I'm on a ride - fast - to where I don't care!

lørdag 26. april 2014

Hviledag - gjesp

Motiv: Nevø griller pølser på bål med tante Gal og tante Grusom
Jeg har bladd meg tilbake i treningsdagboka, og fant ut at jeg ikke har hatt en hviledag siden 10. april. Og da var det fordi jeg hadde pådratt meg en skikkelig kink i nakken, og fant ut at det ville være dumt å utsette det for en styrke- og/eller svømmeøkt. Så da var det jammen på tide med en treningsfri dag, og dette var dagen.

Jeg og Rannveig har tatt toget til Toten for å besøke den mellomste i søsterflokken og nevøen vår. Har grillet pølser på bål, sovet i sola på en stein ute i Skjelbreia, sovet i en stol i sola på en glassveranda, blitt litt solbrent, dratt meg litt på en sofa og gjespet ca. 294 ganger. Jepp, jeg har definitivt hatt hviledag!
Skjelbreia - Vestre Totens drikkevannskilde, og like idyllisk som Oslos drikkevannskilde
Kan ikke huske sist jeg grillet pølse på bål. Note to self: gjør det oftere
I morgen er det igjen på tide å rokke ved selvtilliten til en rekke menn lett angrepet av midtlivskrise (stein, glasshus osv.) med dyr terrengsykkel som tilfeldigvis befinner seg på feil sted i Nordmarka når jeg kommer brasende forbi på min cyclocross. #tjejdeng #mohahahahahaha
Klisjeen om skigarder som ikke varer evig, illustrert

fredag 25. april 2014

Trollmannen fra NIMI!

Jeg har holdt meg unna løpingen i påsken også, men likevel har ikke hælen blitt merkbart mye bedre. Eller rettere sagt, inntil i går kveld (kommer tilbake til det), var det kun ett sted igjen hvor det var ømt/sårt. Det er et sted hvor det bare er bein og bløtvev, så jeg lurer litt på hva som har skjedd der?

Var jo ikke akkurat et velvalgt tidspunkt å oppsøke behandling onsdag i påsken (var hos lege på NIMI). Da er det jo ikke mye som kan gjøres før etter påske. Men denne uka har det heldigvis skjedd litt. Jeg har fått time til MR kjapt på Aleris, så dit skal jeg 2. mai. Der hadde jeg voldsomt flaks. Noen av stedene jeg ringte til var det opptil 8 ukers ventetid på time.

I tillegg fikk jeg komme til han som har laget sålene mine allerede på onsdag - og det var litt av en opplevelse. Da jeg gikk inn på kontoret hans orket jeg ikke sette hælen ned i gulvet når jeg gikk. Når jeg gikk ut igjen etter at han hadde justert sålene mine, kunne jeg gå helt vanlig. Det var helt magisk! Vet ikke om jeg skal kalle ham Jesus eller Gandalf, men det føltes som et mirakel hadde skjedd.

Vel, men det varte ikke så lenge. For i går kveld var jeg i Grefsenkleiva sammen med henne jeg skal være instruktør sammen med der, og sjekket ut treningsmulighetene i området. Det var i grunnen både hyggelig og positivt. Det er utrolig mange morsomme ting vi kan finne på der, så jeg kan love at det blir både hardt, forhåpentligvis gøy og kanskje litt møkkete (men det er jo trening uten tak). Men det ble jo litt løping (for første gang på lenge), og da fikk jeg tilbake vondter i hælen som jeg trodde jeg hadde kvittet meg med.

Så da var det rett tilbake til Gandalf på NIMI i dag for nye justeringer. Virkningen var ikke riktig like mirakuløs denne gangen, men det hjalp helt klart. Så nå skal jeg bare la irritasjonen roe seg fram til tirsdag, hvor TUT-treningene begynner. Jeg velger å være positiv, og ha tro på de magiske sålene.
Syklet innom SRM i påsken for å snakke med kjente, og da ble jeg knipset. Så her er mitt første skikkelige syklistbilde. Konklusjon: sykkelhjelm er ikke flatterende... (Foto: Synøve Brox)
Har trent bra i påsken, og syklet en del. Så mye faktisk at lårene har blitt litt overtrente. Var på en spinningtime onsdag morgen, og da kjentes det ut som om noen hadde helt to liter kefir i hvert av lårene mine. Greide nesten ikke tråkke rundt. Så det var ingen kvalitetsøkt akkurat.

