Ting man kan bruke en feriedag til og annet oppsop siden sist...

For eksempel kan man ta seg en feriedag for å tråkke opp løypa til Holmenkollmarsjen. Jeg tuller ikke, dessverre. Kommer tilbake til det lenger ned i innlegget.

Akkurat som at det at det ikke er kjørt løype stopper meg. Åh nei du...

Har blitt en stund siden siste oppdatering nå, og det er ikke fordi jeg ikke har trent. Er vel heller at jeg har vært for sliten etter jobb, trening og for lite søvn at jeg ikke har hatt overskudd til annet enn å glo ut i været på det som er igjen av dagen.

Først: Mulig jeg tar veldig feil, men noen ganger oppfatter jeg det slik at for om man skal være en skikkelig, ekte løper så skal man ikke like å sysle med noen andre idretter og i hvertfall synes at styrketrening er skikkelig pyton greier. Dersom dette er tilfelle er jeg verdens minst skikkelige, ekte og mest ukule løper. For det første så synes jeg det meste når det gjelder kondisjonsidrett er gøy. Så gøy at jeg har måttet pålegge meg selv en regel om at jeg maks kan få begynne med én ny idrett/aktivitet i året. I 2014 er det altså triatlon.
Dessuten synes jeg det er GØY med styrketrening. Jeg driter i om det ikke er optimalt i forhold til løpingen. Har ikke lyst til å være fjærlett - vil være sterk! Det føles best for meg (og jeg løper fortsatt fra mange som er 15 kg lettere enn meg). Prosjekt supersterk har gått kjempebra i noen måneder nå. Har kjørt to harde og lange økter i uka. Ei økt på egenhånd og ei økt hvor jeg har kjørt to saltimer på rappen. Framgangen har vært rask og god. I kettlebell har jeg på kort tid hatt så god framgang på lite trening at jeg begynte å leke med tanken å gå skikkelig inn for det og stille opp i NM i slutten av året. Jeg tuller ikke nå, dessverre... Jeg greier å løfte den tyngden på kulene som kreves i tohåndssnatch og clean & jerk allerede nå. Har vært full av svære blåmerker på armene i det siste siden jeg har mer styrke enn finslepen teknikk foreløpig. Så da har jeg i teorien 10 måneder til å øke den utholdende styrken nok til å greie å løfte 10 minutter i strekk i stedet for 2 som jeg er opp i nå. Men som Rannveig ("Futt") minte meg når jeg begynte å fantasere høyt om dette: Husk, bare én ny idrett i året. Veslevoksne småsøsken altså... Gledesdreper! Men i 2015 står 40-årskrisa på timeplanen - alt kan skje! Så snakker vi ikke mer om det i år.

Uansett, prosjekt supersterk gikk på en smell i forrige uke. Er nå påtvunget en liten timeout. Jeg fikk en skade i øvre del av rygg og høyre skulder da jeg pusset opp den nye leiligheten min i mai 2012. En låsning/utglidning i ribbeina stopper blodsirkulasjon og trykker på nervene i armen, og det slår hardt ut når jeg er i ro. Ergo: smerter som gjør det umulig å sove lenge i strekk. Jeg har kjent at det har vært på vei igjen en stund nå, og etter en knallhard dobbeløkt med én time TRX etterfulgt av én time kettlebell, dro jeg ribbeina øverst i ryggen ut av posisjon igjen. Farvel nattesøvn. For å få sove i noen timer må jeg sove på ryggen med høyre armen liggende på ei høy pute. Snur jeg litt på meg er det kjørt med en gang. Venstre side sover jeg aldri på grunnet den lave hvilepulsen (hjertet slår sakte og hardt). Så antallet mulige sovestillinger er for tiden én. Har fått tatt igjen litt TV-titting om nettene den siste tiden. Kiropraktoren min tjener også godt med penger på meg igjen. For jeg nekter å legge inn årene. Noen tilbakeslag må man regne med. Og kiropraktoren sier, tross disse problemene, at jeg skal fortsette med alt jeg gjør for øyeblikket. For kroppen min har aldri vært i bedre balanse og hatt mindre låsninger og spenninger enn nå - og jeg har gått til ham i fire år snart.

