Google har laget flere funksjoner for oss som bruker deres produkt Blogger som nettsted for egen blogg. Blant annet kan jeg se hva folk har søkt på for deretter å havne på min blogg.
Hvis noen nå ble veldig svette, jeg kan ikke se hvem dere er - så ingen fare...
Men innimellom kommer det opp helt syke ting, og dette har derfor blitt en funksjon som jeg sjekker med jevne mellomrom. Jeg har notert meg noen highlights som gir et lite innblikk i hva som foregår der ute i Cyberspace.
Jeg kan starte med det samfunnsnyttige.
Et par ting jeg virkelig har lært er at folk er opptatt av stinkende treningsklær samt hvorvidt lykke kan kjøpes for penger - søk av denne typen får jeg veldig mye treff på. Tre innlegg ser derfor ut til å leve sitt eget langvarige liv der ute på weben.
http://futtnfart.blogspot.com/2011/03/lykke-kan-faktisk-kjpes-for-penger.html
De som er ute etter oppskriften til lettkjøpt lykke, tror jeg blir veldig skuffet. Er vel ikke alle som er enige i at den består av to uker steinhard trening fra morgen til kveld...
http://futtnfart.blogspot.com/2010/09/blir-man-ufin-av-lping.html
http://futtnfart.blogspot.com/2011/01/om-stinkende-klesvask-og-andre.html
Vellykket fjerning av svettelukt, der leverer jeg i større grad varene synes jeg selv - og det har jeg også fått flere positive tilbakemeldinger på - også i det virkelige liv.
Har blant annet fått vite at jeg har reddet en av mine klubbkamerater fra å bli kastet ut hjemmefra, de illeluktende treningsklærne var i ferd med å bli for mye for samboeren. Så ille var det vel kanskje ikke, men svettelukt i klær kan bli utrolig ekkelt.
Om det finnes ørret i Lappvatnet, alkohol på Øyafestivalen, sauer i Nordmarka, modne tyttebær 2011, feste göteborg torsdag og temperaturen i Randsfjorden er også ting folk har funnet svar på i min blogg, kanskje?...
Svaret på kettlebell støl har jeg definitivt, og det er JAAAA!
Ikke visste jeg at resultatet av solkremtest 2011 tenåring fantes på min blogg - men det påstår Google. Det samme gjelder Zycomb nesespray buser...
Turnsokker og vann velsignet av paven påstår Google også at det er mulig å finne kunnskap hos meg.
Så til de mer morsomme/absurde variantene - og de er det en del av:
Søker du f.eks. på følgende; triste ting på m, da er det rett inn på min blogg. Velkommen til Adelheids melankolske hjørne.
Et skikkelig bra søk var kåt på min kiropraktor. Stakkars deg, håper det blir en ordnings på problemet - beklager at jeg ikke kunne hjelpe deg.
I samme sjanger så var det også noen som hadde tastet inn Olav kåt, og havnet hos meg. Hvor skuffa ble du på en skala fra 1 til 10?
Av andre merkelige søk kan jeg nevne flyndre i bekk, futt halleluja og mann på grusvei og skog. Hva var dere ute etter egentlig?
Du som søkte skulle aldri ha gjort, fikk vel kanskje mange treff på min blogg. Som sagt tidligere; jeg lærer alltid av mine feil, men jeg må få lov til å gjøre dem først!
Så et søk som gjorde meg sugen på kamferdrops og gammeldans; futt og fart på jentefest for gamle jenter. Uff, jeg er vel ikke helt der enda, er jeg?
På trefftelleren jeg bruker, er det en funksjon som forteller hvor høyt opp jeg blir rangert i et googlesøk. For eksempel er det ingen som har mer å si om maraton og forkjølelse enn meg, der er jeg nemlig #1 hos Google. Dessverre kan man kanskje si? Om jeg er en nestor på feltet, tviler jeg på, men jeg har i hvertfall lært at man ikke skal konkurrere når man er syk. Det kostet meg flere måneder i fjor.
