Grønn, hipp og kul; FLEKSITARIANER

Da jeg surfet på nettet her om dagen oppdaget jeg at jeg faller inn under kategori jeg ikke visste fantes på grunn av de grønne nyttårsforsettene mine. Forsettene for 2013 og 2014 innebærer som tidligere nevnt her på bloggen å spise mindre kjøtt og mer vegetarisk. I tillegg til å spise mer bønner og linser til middag, kuttet jeg helt kjøttpålegg i løpet av 2013. Nå spiser jeg kjøtt til middag maks to ganger i uka, og går for økologisk, frittgående osv. så langt det er mulig. Og jammen var det ikke en kategori for sånne som meg; fleksitarianer. Så der har du meg - en vegetarianer som har lov til å jukse litt...

I følge artiklene jeg har lest er fleksitarianisme visstnok den nye trenden, og skulle det stemme - om så bare bittebittelitt, er det jo kjempebra for både dyr, mennesker og kloden vår. Så jeg oppfordrer flere til å være like trendy som jeg nå visstnok har blitt. Bedre samvittighet er godt for sjelen og sunt for kroppen er det også.

Å leve i tråd med årets nyttårsforsett har gått kjempebra så langt. Jeg spiser den ene middagen bedre enn den andre, kroppen kjennes ut som om den har det bra og jeg lurer egentlig bare på hvorfor jeg ikke har gjort dette før.

Dakar Donald... Glemte å ta bilde etter steking. Da var det kun spising vi tenkte på.

Sykt god saus...

Når jeg har spist kjøtt den siste måneden har det bare vært luksus. Da har jeg smelt til med skikkelig seriøs kvalitet. Vilt, Stangekylling og til og med helstekt gårdsand har jeg laget. Det siste var skikkelig smaskens. Utvalget i norske dagligvarebutikker tar seg stadig opp. Det blir mer og mer utvalg av økologisk, vilt osv. Men det kan fortsatt bli bedre, og det er det opp til oss forbrukere å drive fram. Butikkene tilpasser seg vårt forbruk.

Foruten anda er siste måneds nye favorittrett rødbetburgere. Kjempegodt. Var rødt over hele kjøkkenet, men ingenting tok varig skade. Brukte engangshansker da jeg skrelte og skar opp de kokte rødbetene - og det var nok smart. Litt lite gjennomtenkt derimot var det å ha på seg hvit genser under tilberedningen, men var heldigvis ikke det fineste plagget jeg har.

Rødbetburgere klare for steking.

Er det flere aspirerende fleksitarianere der ute? Det er plass til flere i kategorien. God plass her altså!

Om noen har noen spennende/gode/enkle/avanserte bønne- og linseoppskrifter de vil dele, så mottas de med glede og takknemlighet.

Grønne nyttårsforsett for 2014 - all in (i hvertfall nesten)!

Til de som ikke har fått det med seg - hvert år har jeg ett nytt grønt nyttårsforsett.
Jeg våger å påstå at jeg allerede lever forholdsvis miljøvennlig. Men som innbygger i verdens rikeste land er man en turboforbruker, og det er mye som kan skjerpes inn. Målet mitt er å minske karbonavtrykket mitt for hvert år som går, og det er fortsatt mye å ta tak i.

Før jeg kommer til saken, bare en liten digresjon. For hva skjedde med Blekkulf? Jeg hadde nesten glemt ham selv inntil jeg selv ble kalt Blekkulf i høst da jeg ved en festlig anledning kom til å informere (les: misjonere) om at det var både bedre og billigere å kutte ut å kjøpe plastposter på butikken, og heller kjøpe handlenett og  biologisk nedbrytbare avfallsposer på rull. Men det tok jeg som et kjempekompliment. Ikke har jeg barn selv, men jeg bryr meg likevel om hvilken verden de som kommer etter oss skal arve - og jeg oppfordrer alle (særlig dere som har noen skal arve dere) om å bry dere litt mer. For å sitere blekkspruten himself: Bruk hodet - vi har bare én klode!

Jeg har hatt grønne nyttårsforsett noen år nå, og tidligere forsett har vært å kutte ned på strømforbruket, sykle hele året, kutte drastisk ned på bruken av plastposer m.m. Fjorårets forsett var å begynne å spise bønner og linser, og spise det til middag minst én gang i uka. Jeg lever på et karboredusert kosthold (men ikke lavkarbo) og trener mye - så proteiner er viktig. Skal jeg kutte ned på kjøtt, må det byttes ut med andre proteinkilder.