Fra onsdagens skitur - ingen "trikkeskinner" i sikte

Heldigvis ser det ikke ut til å gjøre det noe verre å gå på ski. Så jeg har fortsatt med det. Nå er det jo bare ei uke igjen til Holmenkollmarsjen. Trikkeskinneløyper har man kunnet se langt etter så langt i år, men man må ta det man får. Stort sett alle skiturene i år har vært tunge, og det er vanskelig å trene på å gå teknisk riktig. I helga som var gikk jeg to skiturer, og ingen av turene gikk i løyper som var preparert nylig.

Søndag tok jeg toget til Stryken og gikk tilbake til Kjelsås over Trehørningen. Er overrasket over at folk legger ut på en slik tur uten å ha sjekket føremeldingen først. Måtte guide mange underveis som ikke ante hvor de kunne og skulle gå. De store vannene kan man jo ikke gå på enda.
Jeg fikk labbet 34 km i myke terrengløyper og løssnø tilbake til Kjelsås. Fin tur, men tungt med konkurranseski på slikt underlag.

Tynt snølag på Stålmyra på søndag

Apropos det. Ser at alle har anbefalt grusski fram til nå. Vel, det har ikke jeg. Eller, jeg har et par gamle ski. Men skulle jeg gått på dem hadde jeg mistet all skiglede, så da er det bedre å gå på godskiene. Så de har jeg herpesert skikkelig nå. Skal gå HKM med dem, men til neste år må jeg (uff så leit) kjøpe ett par (minst) nye ski. For jeg hadde kanskje ikke grusski, men jeg har det nå. Og det har vært verdt det.

Fra søndag: hvorfor de anbefaler grusski

Så til onsdagens skitur. Jeg er så nervøs foran HKM at jeg faktisk tok meg en feriedag for å rekognosere løypa. Startet i Skansebakken onsdag formiddag og gikk til Frognerseteren. 48 veldig, veldig tunge km. Det skal godt gjøres at det blir så tungt den 8. februar.

Fra Skansebakken til Heggelivann gikk det veldig bra. Løypene var kanskje litt løse, men det var kjørt ganske nylig. I nordenden av Heggelivann drev det en kar på snøscooter og pakket løypa. Jeg snakket med ham, og han sa at det gikk an å gå over isen. Det var veldig løst og ikke kjørt løype, kun i startfasen på pakkingen. Men jeg tok sjansen. Det han glemte å si var at etter Skamrek var det ikke kjørt i det hele tatt. Så derfra brøytet jeg løype selv i løssnøen. Egentlig er det nok et veldig lett parti å gå når det er pakket godt og kjørt. Men timene fløy før jeg kom meg ned til Fyllingen. Mot slutten var det helt nykjørt løype, men det var så løst at det var ikke mulig å få noe fart på skiene. Stavene gikk langt nedi og det dannet seg isklumper under trinsene, slik at stavene ble veldig tunge. Gikk nesten ikke annet enn diagonalgang eller fiskebein hele turen. Jeg er best på staking og dobbelttak med fraspark. Puh!

Da jeg endelig kom ned til Fyllingen var jeg helt utslitt og tom for energi. Det er mye opp og ned og bratte fiskebeinsbakker igjen derfra og til Frognerseteren. Greit å huske på og spare noen krefter til det på selve dagen. På onsdag ble ingen skremt av farten min. Opprinnelig plan var egentlig å teste bakkene helt ned til Holmenkollen. Men det begynte å bli mørkt, og jeg var helt kjørt. Så det ble raskeste vei til Frognerseteren og t-banen hjem. Men det var verdt det. Nå vet jeg hva som venter meg.