Hvis du søker på løping er jeg #5 og bakkeintervaller #6. Vet ikke om det er så bra for de som faktisk er ute etter kunnskap på feltet?
Men det beste er at min blogger rater som #7 hva angår alkohol og løping. Nuvel, så lite som jeg drikker, så har jeg hatt lite anledning til å teste dette. Tror heller ikke at jeg har særlig mer enn én til to løpeturer i bakfylla på samvittigheten heller.
Jeg er også Googles beste treff hva angår Hammern Bjørnholt Hakloa. Men så har jeg også vært i det området mange ganger, og skrevet en del om det. Nye innlegg med namedropping av steder i Nordmarka kommer nok.
Derimot er jeg veldig skuffa over at jeg kun er #5 på søket turnsokker voksen.
Kunne fortsatt dette innlegget i det uendelige, men får spare litt gull til en annen gang. Faktisk har jeg også sensurert meg selv litt også - noen søk bør ikke offentliggjøres. Men jeg kan forstå nysgjerrigheten...
Jeg oppfordrer dere til å fortsette den gode, morsomme og innimellom veldig rare søkingen, man får ikke mer moro enn det man lager selv...
Bloggen til en ivrig "late bloomer"-supermosjonist. FFCT består av to faste medlemmer; en utøver ("Fart") og med jevne mellomrom ett crewmedlem (utøverens søster - "Futt").
I'm on a ride - fast - to where I don't care!
søndag 28. august 2011
tirsdag 23. august 2011
Krykker og klamp om foten
De siste to dagene har jeg vært hjemme fra jobb på grunn av kraftig øreverk. Lurer på hva sjefen sier når jeg dukker opp på jobb igjen med krykker?...
Hadde time på NIMI i dag, og den måtte jeg få med meg, øreverk eller ei.
Gikk inn på Ullevål stadion og følte meg tilnærmet frisk (i beina i hvertfall), og kom ut igjen som krøpling. Det vil si med en såkalt walker (en slags avtagbar gips) på venstre fot samt krykker. At det skulle være så alvorlig hadde jeg ikke trodd, men det var det altså (tretthetsbrudd i forfoten).
Vel, de neste to ukene skal jeg altså stavre meg rundt på krykker. Jeg har aldri trengt krykker noensinne tidligere, men alt skal jo prøves her i livet, ikke sant? Moonbooten skal sitte på i hele seks uker framover.
På vei hjem forsøkte jeg meg på kunststykket å handle i en matbutikk med krykker. For et jævla forbanna styr. Tror jeg så rimelig grinete ut der jeg forsøkte å balansere handleposer, håndveske og krykker... Øreverk er heller ikke akkurat en tilstand som bringer fram det beste i en, så godt ingen kom i veien for meg på vei hjem.
Nå må jeg også skaffe meg månedskort. Jeg har bodd i Oslo i 16 år, og hatt månedskort tre ganger i løpet av den tiden. Skal vel få testet tålmodigheten bra framover, tenker jeg.
Jeg mangler helt pendlergenet. Inntil nå har jeg jo nærmest ansett det som en grunnleggende menneskerett å kunne gå eller sykle overalt hvor jeg skal til daglig (ergo: jeg har ikke bil eller den minste vage plan om å skaffe meg det). Jeg har tilogmed handlet hvitevarer og flyttet en madrass på sykkel.
De neste tre ukene er den eneste treningen jeg får gjøre å sykle med ett bein og styrketrening som ikke innebærer noen som helst belastning på fotsålene. Fun, fun, fun!
Om tre uker kan jeg begynne å svømme og vannløpe igjen - gleder meg allerede.
Jaja, jeg skal leve litt gjennom dere andre denne høsten, og skal komme å heie på så mange løp jeg bare kan. Merker at jeg den siste tiden har sett lengselsfullt på alle som er ute og jogger, og lurer på om de skjønner hvor heldige de er? Trolig ikke... Det skal jeg huske på når jeg eventuelt kan begynne å løpe igjen.
Dere som kan, vær snille og løp noen kilometer for meg i høst. Jeg håper å være tilbake til skisesongen.