18 % av klimautslippene kommer fra dyreproduksjon. Her kommer vi ikke langt med å skylde på Staten. Vi som forbrukere har skylda for den økende kjøttkonsumpsjonen. Forbrukerne, som er oss, har enorm makt, bare se på det som har skjedd med innholdet av palmeolje i norske matvarer. Forbruket i Norge har blitt redusert med 2/3 i løpet av ett år!  Det er så voldsomt at det har vakt internasjonal oppsikt.

Vel, som dere nå sikkert skjønner - som i fjor, handler årets forsett om å redusere min egen kjøttkonsumpsjon. Jeg kommer ikke til å bli vegetarianer i år heller. Men jeg skal kutte ned enda mer enn jeg allerede har gjort.
For 2014 har jeg mer enn ett forsett, men alle er bare en fortsettelse av ting jeg allerede er i gang med. Jeg skal bare gjøre mer av det og være konsekvent. Så her er årets forsetter:

1. Kjøttfrie dager. Siden jeg skulle lære meg å spise bønner og linser i år har jeg lest flere bøker om emnet. Blant annet leste jeg Yngve Ekerns Kjøttfrie dager, og ble veldig inspirert. Så det er årets største endring. Fra nå kan jeg spise kjøtt maks to - 2 ganger i uka.
Yngve Ekerns prosjekt er at kjøtt kun spises i helgene. Men siden jeg har mest tid til å lage måltider som tar lang tid i helgene, lager jeg nok store porsjoner bønnegryter da. Og om noen lurer, kylling er også kjøtt!
Jeg har stort sett allerede gått helt over til fiskepålegg det siste året. Så den omleggingen er tatt allerede. Men ost er jeg ikke villig til å gi opp helt - så det forblir en last.

2. Når jeg så skal spise kjøtt, skal det være KVALITET! Dyr som har hatt det greit mens de levde. Det er slutt på billig kyllingfilet.
Heldigvis har utvalget av kjøtt fra frittgående dyr og vilt økt i vanlige matbutikker, men det er fortsatt mye å hente. Visste dere f.eks. at pølsemakeren Leiv Vidar ønsket å gå over til å bli 100 % økologiske,og kun bruke økologisk kjøtt i sine pølser. Men at det ikke var mulig siden, det nesten ikke var norsk økologisk kjøtt å oppdrive. Og import av svinekjøtt er det masse restriksjoner på. Trist!

3. Det samme gjelder fisk - så langt det går skal jeg spise fisk som er bærekraftig produsert. Mine dager som scampispiser er over, med mindre det er KRAV-merket. Dyrere, men bedre. Heldigvis synes jeg sei er godt, for det kan man spise så mye man vil av uten å få dårlig samvittighet (billig er det også). Her er en liste over fisk man kan spise med god samvittighet - og hva man skal tenke seg om før man kjøper og spiser.

4. Når det er mulig å velge økologiske produkter, skal jeg gjøre det - konsekvent.

5. Lese på matvarene hvor de kommer fra, og velge så kortreist som mulig der det går. Når valget står mellom løk fra New Zealand og løk fra Toten, velger jeg løk fra Toten. Ikke fordi jeg er patriot, men fordi det betyr minst utslipp.
Samtidig skal man ha i mente at det er noen land i verden som er avhengige av at jeg som rik nordmann kjøper det de produserer. Men det gjør jeg ved å kjøpe ting som ikke dyrkes i nærområdet.

6. Velge svanemerkede og grønt punkt-merkede produkter mv. Og kjøpe elektronikk (som jeg sjelden gjør) som bruker lite strøm (de koster mer, men det sparer man jo inn).

7. Bileier blir jeg ikke før jeg har råd til en Tesla - og det skjer ikke i 2014 (kanskje aldri). Men det lever jeg godt med!

Om noen lurer, dette betyr ikke at kommer til å takke nei og være vrang om jeg blir bedt på middag. Disse reglene gjelder kun i mitt hus. Men til de som måtte komme til meg på middag framover, så er dere herved advart. Tror forresten at jeg skal føye det til lista over forsetter - be flere på middagsbesøk i 2014!

Eksempel på hva som kan ventes ved middagsbesøk hos meg; kikertsuppe. Allerede testet på flere med gode tilbakemeldinger.

Når det er sagt, aksjonen Kjøttfri mandag har begynt å bre om seg - og det kan alle klare. Så jeg oppfordrer selvsagt de som leser dette til å henge seg på det. 

