Ukas nye raffe outfits

Det var virkelig på høy tid, men endelig på torsdag fikk jeg ordnet meg våtdrakt. Intersport Hammersborg har kjørt supertilbud på 2XU-drakter de to siste torsdagene. Men mellom to jobber, møter, trening og sommerfester begge torsdagene, var det jammen ikke lett å få det til. Så jeg måtte ta meg fri fra jobben for å dra ned i byen og ordne det midt på dagen.

Er helt klart det mest sexy plagget jeg noensinne har tredd på meg i et prøverom. Regner med at dere skjønner ironi?! For et slit å få på - og så utrolig klamt det ble inne i den drakten. Måtte be en annen kunde om hjelp for å få dratt opp glidelåsen bak.

Det var flere der i samme ærend, så jeg skjønte lite da de spratt ut av prøverommet bare et par minutter etter at de hadde gått inn, med drakta på. Mens jeg sleit og vrikket meg inn mens jeg uffet og okket meg. Fikk forklaringen av ekspeditøren. For visstnok er de enkleste og billigste draktene lette å få på, mens de mer avanserte kan ta 15-20 minutter å få på. Heldigvis brukte ikke jeg 20 minutter, men det var sikkert fordi jeg ikke valgte den minste størrelsen jeg kunne valgt. Jeg var midt mellom to størrelser, og valgte den største. Tror det er det smarteste, så jeg slipper å begynne å ringe på hos naboen eller spørre forbipasserende om hjelp hver gang jeg skal ut å svømme.

Men nå er dere i hvertfall advart, for jeg blir snart å se plaskende rundt iført neopren i et vann eller elv her i byen. Går kjempefint å svømme i elva rett nedenfor her jeg bor, så det må jeg få testet i løpet av helga.

Ukens pakke fra Wiggle. det har blitt en del av dem i det siste...

Apropos nye raffe outfits, så fikk jeg også en stor eske i posten fra Wiggle på fredag, full av sykkelstæsj. Blant annet mer klær. Prøver så godt jeg kan å lære meg å bli en jålete syklist, så jeg måtte ha noen fine nye trøyer og briller.

Fornøyd, iført ny trøye før dagens sykkeltur.

Sånn ellers, så har jeg bidratt til at nok en person gjør byen utrygg på rulleski. Fredag kveld ble tilbrakt på Låkeberget med å lære Marianne å bremse og svinge. Hun kastet seg ut i det uten frykt, og fikset det meg en gang. Så dette kommer til å gå bra. Nok en person vunnet over i rulleski er ikke så farlig som folk tror-klubben.

I dag var planen å sykle en lett tur på fire mil, men endte opp med nesten sju. Og dersom jeg løper så langt som jeg har tenkt i morgen, ender jeg opp med over 60 km løping denne uka. Var det noen som sa skippertak? Vel, enn så lenge så har det gått bra. Bare to uker igjen til konkurransen i Chamonix i dag, så det er bare tiden og veien.

Sommeren 2013 - jevn progresjon og framgang

Også har jeg hatt veldig gøy!

Resultatet av rulleskitrening på vått føre uten skjermer på skia (har satt på det nå...)

Jeg var hos kiropraktoren min på mandag. Har et stadig tilbakevendende problem med ribbein som hopper ut av posisjon øverst i ryggen, og som jeg må få trykket på plass igjen. Denne gangen måtte han bruke all sin kraft og kroppsvekt før han fikk det på plass - og det var vondt, vondt, vondt. Etter timen følte jeg meg ikke bra, og gikk rett hjem og la meg - våknet et par timer etter med migrene. Så der utgikk nok en planlagt intervalltrening.
Uansett, jeg skriver ikke dette for å syte. For; akkurat som jeg føler på det selv, så ga kiropraktoren klart uttrykk for, helt uoppfordret, at han aldri har sett kroppen min så bra som nå - dvs. fri for spenninger, irritasjoner, infeksjoner og andre grimme ting.
Eksempelvis har leggene fått skikkelig juling i det siste med all motbakkeløpingen, likevel gikk det nå an å massere dem ganske hardt uten at det var særlig vondt. Normalen for meg har vært at jeg begynner å skrike bare noen så vidt tar på leggene mine. Så hva skjedde?
Jeg har gått jevnlig til kiropraktoren siden jeg haltet i mål på Oslo maraton i 2010, altså i tre år. Så han har vært med på alle nedturene - men nå både tror og håper jeg at det har snudd, og at det er noen oppturer i vente.