Krykker og en ultracool moonboot... |
Gikk inn på Ullevål stadion og følte meg tilnærmet frisk (i beina i hvertfall), og kom ut igjen som krøpling. Det vil si med en såkalt walker (en slags avtagbar gips) på venstre fot samt krykker. At det skulle være så alvorlig hadde jeg ikke trodd, men det var det altså (tretthetsbrudd i forfoten).
Skikkelig klamp om foten (til 250 kr. i uka - dyr sko) |
På vei hjem forsøkte jeg meg på kunststykket å handle i en matbutikk med krykker. For et jævla forbanna styr. Tror jeg så rimelig grinete ut der jeg forsøkte å balansere handleposer, håndveske og krykker... Øreverk er heller ikke akkurat en tilstand som bringer fram det beste i en, så godt ingen kom i veien for meg på vei hjem.
Nå må jeg også skaffe meg månedskort. Jeg har bodd i Oslo i 16 år, og hatt månedskort tre ganger i løpet av den tiden. Skal vel få testet tålmodigheten bra framover, tenker jeg.
Jeg mangler helt pendlergenet. Inntil nå har jeg jo nærmest ansett det som en grunnleggende menneskerett å kunne gå eller sykle overalt hvor jeg skal til daglig (ergo: jeg har ikke bil eller den minste vage plan om å skaffe meg det). Jeg har tilogmed handlet hvitevarer og flyttet en madrass på sykkel.
De neste tre ukene er den eneste treningen jeg får gjøre å sykle med ett bein og styrketrening som ikke innebærer noen som helst belastning på fotsålene. Fun, fun, fun!
Om tre uker kan jeg begynne å svømme og vannløpe igjen - gleder meg allerede.
Jaja, jeg skal leve litt gjennom dere andre denne høsten, og skal komme å heie på så mange løp jeg bare kan. Merker at jeg den siste tiden har sett lengselsfullt på alle som er ute og jogger, og lurer på om de skjønner hvor heldige de er? Trolig ikke... Det skal jeg huske på når jeg eventuelt kan begynne å løpe igjen.
Dere som kan, vær snille og løp noen kilometer for meg i høst. Jeg håper å være tilbake til skisesongen.
lørdag 20. august 2011
Ny pers i tålmodighet...
Og den blir stadig forbedret, hver eneste dag faktisk. Det siste året har det stadig blitt satt nye bånnperser på forskjellige distanser innen løping. På den andre siden setter jeg altså i stedet stadig nye perser i tålmodighet...
Vente på at det skal gå framover, at det skal gå over, vente på undersøkelser, svar fra leger, fotsenger, behandlinger osv. osv...
Har ventet lenge, lenge, lenge på at jeg skulle bli bedre (og håpet at det skulle gå over). I stedet har jeg bare blitt verre og verre og verre. Jeg skal glatt innrømme at dette ikke har vært eller er spesielt gøy, og at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal takle det. Særlig siden føttene er et område som belastes både ved skigåing og sykling også - jeg kan derfor ikke bare bytte idrett.
Skjelettscintigrafien i forrige uke viste at beina er stressa - begge beina faktisk (men venstre verst). Jeg har bare blitt verre av alt jeg har prøvd for å bli bedre. Min egenmekka teori er at fotsengene er for tøff belastning for andre deler av føttene - det er i hvertfall sånn det kjennes ut for meg. Og med den siste justeringen gikk det riktig galt, fort!
Det er jo veldig rart hvis jeg har fått tendenser til stressfrakturer i føttene nå. Det siste året har jeg jo bare løpt mindre og mindre og mindre - og belastet mindre enn noensinne siden jeg begynte å løpe. Men nå er det også totalforbud - jeg er løpeinvalid på ubestemt tid. Jeg skal ikke engang gå, hvis jeg kan unngå det (og det er jo som kjent lett...)