I 2014 skal jeg spise og nyte veldig, veldig bra og god mat, i tillegg skal jeg spare penger samtidig som mitt klimafotavtrykk skal bli mindre. Hey, hey - den gode følelsen av en ekte kindereggopplevelse.

Om du også har lyst til å bli litt grønnere (ja, bli med!), kan du lese få gode tips hos Grønn hverdag. 

Adelheids lille mathjørne

Her er en liten oppdatering på årets grønne nyttårsforsett. Det går fortsatt så det griner faktisk, og nå har jeg satt meg noen nye mål for sommeren. Det består i å fylle opp fryseren til randen med middager i løpet av ferien, sånn at jeg har noe å tære på når det blir travelt ut over høsten.

Tross at det bare er andre dag av ferien, har resultatene begynt å komme.
Til nå i år har jeg testet en god del vegetaroppskrifter med erter, bønner og linser. Jeg skal innrømme at alt ikke har vært like vellykket. Ingenting har vært direkte vondt da, heldigvis. Men det meste har vært veldig godt, og noen retter har jeg laget om igjen og om igjen.

Rosmarinpuré - smaker bedre og mer enn det ser ut som

I dag testet jeg noe nytt, og det var så vellykket at jeg må dele det. Oppskriften består av bare supersunne ingredienser: små hvite bønner (ca. 250 g), hvitløk, god olivenolje (1,5 dl) og rosmarin (både fersk og tørket).
Til de som ikke er så inne i antioksidanter og superfoods kan jeg opplyse om at rosmarin og timian er de urtene som har høyest påvist innhold av helsefremmende innholdsstoffer, som antioksidanter.
Flaks at dette har vært mine favorittkrydder i lang tid da, og brukes i store doser her i huset - og det var før jeg leste om det. Men det har definitivt ikke blitt mindre av det etter at jeg begynte å lese meg opp på temaet mat som medisin.

Er ingen fan av stueplanter, men kan de spises er det greit...

Det jeg gjorde med disse ingrediensene var (etter at de hvite bønnene hadde fått ligge i bløt); å koke bønnene i rikelig vann sammen med litt salt, tre store fedd hvitløk, noen store kvister frisk rosmarin og masse god olivenolje til bønnene var møre. I dag tok det ca. 45 minutter. Men det kommer an på hvor lenge bønnene har fått ligge i bløt og hvor ferske de er. Når de var ferdig kokte fikk de stå å trekke i vannet i 30 minutter til.

Deretter tok jeg bønnene og hvitløken ut av kjelen med en hullsleiv. Moste dem med en stavmikser mens jeg spedde med kokevannet. Så tok jeg et par ferske fedd hvitløk som jeg moste i en morter sammen med litt salt, tørket rosmarin og olivenolje. Dette ble deretter kjørt sammen med bønnene og smakt til med salt og pepper. Og det var det. Supergodt! Kan brukes som pålegg, tilbehør på samme måte som hummus, en egen liten rett sammen med brød og salat pluss, pluss.

Fornøyd med egen innsats som dere skjønner. Dette skal jeg definitivt lage ofte.

Ha alltid et glass i reserve i skapet, for det går fort tomt

Apropos tilbehør, her er et lite tips på tampen. Etter å ha satt følgende på bordet til gjester flere ganger, og skjønt at det ikke er noe alle kjenner til, skal jeg prøve å verve flere av dere til å prøve Ajvar.
Det er en puré laget av paprika og aubergine, og alle grønnsaksbutikker har det. Smaker kjempegodt og kan brukes til alt, på samme måte som ketchup. Bare at det er mye bedre. Løp og kjøp! Finnes både som mild og sterk, men de som er merket sterk er ikke så veldig sterke. Så det er ingenting å være redd for, med mindre du er veldig pinglete når det kommer til sterke smaker.

Bon appétit!

Øyakarusellen 2013 del 1 - Hovedøya rundt

Fra starten (foto: Sharon Broadwell)

Jeg har tatt meg sen ferie, og er derfor i Oslo i hele juli. Hvilket betyr at jeg får med meg alle løpene i Øyakarusellen i år, som i fjor. Ikke noe problem å jobbe gjennom juli når man kan fylle kveldene og helgene med morsomme ting.

Primus SRM-motor Heming Leira har satt på speakerstemmen.

Øyaløpene satt langt inne i år, men etter at jeg og Heming har fått skrevet og sendt søknader til både Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Bymiljøetaten i Oslo kommune, søkt om grunneiers tillatelse og informert Politiet, alt på kortest mulige varsel for alle involverte, har byråkratiet gitt oss de nødvendige tillatelser. Takk til alle etater for svært god og grundig behandling på særdeles kort tid!