Synes jeg har fått ganske bra uttelling for treningen jeg har lagt ned denne sommeren, og mest synlig tidsmessig har det vært på rulleski.

Har en fast runde i Maridalen jeg har gått en rekke ganger nå, og på den runden har jeg perset omtrent hver gang jeg har gått! Og jeg har bare gått rolige turer.
Da jeg kom hjem fra Østerrike følte jeg meg sliten da jeg gikk den første turen, og trodde jeg for første gang jeg skulle gå mye saktere enn turen før. Men neida; jammen perset jeg ikke igjen. Er det mulig? Om jeg tar i litt mer burde jeg greie de 18 km på under 75 minutt veldig snart. Men nå må skiene legges litt på hylla fram til Oslo maraton, og jeg må prioritere løpingen.

Maridalsrunden

Her er framgangen i tall, 18 km rulleski i Maridalen:
10. juni: 1.26.27 (men jeg glemte å sette på klokka igjen etter pause, så mangler over én km og det kan derfor legges til minst fem minutter på tiden)
18. juni: 1.30.53
24. juni: 1.29.18
28. juni: 1.31.52 (glemte å pause klokka - for mye skravlings?...)
7. juli: 1.25.28
16. juli: 1.24.17
26. juli: 1.22.17 (staket absolutt hele veien)
5. august: 1.18.33
9. august: 1.18.32 (med nevø) 
13. august: 1.17.26
25. august: 1.16.45

Forrige onsdag var jeg tilbake på Sognsvann for å løpe SRM. Planen var å kjøre tre runder kontrollert, dvs. jevn femmerfart (12 km/t) og kanskje øke litt på sisterunden. Dersom jeg gjennomførte, ville det bli min første trerunder siden 2010. Men jeg var litt i tvil før start; slitne bein etter ferie og intervalltrening med OSI, trøtt, sterke "kvinneplager" og ikke-kvinneplagerelatert mageknip. Skikkelig elendig dag altså.
 Mageknipet ga seg heldigvis når jeg løp, men kom tilbake så fort jeg sto i ro. Liksom ingen ende på elendigheten. Men på tross av det løp jeg som ei klokke hele veien, og greide å holde meg til planen (gikk litt for fort ut så klart, men det gjør jeg jo alltid). Løp litt fortere enn tenkt, og økte nok ikke på sisterunden - men hata ikke på noe tidspunkt.
Tiden ble bedre enn min eneste trerunder i 2010, men langt unna pers. Så var jeg også langt unna den intensiteten og hatingen som lå bak persen jeg har.

Det er uansett kult å kunne slå meg selv igjen. Om det fortsatt er et stykke fram til Adelheid anno 2009, så har jeg slått tidene mine fra i fjor på St. Hansgaloppen, Øyaløpene, SRM osv. Så det går framover.
Denne onsdagen planlegger jeg en ny trerunder på SRM, og satser på at det går litt fortere enn sist onsdag.

Den tunge pusten og slimingen har også blitt bedre etter at jeg kom ned i lavlandet.
På lørdag skal jeg også begynne å konkurrere igjen. Har meldt meg på Skiløpet, og skal endelig få en pers på 5 km. Har aldri løpt 5 km før, så denne gangen blir det pers uansett. Je!...