Jeg har betalt 100 kr. for administrativ seeding. Opprinnelig var jeg i pulje 17 eller 18. Husker ikke helt. Så fikk jeg beskjed om at jeg var satt i pulje 12. Siste nytt var pulje 16. Og det tror jeg blir det verste med rennet. For slik forholdene er nå, vil ikke løypa tåle det. Og vi som kommer mot slutten vil slite i en del av utforkjøringene. Så herved er alle rundt meg advart. Jeg kom meg gjennom onsdagens tur uten å tryne. Men det er tilnærmet scorpiongaranti for meg den 8. februar. Så det er bare å dra ut med kamera og stille seg i en av de verste utforkjøringene. Jeg kan nærmest garantere en youtubehit når jeg kommer.

Og dette var egentlig tenkt som et kort innlegg... Ha ha!

Sørkedalen - Ringkollen - Kjelsås

Mellom Movatn og Tømte i Nordmarka i dag

 De tre stedene, samt ski og masser av løssnø, oppsummerer helga mi.

Fredag dro jeg tidlig fra jobb. Jeg og Silja dro inn i Sørkedalen for å sjekke forholdene der. Så nå har jeg fått testet den første mila av Holmenkollmarsjen. Veldig fine diagonalbakker. Det liker jeg. Men på fredag snødde og blåste det, og løypene var veldig løse og fulle av snø. Håper løypene er litt hardere den 8. februar. Men jeg fikk da kjenne litt på at jeg lever opp bakkene der. Bakglatte ski, kladder og nesten ikke glid. Ikke akkurat oppskriften på en morsom skiøkt. Men for øyeblikket er jeg så glad for at snøen har kommet, at det skal mye til før jeg ikke er glad når jeg er på skitur.
Turen ble avsluttet med en test av vaflene på landhandelen i Sørkedalen. Veldig hyggelig sted.

Fra den såkalte "Treningsrunden" på Ringkollen

Lørdag ble jeg med skibussen til Ringkollen. Det tok over to timer å komme seg dit og nesten det samme tilbake. Så det ble mye reising for å få gått et par timer på ski i dyp løssnø.
Helt utrolig vakkert med all snøen, men veldig tungt å gå. Så det gikk ikke fort. Mange små fiskebeinskneiker var det også. Så jeg fikk pulsen godt opp.
Unnet meg en vaffel på Ringkollstua før vi satte snuten tilbake til Oslo.
Bussjåføren var ikke så kjent, så vi kjørte oss fast i Bogstadveien. Jeg måtte ta meg hjem på egenhånd derfra. Det ble en lang dag, gitt.

Ja, jeg liker rømme...

Etter å ha reist lange veier for å få gått på ski hver eneste gang jeg har hatt ski på beina denne sesongen, var det ikke aktuelt å reise noe sted i dag. Nå skulle jeg teste føret i nærområdet. Koste hva det koste ville!

Jeg ble advart i går om at føret fra Kjelsås ikke var så bra, og at det var mye grus i løypa. For selv om det er mengder av snø inne i Sørkedalen og høyere opp, er det bare så vidt det er nok til å kjøre løyper her. Men jeg orket ikke vente lenger.
Jeg har en skitur jeg liker veldig godt, og det er tur-retur Kjelsås-Tømte (også en veldig fin løpetur). Rett i underkant av tre mil. Masse, masse lange bakker, men ingen fiskebeinsbakker.
Fra Movatn til Tømte er det hele fem kilometer med sammenhengende bakker - og de bakkene er noe av det beste jeg vet. Det er akkurat passe helling, slik at man kan flyte oppover i diagonalgang og virkelig få kjenne på at man jobber - men ikke utenfor komfortsona om man ikke vil. Om jeg ikke har smurt meg helt bort, havner jeg skikkelig in the zone hver gang jeg går opp der på ski.

Tømte i dag. Masse, masse snø og fine forhold når man kommer seg litt opp i høyden og inn i marka.