Da jeg snakket med legen på tirsdag, sa han at jeg kunne sykle. Det har jeg testet - og det tror ikke jeg!... Venstre foten ble veldig irritert, og etter hvert ganske vond. Så ikke sykling heller altså, da står jeg ikke igjen med mange muligheter til å bevege kroppen.
Det synes ikke å være mulighet for noen form for organisert trening ukene som kommer, siden jeg ikke kan gjøre noe som helst som belaster beina. Målet var jo å trene mindre alene og mer sammen med andre, slettes ikke det motsatte... Forsøkte meg på en yogatime i dag, men selv det ble altfor stor belastning. Så det utgår også.
Jeg kan heller ikke bedrive noen form for uteaktiviteter, og det er egentlig det aller verste. Høsten er jo en fantastisk tid å være ute i skogen - det kommer til å bli et stort savn.
Svømmehallen er tydeligvis et sted jeg skal tilbringe mye tid framover. Jeg er ikke akkurat supermotivert, men må forsøke å gjøre det beste ut av det. Har bestilt pt-time, sånn at jeg kan få litt tips på hvordan jeg kan sette opp noen treningsprogrammer som gjør svømmingen litt mer interessant. Vil jo ikke miste all kondisen heller - da blir det tungt å komme i gang igjen.
Jeg har tidligere i sommer kjøpt meg en vanntett mp3-spiller, og den fungerer. Uten den hadde jeg slitt med å orke vannjogging i mer enn 5 minutter, men med den er det til å holde ut litt lenger.
Har nå også anskaffet meg et eget flytebelte, like greit å ha et eget nå som jeg skal drive med det så mye. Det er jo ikke som jeg skal handle noen nye løpesko på en stund.
Kommende tirsdag skal jeg til legen og avtale videre behandling, pluss at jeg får vite mer om hva det som egentlig feiler meg nå. Greit med litt mer visshet.
Høsten er full av løpsarrangementer, men denne høsten blir jeg kun å se som tilskuer. Jeg kommer til å få med meg det jeg kan fra sidelinjen. Så hvis noen har behov for support på Nordmarkstravern eller Oslo maraton er det bare å si i fra. Jeg hjelper gjerne. Til da regner jeg med å være mye mer mobil på sykkel igjen også.
Vente på at det skal gå framover, at det skal gå over, vente på undersøkelser, svar fra leger, fotsenger, behandlinger osv. osv...
Med dette mottoet skal svømmehallen nå erobres... |
Skjelettscintigrafien i forrige uke viste at beina er stressa - begge beina faktisk (men venstre verst). Jeg har bare blitt verre av alt jeg har prøvd for å bli bedre. Min egenmekka teori er at fotsengene er for tøff belastning for andre deler av føttene - det er i hvertfall sånn det kjennes ut for meg. Og med den siste justeringen gikk det riktig galt, fort!
Det er jo veldig rart hvis jeg har fått tendenser til stressfrakturer i føttene nå. Det siste året har jeg jo bare løpt mindre og mindre og mindre - og belastet mindre enn noensinne siden jeg begynte å løpe. Men nå er det også totalforbud - jeg er løpeinvalid på ubestemt tid. Jeg skal ikke engang gå, hvis jeg kan unngå det (og det er jo som kjent lett...)
Da jeg snakket med legen på tirsdag, sa han at jeg kunne sykle. Det har jeg testet - og det tror ikke jeg!... Venstre foten ble veldig irritert, og etter hvert ganske vond. Så ikke sykling heller altså, da står jeg ikke igjen med mange muligheter til å bevege kroppen.
Det synes ikke å være mulighet for noen form for organisert trening ukene som kommer, siden jeg ikke kan gjøre noe som helst som belaster beina. Målet var jo å trene mindre alene og mer sammen med andre, slettes ikke det motsatte... Forsøkte meg på en yogatime i dag, men selv det ble altfor stor belastning. Så det utgår også.
Jeg kan heller ikke bedrive noen form for uteaktiviteter, og det er egentlig det aller verste. Høsten er jo en fantastisk tid å være ute i skogen - det kommer til å bli et stort savn.