Rollergirls i Maridalen

 Endelig hadde noen av oss husket kamera, slik at vi fikk foreviget Da Rollergirls. (foto: Silja S. A. - tatt av en shanghaiet Ryesyklist)

Den planlagte langturen min i går kveld utgikk dessverre med høye kneløft. For natt til mandag våknet jeg med et skrik, bokstavelig talt, av en enorm krampe bak på høyre legg. Jeg hylte så høyt at jeg hørte at de våknet i leiligheten over meg. Men ikke noe politi kom på døra, heldigvis. Har uansett ikke dårlig samvittighet for at jeg vekte dem, for de hadde høylytt nachspiel i helga.

Jeg måtte krabbe inn på badet morgenen etter, og det tok lang tid før jeg greide å trå på foten. Synderen er trolig dehydrering. Kjente at jeg var veldig dehydrert etter lørdagen og manglet salt/mineraler i kroppen, og da hjalp det sikkert ikke med ytterligere to treningsøkter på søndag (lang tur på rulleski og styrke).

Ja, man blir faktisk så blid av å gå på rulleski - om noen skulle lure på det (foto: Silja S. A.)

Det er forsatt så vondt at jeg kjenner det bare ved å stryke lett over huden bak på leggen. Men den avtalte rulleskituren med Silja i dag forløp uten problemer, for meg i hvertfall... Takk for nok en fin tur - satser på at det blir mange, mange flere.
Målet mitt for sommeren, som er å stake alle de 18 km fram og tilbake i Maridalen, er innen snarlig rekkevidde. Stas å merke framgang fra treningsøkt til treningsøkt.

Håper leggen er bedre i morgen, for nå venter SRM, Hovedøya rundt og Mærraøllen - og jeg akter ikke å gå glipp av noe som helst...

Måloppnåelse på rulleski

Nye rulleskisko

Det store målet med å gå på rulleskikurs var at jeg skulle tørre å stå ned bakken fra Låkeberget inne i Maridalen. I dag ble målet nådd, og det var slettes ikke noe problem. Sa hun så kjekt...

Men jeg synes nesten jeg har bedre kontroll i nedoverbakkene på rulleski enn på vanlige ski. Mulig jeg skal få bite i meg den setningen, men enn så lenge veldig tøff i trynet her altså.

Jeg og Silja (aka Rollergirls) har gått hele Maridalen på rulleski i dag, fra Brekke inn til Skar og tilbake igjen. Så det ble 18 km på rulleski på meg. Det må jo være greit nok som min første skikkelige tur. Glemte å ta bilde av oss, men det får bli neste gang. Verden må jo få se hvor kule vi er.

Turen gikk riktig så bra. Fint vær og ingen fall. Jeg staket det meste av veien. Synes fortsatt diagonalgang på rulleski er knotete, men har heller ingen planer om å gjøre det ærlig mye (sparer det til vinteren). Silja har derimot veldig teken på det. Dobbelttak med fraspark går bedre, så jeg bruker heller det opp bakkene.

Men målet nå er helt klart å greie å stake meg gjennom hele Maridalen innen ferien er omme. Høyt mål, men jeg tror det er helt innen rekkevidde. La Marit Bjørgen-musklene komme til meg...

Hadde et ærend nede i sentrum i dag, og når jeg først var der var veien kort til Oslo sportslager. Det ble et par rulleskisko. Men jeg kan si etter dagens tur at det var vel verdt pengene, ingen klamme føtter i dag.
Med det er kroken satt på lommeboka hva angår investeringer i sportsutstyr for en stund, for det har tatt litt av i det siste. Siden treningsmotivasjonen er så voldsomt høy er den økonomiske investeringsviljen også veldig høy. Så det er på tide å bremse litt.

Eneste skade etter turen er en vannblemme på venstre tommel - det kan jeg leve med.

Fra nå er det skisesong hele året for min del. Takk for turen, Silja - håper det er den første av mange.

Fullført rulleskikurs

Den jevne reaksjonen på at jeg har gått til anskaffelse av rulleski har stort sett vært av typen:
Hæ, hvordan tør du det? Det høres farlig ut? Det skal i hvertfall aldri jeg gjøre? Herregud, du kommer til å slå deg fordervet. Og mer innen samme kategori.