Hadde gledet meg til dagens løp, så skuffelsen var påtakelig da jeg kjente det begynte å krible i halsen og tette seg i nesa på tirsdag. Æsj, ass...
Jeg har akkurat gått tilbake til min faste stilling etter å ha hatt et annet engasjement på universitetet i 10 måneder. Selvsagt rakk jeg tilbake akkurat i tide til å rekke å få med meg et forkjølelsesvirus som herjet i gangene. Velkommen tilbake til meg!

Det er jo ikke mange ukene siden forrige forkjølelse, og da var det ikke mange uker siden forrige der igjen. Jeg har de siste par månedene tatt noen grep for å styrke kroppen og immunforsvaret, men det er tydeligvis ikke nok. Så jeg må fortsette eksperimenteringen - og ikke minst; SOVE MER!

Alt skal prøves i kampen for å oppnå et ugjennomtrengelig immunforsvar (godt det er ferie- og skattepenger på konto, for dette koster flesk)

Uansett, jeg løp med forkjølelse på SRM på onsdag og Hovedøya rundt med enda flere symptomer på torsdag. Så da gikk jeg ned for telling i dag, fredag. Sikkert like greit - da må jeg ta det med ro.

Øyeblikk fra onsdagens solskinnsSRM (umulig å holde seg hjemme i slikt vær); Synnøve, Hanne Gro, meg og Heming (foto: Espen Ringom)

Etter mye sykdomsprat og annet, her er en liten rapport fra Hovedøya.
Kjempefint vær og omtrent bare kjentfolk. Hyggelig det, men note to self: snakk mer med de nye ansiktene som ikke har vært med før.

Selv om jeg stadig får høre at folk tror det motsatte, er jeg ganske sjenert og veldig, veldig introvert - og vet derfor hvor tungt det kan være å komme alene og ukjent på arrangement hvor alle kjenner alle (tilsynelatende i hvertfall). I dag kjenner jeg mange i løpemiljøet - og det er grunnet hard og bevisst innsats fra min side. Selv om jeg opplever miljøet som usedvanlig inkluderende, tok det meg noen år å komme dit jeg er nå. Uten Kondisforum, blogger og Facebook (pluss Heming Leira, et sosialt medium i seg selv), hadde jeg heller aldri blitt kjent med så mange som jeg gjør nå. Terskelen blir lavere for å snakke med nye folk på løp, når man har snakket litt med dem på nett før. Sosiale medier, brukt på rette måte, er virkelig gull verdt når man vil bli inn i et nytt miljø.
Uansett, til dere som var nye i går - håper vi ser dere igjen på Langøyene og Gressholmen.

Men det var nok en digresjon - tilbake til Hovedøya. Siden jeg var så forkjølet, og det derfor var utelukket med noen store løpsprestasjoner fra min side, la jeg inn en styrkeøkt etter jobb også før jeg tok båten ut. Pusten kom til å bli tung uansett, så jeg kunne jo like så godt ha skikkelig tunge bein også.

Meg, Frode (med 10 kg reker i bagen) og Trond på vei til start (foto: Espen Ringom)

Jeg kom ut på øya ca. en time før gjennomløpning, og trodde jeg skulle rekke å ligge litt på lading i sola. Men innen jeg fant noen jeg kjente nede på stranda (Espen, Frode og Trond), var de klare for å bevege seg tilbake til startområdet. Tross at det var bare noen dager siden løpet ble annonsert, var taket på 33 deltakere nesten nådd. Tipper derfor at det blir fullt både på Langøyene og Gressholmen rundt, og det er stas.

Avslapning før start (foto: Espen Ringom)

Vi startet med en rolig gjennomløpning av løypa, og da kjentes det ganske greit ut for min del. Løypene på disse løpene går i fantastisk idylliske omgivelser, og på selve løpet skal man jo egentlig ikke orke å nyte det. Så da er det veldig greit med den obligatoriske forhåndsgjennomløpningen, slik at man virkelig får sett seg rundt.

Løypa var litt annerledes i år for å unngå de mest sårbare verneområdene. Dette betydde at vi måtte ned en skikkelig bratt bakke på kronglete sti. Ikke noe for frøken antiterrengløper. Alle påsto i etterkant av løpet at det hadde gått mye greiere ned den bakken på selve løpet enn under gjennomgangen, med unntak av meg... Men jeg bøyer meg for flertallet.

