Oslo maraton 2010: En fin tur til Skøyen...

Men deretter var det slutt... Skal komme litt tilbake til det. Men jeg begynner å bli redd for at denne bloggen skal skremme folk bort fra løping, så jeg har ikke tenkt å dvele så mye ved det negative. For det var en veldig fin tur - fram til Skøyen. Dessuten, sånn at det er sagt med det samme; det gikk mye, mye bedre i dag enn for to uker siden i Stockholm.

We are family - I've got all my sisters with me! Posering med Karianne og Rannveig før start.

Aller først: takk til alle som heiet på meg langs løypa i dag. Hørte navnet mitt ropt titt og ofte i løpet av turen. Fikk ikke med meg hvem alle var, men kjempestas var det uansett - tusen takk!

Blid og klar til start.

Været ble faktisk mye bedre enn jeg hadde trodd. Var mye vind, men sola varmet mer enn jeg var forberedt på.

Dagens plan var å få en fin opplevelse, og jeg gjennomførte faktisk etter den intensjonen. Gratulerer til meg selv, jeg er stolt! Løp utelukkende på følelsen, og det var meningen aldri å presse meg selv ut over det som føltes bra. Da vi startet ble jeg stående ganske lenge å stampe etter at jeg hadde gått over matta som startet klokka, men siden tiden i dag var uviktig, tok jeg det med ro (jeg var ganske langt bak i feltet).
Etter at jeg kom i gang med løpingen føltes det merkelig komfortabelt. Jeg ante ugler i mosen, og tenkte at nå ligger jeg sikkert i 6'erfart. En kjapp kikk på klokka avkreftet det; jeg lå nærmere 4. Javel? Hadde jeg dagen likevel?

Vel, samme det - så lenge det føltes greit, holdt jeg farta. Jeg smilte, snakket til folk, heiet på andre og simpelten bare koste meg i både sol og vind på runden på Sjursøya. Tror farten varierte en del den første mila, men som sagt, når det føltes greit løp jeg fort, føltes det ikke greit, gikk det saktere.

Da jeg rundet mila kjente jeg at jeg begynte å bli litt sliten, men fortsatt veldig god følelse og den varte stort sett fram til Skøyen og så var det slutt. Derfra ville ikke beina mer, og resten av kroppen var heller ikke særlig med - og jeg var ikke innstilt på å sprenge meg.
Har så vidt nevnt at jeg har hatt plager under foten som ble mye verre etter Stockholm marathon, og nå meldte de seg for fullt. Turen fra Skøyen og inn gikk derfor i et mye lavere tempo. Da var det slit å holde 5.30-fart, mens det tidligere på turen hadde føltes helt greit å holde 4.15-30-fart. Jaja!

Siste delen av reisen hadde også et par overraskelser jeg ikke var forberedt på. Den lange sløyfa ute på Tjuvholmen knekte meg ganske mye psykisk - den var jeg ikke klar over og for. Dessuten hadde jeg så innmari vondt under beina, og da var ikke det siste stykket med skikkelig grov brostein noe jeg satte stor pris på. Var nesten så tårene kom - men jeg kom heldigvis til mål likevel. Tiden ble den samme som jeg har rundet halvmaraton på begge gangene jeg har løpt maraton; 1.43. Men i dag hadde det vært helt uaktuelt med en runde til, gitt.

Under én km igjen - jeg strever!

Følgende ble bestemt de siste kilometerne:

• Jeg avslutter konkurransesesongen nå, og det blir ikke noe maraton i Växjö om tre uker - det orker ikke kroppen, det er tydelig. Noe er gæærnt som ikke er riktig, som min kollega Knut bruker å si. Blir det flere konkurranser før jul, blir det bare for trening og gøy.
• Må finne ut hva det er som feiler fotbladene mine; låsninger inne i foten, tretthetsbrudd? Jeg greide nesten ikke å gå etter at jeg kom i mål, trolig pådratt meg en akutt betennelse under venstre fot. Haltet hjem.
• Det blir mye stiløping framover - tåleevnen for asfalt virker ikke å være det den engang var.
• Jeg vil løpe London marathon 18. april neste år. Det blir dyrt, men jeg fortjener det, så det så.

Gratulerer til alle! Så Mari Brox (OSI) gå i mål på maraton rett under 3 timer, 5.plass i NM (7. plass totalt); hurra! Rakk også å ta inn Espen til ny maratonpers før vi startet; strålende!
Håper det gikk like bra med resten av dere?
Utover Sjursøya observerte jeg at Eirik Gramstad lå veldig godt an. Etter målgang fikk jeg greie på av Kirsten (skadet OSI-kollega) at det nå var ny klubbrekord på halvmaraton pluss dagens andre 5. plass for OSI. Gøy!

Jeg tror jeg katalogiserer dagens løp som en bra treningstur på mange måter. Er ikke så sliten, men beina er vonde. Velger likevel å se svært positivt på tiden framover og ikke minst neste sesong. Håper å være i gang med full trening igjen snart (men det er det ikke bare opp til meg å bestemme). Har så lyst til å trene og løpe masse uten en haug med trøbbel nå.