Det stemte at det var en del bøss og grus i løypa. Men det var likevel så verdt det. Ingen reisevei og passe hardt underlag (om man ser bort fra steinene i løypa). Jeg har bare ett par brukbare ski, og ingen grusski. Men skiene mine er vel grusski etter denne vinteren. Det er viktigere å leve enn å ha ripefrie ski. Så får jeg et påskudd til å prioritere kjøp av flere ski også. Men jeg tviler på at det er riper i skia jeg kan skylde på om det ikke går så fort som jeg vil på Holmenkollmarsjen. Det spørs om det ikke er hu på toppen av dem som teller mest.

Dagens lue. Veldig på moten inne i marka observerer jeg - var ikke alene om å briefe med den i dag. Men den er veldig behagelig.

Turen i dag ble sesongens lengste så langt. Neste helg må jeg nok legge på ei mil til, og få gått meg en firemilstur. Det er bare 19 dager igjen til Holmenkollmarsjen - og da er det 53 km som skal gås så fort som bare det (men det er nok ikke så veldig fort...).

Hoi, hoi, hoi - vi sees vel i løypa?

Årets første skitur - ekstremt etterlengtet

Ølja i dag

Siste skituren jeg gikk var en liten tur på Harestuvannet den 14. desember. Da var jeg så optimistisk at jeg hadde satt rulleskiene ned i kjelleren. Men i jula satte jeg langrennsskiene ned i boden og tok fram rulleskia igjen.
Denne helga har motsatt ryddeprosess funnet sted. Rulleskia har blitt satt ned i boden og langrennski, staver, smørestativ og skismøringen har blitt tatt med opp i leiligheten.

Min favorittfarkost; løypemaskinen var ute og kjørte på lørdag.

Jeg har vært en ivrig leser av Skiforeningens nettsider den siste tiden. Mylla virket å være det beste stedet å satse på for langrenn denne helga. Men siden jeg ikke har bil, er ikke Mylla det enkleste stedet å komme seg til når skibussen ikke går.
Heldigvis ordnet det seg veldig bra denne gangen. Jeg har ei kusine på Grua som hadde tid til å kjøre meg opp og ned på lørdag. I tillegg fikk jeg middag og full oppvartning etter skituren. Sånn lykke! Overnattet til lørdag, og var oppe på Mylla litt etter kl. 8 i dag. Da var løypene helt nykjørte, og jeg tror jeg var første skiløper i løypa i morges.

Blåtimen på Mylla i dag

Soloppgang på Mylla

Jeg fikk trent litt teknikk med hodelykt før Silja kom kl. 9. Vi fikk med oss en fantastisk soloppgang på turen til Tverrsjøen. Da jeg kom opp på Mylla var det minus 12 grader. Men det sank veldig i soloppgangen. Så da vi var ferdige med turen var det nede i minus 14 på parkeringsplassen. Tror det var enda kaldere underveis på turen.

Silja i kulda

Undertegnede

Nyoppusset på Tverrsjøen

Vi tok en snarvei over Ølja tilbake. Den upreparerte dumpeløypa fristet ikke til gjentakelse.

Det er veldig uvant med så kaldt vær så raskt etter en lang mild periode. Så det var tøft for kroppen. Jeg begynte å fryse veldig på veien hjem, og det var ikke akkurat optimalt å komme hjem til ei leilighet som bare holdt 14 plussgrader. Da kræsjet jeg. Så det var bare å krype under dyna og sove noen timer mens leiligheten varmet seg opp. Det hjalp. Nå er formen på topp igjen.

Jeg har ikke gått så lange turer denne helga. Gikk 23 km på lørdag og 21 i dag. Må la musklene vende seg til å gå på ski. Kjente lørdagens tur i hofteleddsbøyerne da jeg gikk i dag. Men neste helg blir turene lengre.
Det var helt perfekt at det kom litt snø både natt til lørdag og til i dag. Ser i Aftenposten at de påstår at det er silkeføre på Mylla. Greit at det er veldig bra, forholdene tatt i betraktning, men det er ganske isete under den snøen som har kommet. Men det gikk greit å gå på tørrvoks, og det var blåføre. Kan ikke klage på det. Men det må komme en del mer snø før de kan kjøre opp alle løypene.