Jeg la meg nesten bakerst ut fra start, og det var vel også omtrent rett. Selv om pulsen ikke var så høy, begynte det å hvese i lungene allerede opp den første bakken. Så da gjaldt det å ikke løpe fortere enn at det forble med hvesing og ikke gikk over til astmatisk hvesing.
Jeg løp forbi noen den første kilometeren, og inn i skogen ved kommandantboligen lå jeg i rett i ryggen på to karer. De ryggene holdt jeg helt til vi skulle ned den fryktede bakken. Da ble de borte for meg, for jeg gikk ned.

Etter bakken er stiene gjennom skogen lettløpte. Så da jeg kom ut på grusveien på det siste strekket, hadde jeg dem begge i sikte foran meg. Maglia Rosa, Kåre Lona var for langt unna til at jeg kunne ta ryggen hans igjen. Men den andre mannen skjønte jeg at jeg skulle kunne greie å løpe inn. Og det gjorde jeg etter bare noen hundre meter, smatt forbi og la ham bak meg. Det som er fint med oppløpet på Hovedøya er at man må opp en liten kneik på før oppløpet, mens oppløpet går i nedoverbakke, så det kan man ta i lange kliv - og det blir jo aldri feil å løpe i mål med lange, spenstige steg.

Jeg sjekket pulsklokka mi i etterkant, og gjennomsnittspulsen har bare ligget noen slag over langturpuls. Slo tiden min fra i fjor med bare fem sekunder, men da var jeg både litt tyngre og i dårligere løpeform enn jeg er nå (sett bort fra en virusinfeksjon i øvre luftveier da). Så om jeg får bukt med forkjølelsen er det håp om litt raskere løping på Langøyene i neste uke.

Team Mærraøl; Knut, Oddvar, John, meg og Frode

Alle rekepartybildene er signert Espen Ringom

Etter løpet var det den tradisjonelle serveringen av reker. Oddvar og John hadde også smuglet med seg øl i sekken, for å ta en siste skippertakstrening til lørdagens Mærraøl, og de var mer enn villige til å dele med meg. Så da ble jeg sittende og nyte kvelden og se båt etter båt kjøre til Vippetangen.

Sommer i Oslo, blir ikke feil det altså...

Flere om løpet pluss masse bilder:
Espen Ringom
Frode Klevstul
Sognsvann rundt medsols

Myllavannet rundt - premiebonanza

Bildebonanza fra løpet finnes her (chronicles.no)

Jeg har de siste årene opparbeidet meg et kjært forhold til Mylla og området rundt Mylla. Her har jeg syklet, gått på ski og en gang har jeg faktisk også løpt fra Mylla til Sognsvann. Dersom jeg noensinne får råd til hytte, vil jeg ha hytte her. Nært Oslo, men likevel midt i naturen og like fint sommer som vinter. Jaja, man kan jo drømme.

Til de som ikke er så kjent så ligger Mylla (som er en liten innsjø) helt nord i Nordmarka der Nordmarka går over til å bli Hadelandsåsen. I Lunner kommune i Oppland fylke, for å være enda mer spesifikk.

Jeg har sett på terminlista at det både arrangeres løp rundt vannet om sommeren og skirenn om vinteren, men grunnet skader og annet har jeg ikke kunnet delta før nå. Løpet er på 12 km, og går rundt vannet på skogsveier og et lite parti med sti som er ganske lettløpt. Småkupert, men ingenting å være redd for.
Et annet problem har også vært å komme seg dit. Jeg har jo ikke bil, og en sjelden gang hadde det vært greit å ha tilgang til en for å komme seg på løp og skirenn i grisgrendte strøk, men ellers har jeg lite bruk for egen bil.

Uansett, etter to ukers mildt press på Frode, ble han med, og jeg fikk endelig mulighet til å delta i Myllavannet rundt. Tidligere i uka så det ut til at det kunne bli mye regn, men heldigvis kom det i løpet av natten.

Da vi kom fram så det ikke ut til at det var noe som skulle skje, men plutselig sto det ei blid dame der som ville ta imot påmelding til løpet. Etter en hyggelig prat med arrangørene, begynte flere deltakere å strømme til - og det var klart at her kom jeg til å kjempe om plassene i bunnen av lista. Marthe Katrine Myhre dukket blant annet opp, og flere andre som så ut som skiløpere. Knut Eraker Hole skulle også delta, og jeg fikk en prat med ham før start. Vi er venner på Facebook, men har aldri snakket med ham i virkeligheten før i dag. Med Knut til stede levnet jeg ikke Frode mye håp om totalseier heller.