Selv om jeg nå har resignert og innsett at vårsesongen er kjørt for min del, og har lært meg å være tålmodig på bakgrunn av tidligere erfaringer, så savner jeg løpingen. Så selv om jeg fikk litt vondt, var det deilig å få løpt noen kilometer i går.

Futt'n Fart Running Team har for øvrig gått fra å være én utøver og ett crewmedlem til å bli to utøvere de siste månedene. Futt har begynt å løpe. Det er veldig gøy, og samtidig veldig synd at det sammenfaller med at jeg ikke kan løpe. Hun har løpt på noen av mine gamle jaktmarker i påsken (etter tips fra meg), og har kunnet fortelle om fantastiske løpeturer i strålende vær. Blir nesten kvalm av misunnelse.
Men gleder meg også veldig til vi kan legge ut på turer sammen. For uansett hva det er som feiler hælen min, så varer det trolig ikke til evig tid (kryss fingrene). Og inntil det vender har jeg heldigvis en stilig sykkel jeg kan sykle på.

Vel, i morgen er det Sentrumsløpet. Nok en gang uten meg på startstreken, dessverre. I år kan jeg heller ikke komme ned å heie, for jeg er bortreist. Men regner med at dere greier å løpe uten at jeg er der. Lykke til alle som skal løpe!

torsdag 17. april 2014

Det beste i livet er gratis, og det verste er j... dyrt!

Bjørka er i ferd med å sprette i Oslo - våren er her...
Bakgrunnen for overskriften er kort oppsummert slik: Har tatt en stor bit av det sure eplet og vært hos en lege på NIMI. Det kostet 1300 spenn for 20 minutter - og det stopper ikke der. For det kommer til å bli flere besøk, ikke bare hos legen men hos ortopediingeniør, Aleris m.m. Kommer tilbake til det.
Studentidretten er stengt fram til mandag. Men så fikk jeg tips av søsteren min om at det er gratis å trene på Sats for alle i hele påsken. Yes! No strings attached, annet enn at man må oppgi kontaktinfo - og sikkert kommer til å bli spammet med info i etterkant. Men verdt det. Har trent styrke på Storo i dag, og står på venteliste på spinningtime samme sted i morgen. For man kan også melde seg på saltimer. Gullstjerne til Sats, selv om dere ikke får et nytt medlem. Tilbudet jeg har i Studentidretten er altfor bra.
Etter dagens trening på et tomt Storosenter traff jeg denne våte og frosne typen som hadde søkt ly for regner under et bord på McDonalds. Smart.Og han var tydeligvis lei drittværet, for han flyttet seg ikke selv om jeg sto rett ved siden av. Men nå kommer sola tilbake igjen, heldigvis. I dag var det nitrist.
Jeg har jobbet de to første dagene av påsken, men i går var det endelig påskeferie. Det startet med et brak med et dyrt besøk på NIMI og to treningsøkter på én dag. Jiiiihaaaaaaaa!
Ble enig med kiropraktoren min om at jeg skulle ta en tur til en lege. Han mente med det fastlegen, men for det første var det lenge til det var en ledig time hos henne og for det andre har jeg av erfaring liten tro på fastleger og idrettsskader. Sorry, men sånn er det bare. Men på NIMI kan man få time hos spesialist på dagen, bare man er villig til å åpne lommeboka.

Vel, jeg har jo sjekket en del på nettet angående symptomene mine og egentlig utelukket de vanligste løpeskadene. Tror verken at det er plantar fasciitt, fat pad-syndrome eller betennelse i akilles. Og det var i grunnen samme konklusjon som legen på NIMI kom til, uten at han kunne si noe sikkert om hva annet det kunne være. Men trolig er det noe med hælbeinet. Han mumlet noe om margødem. Uff. Men om det er hælbeinet som har fått seg en smell så er det visstnok trolig raskere å få kontroll på enn plantar fasciitt og/eller hælspore. Jeg har fått henvisning til MR, så får jeg forhåpentligvis svar da. Men de som har prøvd det, vet at ventetiden for slik undersøkelse er kjempelang (mange uker). Så jeg håper inderlig på at det bedrer seg før den tid.
Flere vårobservasjoner fra i går; gullstjerner.
Inntil da må jeg ta en tur til ortopediingeniør og se om jeg kan få noen nye fotsenger som kan lindre symptomene. Jeg må løpe igjen om under to uker, koste hva det koste vil. Og det kommer til å koste.
Legen sa jeg burde gå og stå så lite som mulig framover (slik jeg allerede har gjort). Men det er ikke farlig å løpe, det er bare potensielt smertefullt - og kan forlenge problemet.
Jeg avskriver derfor herved Gøteborgsvarvet for i år. Det er helt urealistisk, men må prøve å være på banen igjen til Chamonix i slutten av juni.