Velutstyrt og klar for mange treningsøkter i basseng. |
Jeg har tidligere i sommer kjøpt meg en vanntett mp3-spiller, og den fungerer. Uten den hadde jeg slitt med å orke vannjogging i mer enn 5 minutter, men med den er det til å holde ut litt lenger.
Har nå også anskaffet meg et eget flytebelte, like greit å ha et eget nå som jeg skal drive med det så mye. Det er jo ikke som jeg skal handle noen nye løpesko på en stund.
Denne gjengen skal samle støv en stund (men ikke for alltid håper jeg) |
Høsten er full av løpsarrangementer, men denne høsten blir jeg kun å se som tilskuer. Jeg kommer til å få med meg det jeg kan fra sidelinjen. Så hvis noen har behov for support på Nordmarkstravern eller Oslo maraton er det bare å si i fra. Jeg hjelper gjerne. Til da regner jeg med å være mye mer mobil på sykkel igjen også.
torsdag 11. august 2011
Adelheid tester skjelettscintigrafi
Før jeg begynte å løpe visste jeg knapt hva en lege var, enda mindre hva en fysioterapeut, kiropraktor eller naprapat drev med. Alle disse profesjonene har jeg god kjennskap til nå. I tillegg har jeg testet en masse fancy maskiner som finnes i det norske helseapparatet. Tidligere i vår tok jeg MR, i dag har jeg testet skjelettscintigrafi på Rikshospitalet (nukleærmedisin) og blitt tatt bilder av med et gammakamera.
Jeg fikk veldig vondt i venstre fot da jeg var i Jemtland i sommer (mer enn vanlig). Dette forverret seg raskt da jeg kom hjem. Smerten ser ut til å ha forflyttet seg, og det mest smertefulle området er nå venstre stortå og tilhørende tåpute, og vi snakker da intens stikkende/støtvis smerte som kommer brått. Når det skjer er det ingen vei tilbake, løpeturen er over...
Så da var det bare å vente på at legen min på NIMI skulle komme tilbake fra ferie, og avlegge ham nok en visitt. Jeg begynner å bli godt kjent i gangene på Ullevål stadion, dessverre. Han jeg går hos er idrettskirurg og har sett det meste, men han klør seg litt i hodet av dette han også. Han trykket masse på foten og det tok litt tid før han fant noe, men det han fant var ikke særlig godt. Auuuuuuuuuuu!
Ergo fikk jeg henvisning til Rikshospitalet for skjelettscintigrafi, for å se om bildene derfra kunne vise noe mer enn det man kunne se på MR'en.
Jeg har blitt godt kjent med at man må smøre seg med en stor dose tålmodighet når man blir henvist videre til sånne undersøkelser, men denne gangen tok jeg feil - og hurra for det. Jeg var hos legen på tirsdag denne uka, onsdag ble jeg oppringt av Rikshospitalet som grunnet en avbestilling kunne gi meg time allerede i dag. Så store deler av dagen i dag har blitt tilbrakt på Riksen.
Scintigrafi er omfattende greier. Først får man sprøytet inn et radioaktivt merket kjemisk stoff som inneholder fosfat i armen samt at det tas bilder. Deretter venter man i tre timer på at stoffet skal bre seg ut i systemet. Til slutt er det inn i gammakameraet for å ta bilder, og det tok nesten én time det også. Så det var den dagen.
Timene imellom brukte jeg på å trene for å irritere opp vondtene mest mulig, slik at bildene ble best mulig. Jeg løp en liten runde i skogen oppe ved Sognsvann. Virker som om hvile har hjulpet litt, jeg greide nemlig ikke å gjenskape den akutte smerten som jeg har fått i det siste, men så har jeg også hatt helt løpefri i ei hel uke.
Likevel, hun som styrte gammakameraet, sa hun kunne klart på bildene at jeg hadde vondt i beina. Hun pekte på de samme punktene som de jeg også kjenner. Så det var jo betryggende. Nå gjenstår det å se hva slags konklusjoner de kan trekke ut av bildene. Føljetongen fortsetter... I mens må jeg smøre meg med tålmodighet mens jeg venter på svaret.