Trengsel i startfeltet. Knut E. H. forklarer meg detaljert om den fryktelige kneika på midten. (Foto: Frode)

På startstreken sto en liten gjeng på 23 løpere, vi snakker altså om et veldig lite løp. Jeg havnet raskt nesten bakerst, og der ble jeg i grunnen liggende. I forkant hadde jeg tenkt at jeg skulle prøve å holde femmerfart i snitt, for da ville jeg komme i mål på ca. en time.

Etter 500 meter - fortsatt topp stemning! (Foto: Frode)

Men jeg lurte også veldig på hvordan kroppen ville fungere siden gårsdagens økt ble så mye, mye hardere enn jeg hadde tenkt. Jeg var også veldig dehydrert i går kveld. Jeg hoster også opp mye slim om dagen, en blanding av forkjølelsesetterslep og et kronisk problem. Heldigvis viste det seg at sistnevnte ikke skapte særlig problemer underveis slik det gjorde på Menyløpet forrige søndag.

Precisions rett ut av boksen fikk luftet seg i dag

Derimot var det lite futt i kroppen. Jeg har økt treningsmengden ganske mye den siste måneden, og med gårsdagens sprell på toppen av en allerede tøff uke, ble det tungt. Jeg greide ikke komme opp i puls og lå veldig lavt hele veien, men greide likevel ikke få opp farta. Etter ca. tre kilometer fikk jeg også hold under ribbeina på høyre side som etter hvert spredde seg nedover hele høyre side. Siden jeg ble liggende alene stort sett hele veien ble løpet en mental prøve, og jeg fikk testet ut diverse mestringsmetoder.

Men jeg fikset det! Selv om det var tungt og smertefullt syntes jeg kilometermarkeringene kom veldig raskt etter hverandre, bakkene var slettes ikke så tunge som jeg ble lovet før start, det sto folk i løypa og heiet og jeg prøvde å nyte utsikten og det fine terrenget. Midtveis la en sau seg foran meg og agerte som en brekende hare ca. 500 meter. Det skjer ikke på Oslo maraton!

Ca. to kilometer før mål slapp endelig smertene i magen taket, og jeg kjente motivasjonen komme for å legge inn et ekstra gir og øke farten. Det føles alltid bra å kunne øke farten på slutten av et løp.

Målgang! (Foto: Frode)

Litt tungt i dag, men det var ikke løpets skyld. Og faktisk, tross alt, kom jeg meg rundt på 61 minutter. Det var jo også det som var målet. Over ett kvarter etter Marthe Katrine Myhre, men noe annet var heller ikke å vente. Kan jo prøve å skylde på at det lå en del hyttetomter til salgs i vestenden jeg måtte ta en titt på da jeg løp forbi...
Så alt i alt en god opplevelse. Dette løpet fortjener helt klart mer enn 24 deltakere. Neste år folkens...

Så blid blir man når man får premie - håper det kommer flere igjen... (Foto: Frode)

Siden det var så få deltakere, var det lett å hale i land klasseseieren og få premie. Det var jo bare meg i klassen... Så da dro jeg hjem med både deltakerpremie og premie for klasseseier. Frode tok andreplass i sin klasse. Bilen var derfor søkklastet med premier på hjemreisen.

Premieframsyning (Foto: Frode, tatt av blid arrangørdame)

Myllavannet rundt i andre medier:
Frodes blogg
Kondis
Hadeland

Jeg satser på at dette bare var en dårlig generalprøve for kroppen før St. Hansgaloppen på fredag. Da er det et nytt, og enda mer kjent vann jeg skal løpe rundt, nemlig Maridalsvannet. Gleder meg veldig. Og om jeg greier å holde omtrent samme fart som i dag eller litt bedre, ligger det an til en solid pers fra i fjor også.

Myllavannet rundt var bare ett av dagens prosjekter. Prosjekt nummer to har sin bakgrunn i årets grønne nyttårsforsett og er en gryte med byggryn og bønner. Billig, sunt og godt, men tidkrevende. Jeg har ikke fulgt opp dette nyttårsforsettet her på bloggen på lenge, men kan avsløre at det har gått litt av skaftet i "riktig" retning. Jeg spiser nesten ikke kjøtt lenger, og er i gang med en rekke kostholdseksperimenter om dagen. Men bare så det er sagt: ingen planer om å konvertere til å bli vegetarianer. Skal skrive (aka misjonere) mer når jeg ser om og eventuelt hva slags resultater jeg oppnår med eksperimentene jeg nå bedriver på egen kropp.

