|
Røde var årene som gikk, blå blir de fem neste |
I dag er en stor, stor merkedag i min mosjonistkarriere; jeg kan nemlig markere at jeg har ført treningsdagbok i fem år. Grunnen til at jeg vet det, er at jeg har logget treningen i en femårsplan, og der fylte jeg ut siste ledige dag i går. Så i dag har jeg fylt ut den første dagen i en
ny femårsplan.
|
Fortid og framtid; blanke ark markerer nye muligheter |
De som kjenner meg, og vet hva jeg jobber med, vet at jeg ikke den største sinka i den digitaliserte tidsalder. Men når det kommer til treningsdagbok har jeg kjørt "old school", og er veldig fornøyd med det. Siden jeg bruker pulsklokke, fører jeg også en treningsdagbok ved å
overføre data fra den til PC'en min. Men det er femårsplanen som er min
bibel.
Så jeg prøver meg på samme konsept i fem år til. Det jeg liker med å føre i en femårsplan er at jeg ser hva jeg drev med samme dag året før. Det er merkelig hvordan ting sammenfaller år for år, forkjølelser f.eks. Også skader, dessverre. Boka har også gjort meg helt forferdelig god,til stor irritasjon for mange, til å huske hvordan været har vært i årene som har gått. Jeg ser nemlig hvordan været har påvirket treningen min, for det gjør det. Eksempelvis husker jeg både hvilke vintre som har vært de kaldeste de siste årene, når det har vært mest snø, om somrene virkelig har vært så ille som folk sier osv. Garantert grusomt irriterende for omgivelsene, men sånn er det. Det står i boka mi, for der er det nemlig felt for å notere hva slags vær det var den dagen.
I tillegg har jeg oversikt over treningsrelaterte og private merkedager, ferier, reiser, dødsfall og andre både spennende, morsomme og tragiske hendelser. Det skjer jo litt på fem år.
At den første boka nå er skrevet ut, er også en påminnelse om hvor for fort tiden går. Uff! Samtidig har det også skjedd mye. Grunnet til at jeg begynte å føre treningsdagbok var at jeg begynte å nærme meg slutten av en større vektreduksjon. Fram til da var det å se at kiloene forsvant, motivasjon nok i seg selv for å trene. Men hvordan holde motivasjonen og fortsette med treningen når vektmålet var nådd?
I første omgang begynte jeg å føre treningsdagbok for å holde fokuset oppe. Da jeg begynte å logge treningen min besto treningsuka stort sett av to spinningøkter og to til tre styrkeøkter. Jeg hadde ingen tanker om at jeg skulle begynne med løping. Men før det hadde gått et år etter at jeg begynte å føre boka, hadde jeg løpt to halvmaraton. Ting skjer, gitt...
Så i stedet for at treningsmengdene gikk ned, slik jeg var redd for, gikk de opp. Og fokuset ble snudd, så det ble mye mer kondisjonstrening og mindre styrketrening. Men jeg har hele veien fortsatt å trene styrke, men ikke like trofast som for fem år siden.
Jeg burde sikkert satt meg ned og telt opp og laget noen statistikker over det som står der, men så mye overflødig tid får jeg trolig aldri...
Boka inneholder mange, mange treningstimer og kilometer tilbakelagt med løpesko, på sykkel eller ski. Den inneholder også noen konkurranser, men ikke så mange som jeg skulle ønsket. Men jeg fikk i hvertfall med meg to maraton, to skirenn og noen halvmaraton, 10 km og andre mindre løp.
Så jeg har selvsagt noen håp og mål for den nye boka; mer av alt unntatt sykdom og skader. I den gamle boka markerte jeg konkurranser med en binders for å markere siden. Håper den neste boka får mange flere binderser, mange, mange flere.
Hva med deg? Logger du treningen din, og i så fall hvordan?