Ser at det er spådd snø flere dager i uka som kommer. Oh lykke! Håper det kommer så mye at de kan begynne å kjøre opp løyper litt nærmere byen. Så slipper man å gjøre om skituren til et kjempeprosjekt som involverer mange hjelpere og orging av transport osv. Gleder meg til jeg kan ta skia i hånda

og rusle bort til lysløypa på Brekke igjen.

Skisesongen 2014 erklæres herved for åpnet. Det er 26 dager igjen til Holmenkollmarsjen. Hjelpes meg...

2014 - her kommer jeg og tar deg!

Ved inngangen av 2013 turte jeg, klok av skade - helt bokstavelig, knapt planlegge treningen ei uke inn i framtida. Så jeg hadde verken meldt meg på noen løp eller lagt noen klare planer for hvilke konkurranser jeg skulle delta i. Ved utgangen av 2013 er jeg allerede påmeldt flere konkurranser i 2014, og har allerede begynt å legge planer for løp jeg skal delta på i 2015 og årene som kommer. Litt av en forskjell - en voldsom positiv endring.

Den blå boka er treningsdagboka jeg startet på 5. april 2013. Den røde er treningsdagboka jeg førte de fem årene før det. Bindersene er lik konkurranser (SRM ikke tatt med). Tettheten av binderser i den blå boka er en god illustrasjon på at jeg hadde en fin sommer i 2013. Det er vel nesten flere binderser på et halvt år enn det er på alle fem årene i den røde boka. Forhåpentligvis veier boka flere kilo før jeg er ferdig med den i begynnelsen av april 2018.

Dette er hva jeg har planlagt så langt for 2014:

• Holmenkollmarsjen, 8. februar 2014 (påmeldt)
• Fredrikstadløpet, 6. april 2014
• Göteborgsvarvet, 17. mai 2014 (påmeldt)
• St. Hansgaloppen, 20. juni 2014
• Mont Blanc Cross, 28. juni 2014 (påmeldt)
• Øyakarusellen, juli 2014
• Oslo triathlon (olympisk distanse), 9. august 2014 (påmeldt)
• Marathon du Medoc, 13. september 2014
• Sognsvann rundt medsols, april-oktober 2014

Endringer blir det sikkert underveis, men det er en del av gamet.
Det er god variasjon i konkurransene; skirenn, korte løp, lange løp, bratte løp, maraton, små løp, store løp, triatlon og hvem vet hva mer det blir. Ryktene vil ha det til at det skal avholdes open water-konkurranse i svømming i Oslofjorden i sommer. Så hvem vet?... Jeg leker med tanken, for jeg trenger motivasjon for å komme meg ut i bassenget for å trene svømming igjen. Våtdrakt må jeg jo også kjøpe meg til sommeren.

Har gjort meg en del tanker om flere konkurranser enn listen ovenfor. Håper å få kommet meg av gårde på noe små løp på bygda, slik jeg gjorde i 2013 - det var kun fine opplevelser.
Samtidig skal man ikke planlegge for mye heller. Kroppen må tåle det, og motivasjonen må være på plass. Det er også mange idretter jeg skal rekke over i år, så jeg kan ikke bare konkurrere - jeg må rekke å trene også. Ingen fritidsproblemer i 2014 heller.

Første konkurranse jeg er påmeldt er Holmenkollmarsjen. Planen er altså at jeg om bare fem uker skal gå 53 km på ski så fort jeg kan. Jeg får vondt i magen av å tenke på det. For det ser ikke ut til at vinteren har tenkt å komme til Oslo i år, og det blir nok ikke særlig gøy å legge ut på en så lang tur uten trening i forkant. Noen som har hytte på fjellet som har lyst på besøk i helgene framover?