Før

Oppskrift til inspirasjon (greier aldri følge dem)

Resultat

Men jeg kan si følgende, selv om jeg nesten ikke tør si det av frykt for at det skal gå galt; ingen betennelser i leggene, slik jeg hadde i hele høst og vinter, på tross av at jeg nå er oppe i over fem mil løping i uka på ganske kort tid. Pluss at det har forsvunnet noen centimeter rundt midjen uten at jeg har gjort noen bevisst innsats for å oppnå det.
Ikke rart jeg er motivert og blid om dagen...

Årets grønne nyttårsforsett

Snapshot av mitt nyttårsforsett for 2013

Bare for å få det på bordet med én gang; jeg har ikke kjempesans for nyttårsforsetter. I hvertfall ikke av typen; nå skal jeg skjerpe meg og bli et nytt og bedre menneske på omtrent alle områder. Å utvikle seg som menneske er kjempeflott, men da har jeg mer tro på å gjøre kontinuerlige mindre endringer ettersom det passer seg og motivasjonen er der. Det du ikke greier å endre på i dag, det kommer du ikke til gjøre noe med 1. januar heller, er min mening!

Tross det jeg nå har sagt, har jeg hatt minst ett nytt nyttårsforsett de siste årene; ett grønt ett...

Jeg har under utdannelsen min vært litt innom valgforskning, og vet derfor at jeg faller godt inn i mønstrene vi lærte om. En høyt utdannet kvinne med jobb i offentlig sektor = sannsynligvis opptatt av miljø! Og jeg er faktisk bevisst på at jeg skal bidra med et så lite karbonavtrykk som mulig i allmenningen.

Så jeg eier veldig lite, og forbruker ganske lite når jeg sammenlikner meg med andre nordmenn på samme alder som meg selv (men sammenliknet med eksempelvis den jevne inder så forbruker jeg ekstremt mye). Har heller aldri eid mye tidligere i livet - sparsom oppvekst, og er lite opptatt av materielle verdier (kjøkkenutstyr og treningsutstyr unntatt). Nå har jeg for inntil noen få år siden ikke hatt råd til å eie særlig mye heller. De siste årene har økonomien bedret seg merkbart, og jeg kan kjøpe mye mer enn jeg gjør. Men jeg velger å prioritere annerledes. Dessuten synes jeg det så mye ansvar og stress å eie mye - og det er for meg synonymt med tap av frihet. I stedet å kjøpe ting liker jeg å bruke pengene mine til opplevelser; trening, reiser m.m.

De siste årene har jeg bestemt meg for å gjøre minst én ny ting i forhold til å ta mer hensyn til miljøet hvert år, og dette har jeg også gjennomført. Som nevnt, små endringer er veien til suksess, tror jeg.

Forsettene til nå har vært som følger:

2012: Sykle til jobben hele året, og kun bruke annen transport enn egen kropp dersom det har vært høyst nødvendig. Resultat: syklet til jobben 166 dager.

2011: Kutte strømforbruket; ikke fyre særlig mye når jeg ikke er hjemme, lav innetemperatur, slå av alle apparater når de ikke er i bruk, og i den grad det går, ikke la ting stå på standby. Det fungerte, fikk strømforbruket mitt merkbart ned.

2010: Kutte ut/ned på bruken av plastposer; bruke medbrakt handlenett. Resultat: har alltid handlenett i veska, og har i tillegg greid å verve flere brukere av handlenett. Og til argumentet; jammen jeg må jo ha plastposer til søpla - du kan kjøpe nedbrytbare avfallsposer på butikken som er mye billigere enn plastposen du kjøper i kassa!

Selvsagt gjelder de tidligere års endringer forsatt når jeg legger til ett nytt. Så i sum begynner det nå å utgjøre en liten forskjell. I tillegg har jeg gjort noen flere ting underveis som ikke har startet 1. januar. Eksempelvis har jeg blitt en ihuga kildesorterer av absolutt alt (her slurves det ikke). Som det særingen jeg er, ble jeg direkte lykkelig når jeg endelig kunne ta i bruk mine blå og grønne poser. Dessuten kjøper jeg ikke løk fra New Zealand dersom det er mulig å få kjøpt løk produsert på Toten; prøver å være litt bevisst på matens reisevei. I tillegg føles det godt å ta økologiske produkter ut av butikken.