Vond hæl eller ei. Det blir fullt øs på trening i hele påsken. I går svømte jeg på formiddagen og syklet en tur i marka på ettermiddagen. Syklet innom SRM for å hilse på kjente, men mest av alt for at de skulle få en sjanse til å beundre min nye, stilige sykkel. Og det gjorde de alle sammen, så det var jo verdt turen. Slitsom dag, så selv om jeg har fri og kan være oppe så lenge jeg vil, endte jeg opp med å måtte legge meg før klokka ni. Jada, skikkelig crazy...

I dag har jeg vært på Sats for første gang. Nå vet jeg hvordan "vanlige" folk har det på trening. Jeg har jo vært i Studentidrettens beskyttede verden i snart 20 år nå. Men møtet med Sats gikk veldig bra, og det blir nok flere besøk før påsken er over.

Riktig god treningspåske folkens. Kanskje vi sees i marka eller på Sats?

torsdag 10. april 2014

Skiforeningen har trua på meg II - nå har de jammen ansatt meg også...

Sist jeg brukte denne overskriften var det jo stor suksess. Jeg fikk min første bloggpris og greier. Så jeg prøver meg igjen nå som det passet så godt. Får håpe at Skiforeningen treffer litt bedre denne gangen enn da de satte meg i pulje 5 i Holmenkollmarsjen...
Nevnte i siste innlegg at jeg har fått meg en ekstrajobb. Og det er i Skiforeningen. I 8 uker etter påske (start uke 18) skal jeg være instruktør for Trening uten tak. Jeg gleder meg!
Er å finne i Grefsenkleiva hver tirsdag og torsdag fra kl. 19 (onsdager finner du meg på Sognsvann på SRM). Tirsdager er det kondisjonstrening og torsdager er det styrke, spenst og hurtighet som står på programmet. Til høsten er det nye 8 uker med blodgym sammen med meg på samme sted.
Uniform har jeg også fått
Grefsenkleiva er nytt av året, så jeg er veldig spent på hvor mange som ønsker å trene derfra. Får håpe det kommer noen i hvertfall. Det er bare å slenge seg med! Øktene er for alle, uansett nivå. Akkurat dette er veldig viktig for meg å understreke - og grunnen til at jeg har lyst til å gjøre dette. Jeg lover at alle skal få slite - tilpasset eget nivå. Så skal jeg gjøre mitt beste for at deltakerne også skal ha det gøy samtidig som de (og sikkert også jeg) sliter. Mitt personlige mål er selvsagt å misjonere for at slit er gøy og smerte er godt. Så får vi se etter hvert om jeg greier å frelse noen til sekten min.

Første tirsdag i perioden er det forresten gratis prøvetime.

Dette blir en kjempeutfordring. Travelt blir det også framover. Men jeg gleder meg veldig.
På grunn av dette har alt annet måtte vike for at hælen skal bli bra. Vårens konkurranseplaner har kommet i andre rekke. Dette er viktigst nå.

Det går framover med hælen, men sakte. Etter besøket hos kiropraktoren i forrige uke begynte smertene å flytte seg, og det gikk over fra smerte til mildt ubehag. Det var veldig lovende. Den stive ankelen var tydeligvis en del av problemet. Nå er jeg nede på mild kribling om jeg kjenner ekstra godt etter.

Foruten at jeg løp litt (og det gikk bra) på instruktørkvelden for TUT-instruktører på tirsdag, har jeg latt løpeskoene ligge helt. Og jeg det skal de få fortsette med noen dager til. I tillegg så går jeg med ekstra hælinnlegg i skoene og sover med Strassburgsokk om natten. Her er det full innsats for å bli bra. 
Sånn fungerer altså en Strassburgsokk
Har forresten funnet ut hva jeg tror er roten til hælproblemene. Tror det er all stakingen på rulleski i fjor som startet irritasjonen. Blir mye statisk vekt på hælen da. Det var ei rulleskiøkt som fikk det til å blusse opp igjen i jula, og en skitur som satte det i gang igjen nå i slutten av februar. Så rulleskiene skal få ligge i boden en god stund framover.

søndag 6. april 2014

Check out my new ride!

Dette blå lynet er det dyreste jeg eier etter leiligheten. For de pengene var det jammen godt den har så fin farge. Både den billigere utgaven og karbonmodellen er gråsvarte.