Hvis det bare er nerver, og ikke noe annet, er det vel mer eller mindre kjørt for mine løpeambisjoner. Lite å gjøre ut over det som allerede er prøvd. I min fortvilelse har jeg allerede vært og kikket på nettsidene til Oslo kajakklubb, det kan jo i hvertfall ikke belaste beina? Men jeg kommer til å håpe i det lengste...
Jeg fikk veldig vondt i venstre fot da jeg var i Jemtland i sommer (mer enn vanlig). Dette forverret seg raskt da jeg kom hjem. Smerten ser ut til å ha forflyttet seg, og det mest smertefulle området er nå venstre stortå og tilhørende tåpute, og vi snakker da intens stikkende/støtvis smerte som kommer brått. Når det skjer er det ingen vei tilbake, løpeturen er over...
Så da var det bare å vente på at legen min på NIMI skulle komme tilbake fra ferie, og avlegge ham nok en visitt. Jeg begynner å bli godt kjent i gangene på Ullevål stadion, dessverre. Han jeg går hos er idrettskirurg og har sett det meste, men han klør seg litt i hodet av dette han også. Han trykket masse på foten og det tok litt tid før han fant noe, men det han fant var ikke særlig godt. Auuuuuuuuuuu!
Ergo fikk jeg henvisning til Rikshospitalet for skjelettscintigrafi, for å se om bildene derfra kunne vise noe mer enn det man kunne se på MR'en.
Jeg har blitt godt kjent med at man må smøre seg med en stor dose tålmodighet når man blir henvist videre til sånne undersøkelser, men denne gangen tok jeg feil - og hurra for det. Jeg var hos legen på tirsdag denne uka, onsdag ble jeg oppringt av Rikshospitalet som grunnet en avbestilling kunne gi meg time allerede i dag. Så store deler av dagen i dag har blitt tilbrakt på Riksen.
Scintigrafi er omfattende greier. Først får man sprøytet inn et radioaktivt merket kjemisk stoff som inneholder fosfat i armen samt at det tas bilder. Deretter venter man i tre timer på at stoffet skal bre seg ut i systemet. Til slutt er det inn i gammakameraet for å ta bilder, og det tok nesten én time det også. Så det var den dagen.
Timene imellom brukte jeg på å trene for å irritere opp vondtene mest mulig, slik at bildene ble best mulig. Jeg løp en liten runde i skogen oppe ved Sognsvann. Virker som om hvile har hjulpet litt, jeg greide nemlig ikke å gjenskape den akutte smerten som jeg har fått i det siste, men så har jeg også hatt helt løpefri i ei hel uke.
Likevel, hun som styrte gammakameraet, sa hun kunne klart på bildene at jeg hadde vondt i beina. Hun pekte på de samme punktene som de jeg også kjenner. Så det var jo betryggende. Nå gjenstår det å se hva slags konklusjoner de kan trekke ut av bildene. Føljetongen fortsetter... I mens må jeg smøre meg med tålmodighet mens jeg venter på svaret.
Hvis det bare er nerver, og ikke noe annet, er det vel mer eller mindre kjørt for mine løpeambisjoner. Lite å gjøre ut over det som allerede er prøvd. I min fortvilelse har jeg allerede vært og kikket på nettsidene til Oslo kajakklubb, det kan jo i hvertfall ikke belaste beina? Men jeg kommer til å håpe i det lengste...
tirsdag 9. august 2011
Sussebass, du er så søt!
Hvis du har studert på Blindern, sånn som meg, så er du kanskje en av dem som har stått i en av kantinene/kaffebarene og bestilt en Sussebass. Hvis du i tillegg er av typen som lett blir flau, har du kanskje bare hvisket fram bestillingen eller rødmende/fnisende pekt på menyen (dette har jeg kun observert - jeg tør å si høyt og tydelig at jeg vil ha en Sussebass!).