Jeg kan vel til en viss grad skjønne reaksjonen, særlig tatt i betraktning vinterens fallestunts på langrennski med påfølgende sykemelding. Jeg har også hatt noe av den samme reaksjonen når jeg før så folk på rulleski, og har nok tenkt at: Det der, det der får jeg aldri til eller det der vil jeg aldri tørre.
Men det var den gamle Adelheid. Den nye versjonen av undertegnede prøver i stedet å følge Pippis filosofi: Det har jeg aldri gjort, så det kan jeg sikkert!

Og når det kom til rulleski viste det seg å stemme. Jeg hadde også vett nok til å innse at jeg burde ta et kurs før jeg satte i gang, så jeg bestilte kurs før jeg gikk til innkjøp av ski. Og jeg kan avsløre med en gang, det kurset har vært verdt hver krone...

Opprinnelig plan var å gå på kurs med Skiforeningen, men det eneste kurset som passet for meg (var jo uaktuelt å ta et kurs som kolliderte med SRM), var fullt. Så jeg hadde måttet vente til høsten. Men etter et lite googlesøk fant jeg ut at Learn2ski holdt kurs på Fornebu. Det var én kurskveld mindre enn Skiforeningen, men jeg fikk det jeg trengte for å tørre å begi meg ut i litt småkupert terreng på to kvelder, jeg.

Før første kursdag hadde jeg bare vært ute en liten tur og testet på egenhånd og var ganske krøkkete og skjelven i knea. Før første kursdag var over sto jeg både ned bakker i full fart og hadde lært å bremse. Det var fra 0 til 200 på 80 minutter, og jeg følte meg veldig trygg på rulleski allerede etter en kurskveld. Selvsagt er det individuelt hva man får ut av et kurs, og hvor mye man føler man mestrer rulleskiene. Men for meg var det full fart med en gang.

Kurskveld to gjentok vi det vi lærte første gang, pluss fikk testet å kjøre ut av veien og løpe på gresset. Slik man jo risikerer å måtte dersom noe skjer - det er jo ganske lang bremselengde på dette framkomstmiddelet.

Vi kjørte ned enda verre bakker enn sist, bremset, gikk diagonalgang, svingte i alle retninger m.m.
Etter kursdag to føler jeg meg virkelig klar for alle utfordringer Maridalen kan by på (famous last words...).
Jeg gjorde også unna mitt første fall på kurset i går. Utførte en rulleskiklassiker: Obs, disse skia ruller visst ikke bakover, så da gjør kroppen det i stedet. Men det skjedde mens jeg sto stille, og det eneste som tok skade var stoltheten (men den er jo uansett uopprettelig skadet).

Så; rulleski kan anbefales - så langt har jeg syntes det har vært skikkelig gøy i hvertfall. Og rulleskikurset kan jeg ikke få rost nok. Kjempeflink instruktør, veldig hyggelige medrulleskielever samt at Fornebu er et kjempefint område å starte og gå på rulleski.

Jeg og Silja var ute og testet litt i Maridalen forrige fredag, og jeg kan skrive under på at det er flere som er ivrige. Silja ville nemlig ha med meg på å kjøpe skøyteski med en gang også. Men nå må vi roe oss ned litt her, ellers blir det deltakelse i Luksusfellen på meg. Men jeg sier ikke aldri, det har jeg sluttet med.

Så til slutt: hvorfor har jeg egentlig kjøpt med rulleski?
Jo, for det første så har jeg klok av skade, helt bokstavelig talt, innsett at jeg bør ha en plan B når det kommer til kondisjonstrening, siden jeg har vært så plaget at små og store skader. Og ski er jo gøy. Dessuten, hvis jeg skal gå flere skirenn kommende vinter, bør jeg trene litt mer spesifikt til det. Det er for sent å starte skisesongen to uker før man skal gå renn. Prosjekt "Marit Bjørgen"-muskler til vintern er herved igangsatt...

Danger! Danger!

Det tegner til å bli texastilstander i Maridalen i sommer; sarte og tandre vesener bør holde seg unna!

Nå er dere i hvertfall advart...