Ny sykkel har altså kommet i hus. Jeg må jo ha sykkel siden jeg har meldt meg på triatlonkonkurranse. Planen var egentlig å vente til nærmere sommeren og feriepengene. Men siden jeg nå har måttet ta en liten løpepause for å få orden på hælen, var det greit å få et annet treningsalternativ på plass raskt. Så på onsdag plukket jeg den ut, og på fredag hentet jeg den den hjem. Så var det rett ut i Maridalen for å spre nysykkellukta og vise den fram til de andre som ferdes der.

Jeg har kjøpt meg en cyclocross. Det har jeg hatt lyst på siden jeg fant ut at de fantes for et par år siden. Jeg har ikke råd til én sykkel for ethvert underlag, så en cyclocross som kan brukes på det fleste underlag er helt perfekt. Derfor gikk jeg for det, og investerte i en skikkelig bra en (dog ikke i karbon). Heller en skikkelig bra enn flere halvbra sykler. Har bare plass til én sykkel i boden min også. Så skal jeg har flere, må jeg flytte…
Har søkt litt på nettet, og det var Oslo sportslager som hadde flest modeller liggende ute, så da gikk jeg dit. Det angrer jeg ikke på, selv om det sikkert finnes mer spesialiserte sykkelbutikker i denne byen med stort utvalg. Jeg har fått fantastisk hjelp av en kjempehyggelig fyr som tok seg god tid til meg både onsdag og fredag, og hjalp med alt jeg trengte og alle spørsmål jeg hadde. Da jeg kom rett før stengetid på onsdag (hadde litt dårlig samvittighet for at jeg kom med en så stor bestilling så sent på dagen), så det ut som om han ble skikkelig glad da jeg sa: Jeg har lyst på en cyclocross, jeg.
Når man først skal skilles ad med så mye penger, føles det bra å ha fått så bra oppfølging.
Flasker som matcher.
Og sko som matcher. Siden det er triatlon som er målet, har jeg valgt landeveissko.
Ikke bare har han hjulpet meg gjennom prøving av omtrent alle landeveisskoene de hadde på lager, han passet også på at alt utstyret matchet. Jeg har jo hørt at syklister er jålete, og det er tydeligvis sant. Selv er jeg mest opptatt av tingenes funksjon, ikke utseende. Selv om det selvsagt var et pluss at sykkelen er blå. Men det har blant annet blitt passet på at jeg valgte riktig farge på flaskeholdere, og så endte det opp med at jeg fikk med flasker som matchet også. Siden jeg var troende til å bare bruke noen jeg hadde (som kanskje ikke matchet). Det ville jo ødelagt helhetsinntrykket. Godt det finnes sykkelstylister som passer på uinnvidde løpeslasker som meg. Jeg har mye å lære...
Hjelmen og sykkelutstyret var bra. Svømmebrillene var crap.
På toppen av alle tusenlappene jeg har lagt igjen i to omganger på Oslo sportslager, gikk jeg rett hjem på onsdag og la inn en stor bestilling på Wiggle. Pakken kom allerede på fredag. Så nå har jeg det jeg trenger for å komme i gang, blant annet pumpe og hjelm som matcher sykkelen (jeg lærer fort). Jammen er det dyrt når man skal starte med noe nytt - og trenger alt av klær og utstyr. Men fy så gøy det er med skikkelig utstyr også. Det er først de siste årene jeg har hatt skikkelig sportsutstyr - det var aldri noe mine foreldre prioriterte til sine barn, i det hele tatt. Så jeg tar det ikke for gitt, og føler meg veldig privilegert som kan unne meg det nå. Det er så klart en prioriteringssak, men jeg velger å bruke penger på det som gir mest livskvalitet for meg.
Illustrasjon på denne husholdningens økonomiske prioriteringer.
Hvor bra sykkelen er, fikk jeg testet i dag, da jeg syklet opp til Bjørnholt på gjørmete og til dels snødekte veier. Tar bare korte turer nå i starten, for det er noen deler av kroppen som trenger litt tilvenning til dette...
På veien opp plukket jeg lett ryggen til mann etter mann på mtb. Vel, de fleste godtok ikke å få tjejdeng, så på ett tidspunkt hadde jeg ganske mange på halen. Men etter hver forsvant de én etter én. De er sikkert både sterkere og mye bedre syklister enn meg, men min sykkel ruller bedre. Dagens beste var da jeg kom bak fire stykker og ropte "pling, pling" for at de skulle slippe meg forbi. Den ene av dem, iført Ryedrakt, sa med et glis da jeg passerte; "Råsyklist". Made my day! Lo godt av den resten av turen. Og dette var bare første turen. Dette kommer til å bli gøy når jeg får kjørt inn mer krutt i beina.
Noen av dem jeg passerte på vei opp
 