For de uinvidde - sussebassen jeg snakker om nå er en smoothie, og en av mine absolutte sommerfavoritter. Det har blitt en del av den denne sommeren, og de foregående sommerene.
Selv om jeg både er glad i å lage mat og tilbringer mye tid på kjøkkenet, har jeg delt lite av dette på bloggen. Siden jeg nå har så vondt i venstre fot at jeg nesten ikke orker å gjøre noe som helst på treningsfronten (surving rundt det tar jeg en annen dag), må jeg jo skrive om noe.
Og noe skal jeg jo også trøste meg med - og hva kan vel da være bedre enn en Sussebass? Det er bedre enn smågodt, og i tillegg er det sunt - proppfull av vitaminer,antioksidanter, fiber, mineraler m.m.
Uansett sivilstatus, alle har plass til en sussebass eller hundre i livet sitt - og da gjør man som følger:
For de uinvidde - sussebassen jeg snakker om nå er en smoothie, og en av mine absolutte sommerfavoritter. Det har blitt en del av den denne sommeren, og de foregående sommerene.
Selv om jeg både er glad i å lage mat og tilbringer mye tid på kjøkkenet, har jeg delt lite av dette på bloggen. Siden jeg nå har så vondt i venstre fot at jeg nesten ikke orker å gjøre noe som helst på treningsfronten (surving rundt det tar jeg en annen dag), må jeg jo skrive om noe.
Og noe skal jeg jo også trøste meg med - og hva kan vel da være bedre enn en Sussebass? Det er bedre enn smågodt, og i tillegg er det sunt - proppfull av vitaminer,antioksidanter, fiber, mineraler m.m.
Uansett sivilstatus, alle har plass til en sussebass eller hundre i livet sitt - og da gjør man som følger:
Råkjør powertool! |
Lag for all del nok, helst mer enn nok... |
Voila; fest midt i uka. Enjoy! (Hm, lurer på om det er godt med rom i? - til helga altså...) |
Kort tid senere - kun oppvasken tilbake (og jeg har ikke oppvaskmaskin). Men åh, det var verdt det! |
søndag 7. august 2011
Sommerferien 2011 er over...
Blomstrende røsslyng og modne tyttebær vitner om at sommeren er på hell. |
Jeg hadde ikke så veldig store forhåpninger til at jeg skulle få løpt så mye i sommeren. Den første uka av ferien var jeg faktisk ganske optimistisk, og trodde kanskje at jeg skulle få lurt noen langturer ut av beina i sommer. Men de siste tre ukene har det bare gått dårligere og dårligere.
Denne uka har det gått riktig ille, og jeg kan for øyeblikket ikke løpe mer enn 500 meter før jeg får så vondt at jeg må stoppe. Prøvde meg på intervaller med OSI sist mandag, og da holdt jeg ut oppvarmingen. På stigningsløpene fikk jeg akutte smerter i venstre fot, og halvveis ut i første intervall forsto jeg at dette kunne jeg bare ikke gjøre mot meg selv. Disse plutselige smertene kom også da jeg var på fjelltur i Sverige, og har bare utviklet seg til det verre i etterkant. Særlig skjer det hvis jeg prøver å løpe litt fort eller på ujevnt underlag.
Jeg hadde også tenkt å gi jernet på styrketrening i sommer, men med et kne som har fått bank og et forstuet håndledd etter turen til Sverige, var det bare å ta det med ro. Denne uka er det den vonde foten som ikke har vært med på notene - og det har blitt ganske stusselige greier.
Beinas tilstand, og ikke minst den veldig negative utviklingen disse ukene er for å si det mildt ganske fortvilende - og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har time på NIMI på tirsdag, så får vi se hva legen sier om denne nye utviklingen. Løpeforbud er det ikke nødvendig å gi meg - det faller seg nemlig helt naturlig.
For å toppe det hele har jeg greid å ødelegge to pulsklokker, mobilen min samt mp3-spilleren i sommer. Men det bruker jo å være sånn at alt ryker samtidig - og det er bare ting, så jeg har bare ledd av det.