Foruten at snøen uteblir, er det også et annet skår i gleden. Den høyre hælen min har verket mer eller mindre siden oktober. Juletreningen har forverret smertene. Det er absolutt til å holde ut, men jeg må passe meg for ikke å dra på meg en kronisk betennelse. Så jeg er nødt for å ta et avbrekk for å lege skaden. Jeg tok en uke i oktober, men det var tydeligvis ikke nok. Denne gangen må jeg ta to uker. Det blir en fin anledning til å komme i gang med svømmetreningen til triatlon om ikke annet. Problemet er bare å få timet dette avbrekket i forhold til Holmenkollmarsjen. Hvis jeg ikke får gått på ski, må jeg i hvertfall løpe for å holde musklene i beina i gang. I begynnelsen av desember trodde jeg at jeg snart skulle kunne bytte ut løpesko med skisko, og at hælen kanskje ville bli bedre av seg selv med den endringen. Men uten snø, må jeg legge en ny strategi.

Med en vond hæl blir det ingen intervalltrening framover, noe det heller ikke ble særlig mye av i 2013. Med en løpepause på toppen, blir ikke vintertreningen helt etter boka i år heller. Så jeg kommer ikke til å være klar for vårløpesesongen i år, som vanlig. Men, men - det viktigste er å få bukt med skaden, slik at jeg faktisk kan delta i de konkurransene jeg er påmeldt.

Jeg har et annet treningsprosjekt gående som fortsetter uansett hvordan det står til med hælen; prosjekt supersterk. Har satt meg en del mål i forhold til styrkeøvelser jeg ønsker å få til i løpet av våren. Er veldig motivert for styrketreningen for øyeblikket, så det går jevnt og trutt framover. Det er det jeg finner så motiverende med styrketrening; framgangen kommer så raskt og er så målbar. Skal skrive mer om målene, progresjonen og treningen for å komme dit i et eget innlegg en annen dag.

2014, here I come!

Grønne nyttårsforsett for 2014 - all in (i hvertfall nesten)!

Til de som ikke har fått det med seg - hvert år har jeg ett nytt grønt nyttårsforsett.
Jeg våger å påstå at jeg allerede lever forholdsvis miljøvennlig. Men som innbygger i verdens rikeste land er man en turboforbruker, og det er mye som kan skjerpes inn. Målet mitt er å minske karbonavtrykket mitt for hvert år som går, og det er fortsatt mye å ta tak i.

Før jeg kommer til saken, bare en liten digresjon. For hva skjedde med Blekkulf? Jeg hadde nesten glemt ham selv inntil jeg selv ble kalt Blekkulf i høst da jeg ved en festlig anledning kom til å informere (les: misjonere) om at det var både bedre og billigere å kutte ut å kjøpe plastposter på butikken, og heller kjøpe handlenett og  biologisk nedbrytbare avfallsposer på rull. Men det tok jeg som et kjempekompliment. Ikke har jeg barn selv, men jeg bryr meg likevel om hvilken verden de som kommer etter oss skal arve - og jeg oppfordrer alle (særlig dere som har noen skal arve dere) om å bry dere litt mer. For å sitere blekkspruten himself: Bruk hodet - vi har bare én klode!

Jeg har hatt grønne nyttårsforsett noen år nå, og tidligere forsett har vært å kutte ned på strømforbruket, sykle hele året, kutte drastisk ned på bruken av plastposer m.m. Fjorårets forsett var å begynne å spise bønner og linser, og spise det til middag minst én gang i uka. Jeg lever på et karboredusert kosthold (men ikke lavkarbo) og trener mye - så proteiner er viktig. Skal jeg kutte ned på kjøtt, må det byttes ut med andre proteinkilder.

18 % av klimautslippene kommer fra dyreproduksjon. Her kommer vi ikke langt med å skylde på Staten. Vi som forbrukere har skylda for den økende kjøttkonsumpsjonen. Forbrukerne, som er oss, har enorm makt, bare se på det som har skjedd med innholdet av palmeolje i norske matvarer. Forbruket i Norge har blitt redusert med 2/3 i løpet av ett år!  Det er så voldsomt at det har vakt internasjonal oppsikt.