Møkkete sykkel
Møkkete bein
Møkkete rumpe
Var mye å vaske da jeg kom hjem.
Godt jeg har skaffet meg en (veldig spennende) ekstrajobb for bedre å kunne understøtte mine dyre vaner. Mer om det kommer i et eget innlegg.

torsdag 3. april 2014

Forsetter for april - helomvending

Var ganske så kjepphøy og trodde ved forrige månedsskifte at jeg jeg skulle bruke månedene framover til å trappe opp løpetreningen. Men dengang ei...
Fra Grefsenkollen på lørdag
Forsettene for mars var å øke de intensive løpeøktene og komme i gang ved svømmetrening. Av de to tingene trodde jeg svømmeforsettet skulle bli vanskeligst å overholde. Men igjen, dengang ei...
Etter Gratiskilometer ble det 14 dager med løpefri og en Voltarenkur, og det var i grunnen ikke annet å gjøre enn å grave fram badedrakten som lå gjemt innerst i en skuff og sette i gang.

Heldigvis så har det skjedd ting på svømmeøktene som har økt motivasjonen. Når ukjente mennesker spør meg om teknikktips for eksempel, kjenner man jo litt ekstra på "god i gym"-følelsen. La meg si det sånn, jeg var verken en god svømmer da jeg var aktiv og var definitivt aldri god i gym da jeg gikk på skolen. Så når man i en alder av 38 år virkelig føler at man får det til, og ofte er den som får til ting best/tar ting raskest på gruppetimer, kurs og likende, blir det til at man føler litt ekstra på go'følelsen. Så svømmeøktene har vært bra for selvtilliten. Og det er aldri for sent å bli god i gym - om noen lurer på det. 

Jeg har oppdaget en fare ved å ta skadeavbrekk også. Paradoksalt er det fare for å bli overtrent... Jeg var veldig sliten i kroppen før helga som var, så det passet godt at nevøen min kom på besøk i helga etterfulgt av to dager med jobbseminar utenbys. Så har kroppen fått litt hvile.
For det har blitt mange korte intensive økter de siste par ukene; kettlebell, spinning eller styrke. Men ingen rolige lange økter. Slikt blir man sliten av.
Solastranden på mandag - jeg måtte bare løpe.
Så til resultatet av de to ukene med løpepause: hælen er verre enn noensinne! Hvordan er det mulig?
Jeg har kjent underveis at det ikke har blitt helt, helt bra. Men samtidig har jeg tenkt at jeg også kjenner ekstra, ekstra, ekstra godt etter hele tiden.
På lørdag som var tok jeg med meg nevøen min og ruslet opp til Grefsenkollen, og det var nok. Jeg begynte å kjenne det underveis. Dagen etter var det litt bedre igjen, så jeg tok en liten testjogg i Maridalen. Deretter løp jeg en kort tur på Solastranden på mandag. Det var jo ikke mulig å gjøre noe annet. Sola skinte fra blå himmel, og jeg hadde med treningstøy. Men konklusjonen etter de to korte turene er at dette er verre enn jeg har trodd. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre videre. Synes ikke det oppfører seg helt som klassisk plantar fasciitis lenger heller. Så nå har jeg fått proffene på banen og har vært hos kiropraktor. Han fant litt av hvert, så det var en tøff time. Får se om det skjer noe i løpet av dagene som kommer.
 
 

Æsj altså. Siden løpepause bare gjorde vondt verre, lurer jeg nå på om jeg bare skal begynne å løpe igjen og se om det blir bedre. Det ble jo det i vinter. Det var skigåingen som gjorde at det blusset opp igjen. Men jeg tror nok at jeg fortsetter uten løping til påske. Er påmeldt Gøteborgsvarvet 17. mai for svingene. Har det travelt. Det blir ingen god opplevelse uten trening i forkant.

Men, noe positivt er det også. Jeg skal hente ny sykkel i morgen. Og den er NYDELIG! Mer om det når jeg får den i hus.
Er den ikke vakker? Gleder meg vilt til å hente den i morgen.
Så forsettene for april er i prioritert rekkefølge:
  1. Få orden på hælen
  2. Bli en racer i svømmebassenget
  3. Sykle mil etter mil i marka (gjerne med sola i ansiktet)
  4. Begynne å løpetrene skikkelig igjen (egentlig er vel det nr. 1, men får prøve å være tålmodig her)
Related Posts with Thumbnails