Men så kommer vi til 2013 - og det blir nok det tøffeste året til nå. Jeg skal spise mindre kjøtt og mer vegetabilske proteiner, siden det koster mye mindre energi og ressurser å produsere sistnevnte. I forkant har jeg tenkt at det kommer til å bli en utfordring; jeg er nemlig ikke særlig glad i erter, bønner og linser. Så jeg starter forsiktig med én middag i uka, men med planer om å øke mengden etter hvert. Om jeg ikke er glad i bønner, så er jeg veldig glad i en utfordring - så jeg tipper dette skal gå bra. Men vegetarianer blir jeg nok aldri.

Kikerter i bløt - skal bli et vanlig syn på min kjøkkenbenk

Nå har jeg testet forsettet i to uker, og so far, so good. Startet med noe lett jeg liker veldig godt; hummus. Suksess! Nå på fredag laget jeg en bønnesuppe, yummi!...

Uke 1

Uke 2

Og på min leting etter merkelige belgvekster har jeg vært innom en rekke grønnsaksbutikker og har allerede fått en ny favoritt; Provence delikatesser på Sagene/Bjølsen. For en kundeservice! Må bare reklamere, siden det var så veldig hyggelig å handle der.

Kjempebra kokebok, kan anbefales!

Samosa - coming soon; filodeig er innkjøpt

Jeg har kjøpt meg en veldig bra og inspirerende kokebok, og ser at jeg har mye å lære. Men jeg liker å lære. Hvis noen har noen gode tips og oppskrifter innen temaet belgvekster, så mottas de med takk.

Pllanene er klare for forsettene for mange år framover. Problemet er bare at nå blir de tøffere og tøffere.Selv om jeg innledningsvis sa at karbonavtrykket mitt ikke er så stort, så står jeg for et ganske stort CO2-utslipp gjennom treningen. Jeg har et høyt O2-opptak, og som jeg har skrevet før; fett som forbrennes omdannes til CO2. Så det som skjer rundt omkring i Norges treningssentre nå for tiden kan karakteriseres som en regelrett miljøkatastrofe - hvis det hadde vart... Godt de fleste slankenyttårsforsettene varer så kort tid!

Ellers har jeg selvsagt noen mål og ønsker for 2013, og opptil flere av dem innebærer store utslipp av CO2 fra egen kropp, men det kan jeg skrive om en annen gang. Håper på et strålende 2013 for dere alle!

Ny sportsdrikk oppdaget på Meny!

Alt man behøver for optimal ytelse!

Sist jeg var innom Meny og handlet, kom jeg ved en tilfeldighet over den beste sportsdrikken jeg har sett til nå, i form av...

Jada, det er alkoholfri øl vi snakker om...

Det hender jeg skeier ut med en alkoholfri øl, og er derfor alltid på utkikk etter nye merker og typer. Her om dagen fant jeg alkoholfri Carlsberg på Rema. Flasken var veldig fin, smaken helt grei. Bayerutgaven av Munkholm er veldig god, det samme er Hansa null.

Den dagen man begynner å drikke alkoholfri øl har man sikkert mistet all streetkred, men samma det...

Vel, i hvertfall - jeg hadde rimelig høye forventninger til fangsten  fra Meny. Smakte en alkoholfri variant av Weissbier på et utdrikningslag i sommer (jada, denne dama er skikkelig vill - men det var helgen før Stockholm marathon...), og den var veldig god, mye smak.
I tillegg må jeg legge til at jeg har tilbrakt ti måneder av mitt liv i Innsbruck, Østerrike. Der skjedde mangt og meget, men det aller viktigste var jeg lærte å drikke øl via Weissbier, lærte å røyke, at unger er noe skikkelig herk samt bittelitt tysk også da...

Jeg hadde da greid å komme meg gjennom både videregående og russetida uten noen tanke om å begynne og drikke øl eller røyke - men ti måneder i Alpene fikk endret på det. Tror i hvertfall 60 % av lønna mi forsvant i øl den tiden. Good times!
Så jeg vil nok påberope meg å være en ganske bra Weissbierkjenner, alle typer (Dunkel, Kristall og den aller beste; Hefeweizen). Har prøvd en haug med merker også, med Franziskaner som en favoritt blant de største bryggeriene.

Tilbake til den isotoniske, vitaminholdige og kalorireduserte alkoholfrie varianten fra Erdinger. Smaken var dessverre ganske tam, men noe usmak var det ikke direkte på brygget. Og det smakte definitivt bedre enn det andre man får kjøpt på butikken som sorterer under etiketten sportsdrikk, så det kommer sikkert i hus igjen.
Hvis noen vet om andre typer som er bra (og hvor man eventuelt får tak i dem), så gi meg gjerne beskjed.