Min første kjærlighet - gjorde mer for meg enn du noen gang kan forestille deg... |
På onsdag var det fem år siden jeg tok de første løpestegene med de nye skoa: 20 minutter på mølle på lav fart og høy puls. Kjente det i flere dager etterpå...
Men deretter gikk det slag i slag. Det første året gikk strålende. Men i desember 2009 kom den første belastningsskaden, og det var starten på nedturen. Det første året var så utrolig bra, at jeg har levd på minnene, og ikke gitt opp tross all motgang. Løping er bare altfor gøy til å gi opp!
Noen formell markering av at forholdet (ekteskapet?) har vart i fem år har jeg ikke hatt. Men jeg har tenkt mye på det denne uka.
Mandagen ble feiret med en anstrengelsestest på KAL-klinikken. Jeg var veldig sur i beina etter helga, så jeg kom ikke så høyt i puls som jeg burde. Men høyt nok til å se at jeg ikke fikk noen astmasymptomer.
Tok en irritiasjonstest samme sted på tirsdag. Fortsatt ingen astma, men fikk den nå så velkjente slimhosten. Ergo; ingen astma, men noe annet. Jeg har testet litt medisiner den siste måneden, og fortsetter med de som ser ut til å fungere best. Så er det bare å leve med det tydeligvis.
Mandagens løpejubileum ble i tillegg markert med å starte med en ny sportsaktivitet. Det var nemlig første kveld på rulleskikurs med Learn2ski. Og det var GØY! Vi var åtte deltakere, og alle hadde gått på rulleski før. Jeg hadde gått 20 minutter! Men det viste seg å ikke ha noen betydning, for jeg fikset det! Bremsing, svinger og bakker - bedre enn på vanlige ski. WTF? Plutselig føltes det som om jeg var i twilight zone. Jeg som alltid har strevd med balanse, koordinasjon og teknikk var plutselig den som tok ting raskest. Fikk masse skryt av både instruktør og de andre deltakerne.
Det er stort for en som alltid var den som ble valgt sist når lagene skulle velges i gymmen. Så det skal jeg leve på en stund, gitt.
Ikke misforstå, jeg har fortsatt ekstremt mye å lære før jeg virkelig kan få dreis på rulleski, men starten gikk over all forventning. I tillegg var det fint vær, instruktøren var kjempeflink og de andre deltakerne veldig hyggelige. Jeg var ekstremt gira da jeg kom hjem den kvelden, og gleder meg veldig til neste kurskveld kommende mandag.
Motivasjonen har vært jevnt stigende den siste tiden, og med jubileum, motbakkeløp og rulleski har det virkelig toppet seg. Nå gleder jeg meg veldig til den fine tiden som nå ligger foran meg med løping på alle mulige underlag. Sist søndag løp jeg en tur med kortbukse og singlet, og det er så deilig å kunne gjøre det igjen.
Nå begynner jeg også å tørre å planlegge litt framover igjen, og har sett meg ut en del konkurranser og satt meg noen hårete mål. Vil ikke avsløre de mest hårete enda, for jeg tør knapt nevne det for meg selv.
De siste ukene har jeg ligget jevnt på mellom 40 og 50 km i uka. Det har så langt gått bra. Men jeg tror jeg skal fortsette å ligge her en liten stund før jeg eventuelt øker noe mer. Men skal jeg bli raskere må jeg begynne å løpe intervaller og hurtige langkjøringer igjen. Særlig sistnevnte sliter jeg med å motivere meg til. Så planen er å gjøre unna disse øktene i konkurranser. Da er det enklere å ligge og presse.
Så nå er planen konkurranse hver helg framover. Men uten andre ambisjoner enn å få en god treningsøkt og ha det gøy. I morgen er planen å gjennomføre Mistbergløpet, med vekt på gjennomføre. Jeg trente styrke i går, har trent to økter i dag og har blitt litt forkjølet. Perfekt oppladning for å løpe 460 høydemeter fordelt på 6,6 km. Men enten så går det bra, eller så går det over.
Jeg rakk akkurat hjem før regnet innhentet meg etter rulleskiøkta i dag. I følge yr en forsmak på hva vi kan forvente oss når vi skal bedrive tindebestigning i Minnesund i morgen. |