Det var på den store løpeturen Toten rundt sammen med Karianne at det skjedde; jeg fyrte av en snotrocket. Dette var en kunst som var meg helt ukjent før løpingen tok meg, og som det var litt strev å lære seg, men som jeg nå behersker til ytterste perfeksjon. Vel, for stakkars Karianne kom dette nyinnøvde trikset som et sjokk, og fikk henne til å mimre over et nært familiemedlem med forholdsvis dårlig folkeskikk. Mitt svar var bare å trekke på skuldrene og si: Hvis du har tenkt å gå Birken neste vinter er det bare å se og lære!
Det verste er at jeg har tatt meg selv i å gjøre det hvis nesa renner på vei til jobben om morgenen av ren refleks. Shit, var det noen som så meg nå? I'm a lady, jada!
Og dette er bare begynnelsen. Når jeg tenker meg om er det mye verre enn bare snørr. Jeg har nemlig begynt å banne, både i tankene og rett ut. Særlig under og etter konkurranser og hard trening fyres det av mye kraftsalver - det bare kommer. Det virker som om behovet for å beskrive ting på denne måten er større enn før, men så er det også innimellom ganske store følelser og mye smerte involvert.
Jeg har allerede vært inne på snørr, men blant løpere snakkes det om tiss/bæsj og mage-/tarmfunksjoner med samme grad av interesse som hos en gjeng med 5-åringer. Ingen terskel overhodet.
Noe jeg også har tatt med meg over i det sivile liv. Jeg leder en nasjonal arbeidsgruppe i jobbsammenheng, der vi hadde et heldagsmøte i forrige uke. En time inn i møtet beordrer jeg pause fordi jeg kjente naturens behov trenge på, ergo tissepause; - hvorpå min sjef sier: Adelheid da, det trengte vi ikke vite! Hæ? Er det feil å si også nå, var jo bare ærlig?
Vel, det løste opp stemningen i hvertfall og det varte ut dagen. Voksne folk som har unger må da tåle å høre sånt, mente jeg på...
Før Stockholm halvmarathon ladet vi opp med å mimre om han som skeit i buksa og fullførte på en god tid i Göteborgsvarvet 2008 (om du er interessert i mer info er det bare å google bajs og göteborgsvarvet, men det er på eget ansvar..). Christinas stedatter lurte nemlig på hva man gjør dersom man må på do underveis i et løp - og da fikk hun svar eksemplifisert med klipp fra Youtube.
Gave fra en venninne - til å henge på treningsbagen! Jeg tar hintet... |
Siste punkt: intimsonen har heller ikke lenger den omkretsen den engang hadde. Er født og oppvokst på det forholdsvis sindige indre Østlandet hvor intimsonen er sånn ca. 25 meter. Jeg tror i hvertfall at jeg har dyttet min ned i 15 meter nå.
Noe jeg også fikk bevist i dag hos kiropraktor i dag. Jeg var jo der for å sjekke fotsålene mine, og hadde derfor ikke tatt noen forholdsregler angående valg av underbensklær ol for anledningen. Vel, ca. 5 minutter etter at jeg hadde gått inn døra lå jeg avkledd og blottlagt på en kiropraktorbenk, og ble vridd i alle mulige retninger og grovt tafset på av en ukjent mann...
Sist gang jeg var hos en kiropraktor behøvde jeg knapt ta av meg jakka, så jeg kom forholdsvis uforberedt. Da brøt jeg noen nye grenser og lærte noe nytt i dag også.
Men det var så verdt det. Jeg fikk opptil flere diagnoser, og vi går nå gjennom og gjør forsøk på å rette opp i alle de svake punktene som har gjort at jeg har slitt med alt smårusk, skader og vondter i år. Jeg er veldig optimistisk etter dagens time. Er han faktisk Superchiro? Vi får se..
Fortsettelse følger sikkert: kropp og sammenhengen mellom alt fra innerst til ytterst er utrolig spennende.
Fantastisk, Adelheid! Jeg regner med det var seksjonssjefen som irettesatte deg på sitt milde sørlandsk? LOL!
SvarSlettOaky, bud nr. en: ALLTID boxer når man går til fysio eller kiropraktor!!! Noen ganger slipper man å ta av så mye som en sokk, andre ganger....ja, så blir det strippings sånn som du opplevde i dag. Greit at de folka ser mye rart i løpet av en dag men tanken på å bli tøyd og bøyd til det ugjenkjennelige iført en liten string-truse....NEI TAKK ;-) Silja
SvarSlettHerlig innlegg, vi kjenner oss igjen alle løpere, også gutta :-) Jeg måtte jo ned med buksa for femte gang i dag i forbindelse med behandlking av magesmertene mine - og jeg går altså hos to kvinnelige leger.
SvarSlettAlt det andre er kanskje ikke like ekstemt for en gutt, men det er lett å ta med seg uvanene inn i miljøer der de strengt tatt ikke hører hjemme.
He,he, godt skrevet. Dette med naturlommetørkle lærte jeg av en joggevenninne for noen år siden og må som du gripe meg i det enkelte ganger... Lettvint og greit, men passer nok ikke alltid!
SvarSlettHaha, jeg har mye å lære om løperkulturen skjønner jeg. Bra du skriver om det på godt og vondt!
SvarSlettVet du forresten hvorfor noen løper med neseklype? Er det for å unngå trangen til å fyre av snot rockets? :-)
Hallgerd: det var min nordnorske gruppeleder som viste seg å være en så sart sjel... Hva skjedde forresten med deg på søndag?
SvarSlettSilja: jeg hadde heldigvis ikke stringtruse, DET hadde vært KRISE!
Olav: menn i løpemiljøet har jo ingen grenser har jeg lært: fising og blotting over en lav sko...
Jan Frode: neseklype er sikkert for de med litt mer klasse enn meg, som vil holde det inne...
:o)