Jakten på et par Adizero Boston

Jeg har fått det for meg at jeg skulle forsøke å løpe neste maraton i et par Adidas Adizero Boston, men det har vist seg lettere sagt enn gjort. De er litt mer sofistikerte i teknologien og har bedre demping enn Marathon 10, og med alle problemene jeg har løpt på meg i det siste, bør jeg satse på gode sko når jeg legger i vei på maraton.

Jeg hadde tak i et par i riktig størrelse i Stockholm (kule og gule var de også), men synes ikke prisen var så mye å skryte av, så jeg tenkte at jeg kunne få dem billigere på nettet eller med en av de mange rabattene mine på en butikk i Oslo. Big mistake!

På Running Warehouse var det utsolgt i min størrelse. Da startet jakten i Oslos sportsbutikker, men det var utsolgt absolutt over alt. Noe sier meg at det løper en del Bostonmodeller i Oslo maraton neste søndag.

Vel, jeg begynte å innse at slaget var tapt. Etter å ha vært en tur innom diverse sportsbutikker i går, dro jeg opp på Idrettshøgskolen for å kalibrere mine nye Mizuno Wave Ronin. Der oppe traff jeg Espen og Bengt, og i forbifarten nevnte jeg Boston-problemet mitt. Espen mente det hadde kommet en ny kolleksjon fra Adidas på RW nå. Vel hjemme sjekket jeg det, men det var en special editon kun for menn. Urettferdig! Kule var de også...

Jaja, bare å innse at slaget var tapt, så jeg la inn en bestilling på to par Adidas Adizero Aegis i stedet.

Hvilket betyr at skopar nr. 15 og 16 (regnet fra jeg begynte å løpe for to år siden) er på vei til meg med FedEx for øyeblikket. Kan noen snart ta tak og ordne en Luksusfelleintervensjon her, eller?

I går ble det bare med noen få runder med kalibrering på NIH, pluss noen stigningsløp for å kjenne litt på å løpe med litt hastighet.
Forresten, siden vi er inne på nye sko. Jeg oppdaget at selgeren jeg hadde en så hyggelig prat med da jeg handlet på Löplabbet sist, var selveste Sindre Buraas som ble norgesmester i terrengløp denne helga; gratulerer!

I dag har jeg løpt en av mine faste ruter i Lillomarka: Solemskogen, lengste vei til Sinober og ned til Kjelsås. Turen til Sinober var veldig slitsom i dag, kroppen var ikke i slaget. Derfor tok jeg en skikkelig rast på Sinober; drakk masse vann, kjøpte meg en kanelbolle og en kopp kaffe. Og da gikk alt så meget bedre. Turen ned til Kjelsås føltes skikkelig bra - og med energien tilbake og sola i ansiktet er det jo lite å klage på. Deilig med en fin dag i marka igjen. Når jeg i tillegg har toppet det med caféliv på Løkka og sushi til middag - en perfekt søndag!