For det kunne vært verre; mye, mye verre.. Jeg har alle mine kjære i behold! Dette har vært en veldig rar og ikke minst fæl sommer. Som så mange andre var jeg helt lamslått helga etter den 22. juli - og orket bare ikke gjøre noe som helst annet enn å sitte og se på nyhetsendinger, pluss å gå ut i byen og delta i sorgen og minnemarkeringene.
Fra plassen foran Domkirken - denne sommeren vil jeg alltid huske... |
En fullastet Finse - klar for trillesti inn fra Gjerdingen |
Utsyn fra Gjerdingen dam - her har jeg vært både på ski, på sykkel og i fjor også i løpesko. |
Løsningen på alle eventuelle framtidige fritidsproblemer. |
Hvis det ikke kommer noen bloggoppdateringer på en stund så vet dere hvorfor...
Etiketter:
Litt om alt,
Opplevelser,
Skade,
Sykkel,
Trening
onsdag 3. august 2011
Sellanrå opp 2011
Nok en gang har jeg deltatt i et motbakkeløp - men bare som arrangør denne gangen også.
Gårsdagen var en av sommerens flotteste dager, så det var helt klart et godt valg å tilbringe ettermiddagen og kvelden på ett av stedene i Maridalen med flottest utsikt.
Jeg syklet inn til Skar på min trofaste Finse. Der traff jeg Heming og Lise som var dagens medarrangører. Sammen klatret vi mot toppen og brukte ca. én time opp. Hva de som løp brukte skal jeg komme tilbake til - men det var ganske så mye mindre...
Heming hadde allerede merket ferdig store deler av løypa - så vi slapp ganske billig unna den jobben på vei opp.
Stedvis var det veldig bratt, både opp og ned. Jeg vil tro dette er en løypa som passer o-løpere veldig godt. Den passet i hvertfall ikke meg særlig bra. Men faktisk syntes jeg nedstigningen etter løpet var verre; på vonde føtter og knær på stedvis sleipe steiner og røtter.
At det var en tøff løype var lett å observere på deltakerne da de kom i mål. Så vidt jeg kunne observere var graden av utmattelse større nå enn siste løp opp til Fagervann. Det var også varmere denne gangen. Folk lå strødd, og ja;det ble til og med lagt igjen litt spy der oppe. Da har man gitt alt!
Likevel, det ble satt løyperekord både på dame- og herresiden, og gavekortene satt derfor løst.
Løpet fortalt i bilder:
Resultatene kommer på nettsiden til Sognsvann rundt medsols etter hvert.
Gårsdagen var en av sommerens flotteste dager, så det var helt klart et godt valg å tilbringe ettermiddagen og kvelden på ett av stedene i Maridalen med flottest utsikt.
Utsikt over Øyungen |
Heming hadde allerede merket ferdig store deler av løypa - så vi slapp ganske billig unna den jobben på vei opp.
Lise og Heming klare for å ta imot løperne |
At det var en tøff løype var lett å observere på deltakerne da de kom i mål. Så vidt jeg kunne observere var graden av utmattelse større nå enn siste løp opp til Fagervann. Det var også varmere denne gangen. Folk lå strødd, og ja;det ble til og med lagt igjen litt spy der oppe. Da har man gitt alt!
Likevel, det ble satt løyperekord både på dame- og herresiden, og gavekortene satt derfor løst.
Løpet fortalt i bilder:
Førstemann i mål; Eirik Gramstad - ny løyperekord og revansje fra Fagervann opp (brukte så vidt over 15 minutter) |
Andremann, Stian R. Andresen - vinner av de to foregående løpene i årets motbakkekarusell |
Per Christian - første OSI'er i mål |
Første kvinne i mål - også løyperekord (vel 18 minutter - det er fort!). Man ser også hvor slitne de andre er... |
Folksomt på toppen |
Ikke mange løp som har finere drikkestasjon enn dette |
Klare for gavekorttrekning |
Sistemann (-kvinne) i mål - som kom seg opp tross fall. |
Abonner på:
Innlegg (Atom)