Vel, som dere nå sikkert skjønner - som i fjor, handler årets forsett om å redusere min egen kjøttkonsumpsjon. Jeg kommer ikke til å bli vegetarianer i år heller. Men jeg skal kutte ned enda mer enn jeg allerede har gjort.
For 2014 har jeg mer enn ett forsett, men alle er bare en fortsettelse av ting jeg allerede er i gang med. Jeg skal bare gjøre mer av det og være konsekvent. Så her er årets forsetter:

1. Kjøttfrie dager. Siden jeg skulle lære meg å spise bønner og linser i år har jeg lest flere bøker om emnet. Blant annet leste jeg Yngve Ekerns Kjøttfrie dager, og ble veldig inspirert. Så det er årets største endring. Fra nå kan jeg spise kjøtt maks to - 2 ganger i uka.
Yngve Ekerns prosjekt er at kjøtt kun spises i helgene. Men siden jeg har mest tid til å lage måltider som tar lang tid i helgene, lager jeg nok store porsjoner bønnegryter da. Og om noen lurer, kylling er også kjøtt!
Jeg har stort sett allerede gått helt over til fiskepålegg det siste året. Så den omleggingen er tatt allerede. Men ost er jeg ikke villig til å gi opp helt - så det forblir en last.

2. Når jeg så skal spise kjøtt, skal det være KVALITET! Dyr som har hatt det greit mens de levde. Det er slutt på billig kyllingfilet.
Heldigvis har utvalget av kjøtt fra frittgående dyr og vilt økt i vanlige matbutikker, men det er fortsatt mye å hente. Visste dere f.eks. at pølsemakeren Leiv Vidar ønsket å gå over til å bli 100 % økologiske,og kun bruke økologisk kjøtt i sine pølser. Men at det ikke var mulig siden, det nesten ikke var norsk økologisk kjøtt å oppdrive. Og import av svinekjøtt er det masse restriksjoner på. Trist!

3. Det samme gjelder fisk - så langt det går skal jeg spise fisk som er bærekraftig produsert. Mine dager som scampispiser er over, med mindre det er KRAV-merket. Dyrere, men bedre. Heldigvis synes jeg sei er godt, for det kan man spise så mye man vil av uten å få dårlig samvittighet (billig er det også). Her er en liste over fisk man kan spise med god samvittighet - og hva man skal tenke seg om før man kjøper og spiser.

4. Når det er mulig å velge økologiske produkter, skal jeg gjøre det - konsekvent.

5. Lese på matvarene hvor de kommer fra, og velge så kortreist som mulig der det går. Når valget står mellom løk fra New Zealand og løk fra Toten, velger jeg løk fra Toten. Ikke fordi jeg er patriot, men fordi det betyr minst utslipp.
Samtidig skal man ha i mente at det er noen land i verden som er avhengige av at jeg som rik nordmann kjøper det de produserer. Men det gjør jeg ved å kjøpe ting som ikke dyrkes i nærområdet.

6. Velge svanemerkede og grønt punkt-merkede produkter mv. Og kjøpe elektronikk (som jeg sjelden gjør) som bruker lite strøm (de koster mer, men det sparer man jo inn).

7. Bileier blir jeg ikke før jeg har råd til en Tesla - og det skjer ikke i 2014 (kanskje aldri). Men det lever jeg godt med!

Om noen lurer, dette betyr ikke at kommer til å takke nei og være vrang om jeg blir bedt på middag. Disse reglene gjelder kun i mitt hus. Men til de som måtte komme til meg på middag framover, så er dere herved advart. Tror forresten at jeg skal føye det til lista over forsetter - be flere på middagsbesøk i 2014!

Eksempel på hva som kan ventes ved middagsbesøk hos meg; kikertsuppe. Allerede testet på flere med gode tilbakemeldinger.

Når det er sagt, aksjonen Kjøttfri mandag har begynt å bre om seg - og det kan alle klare. Så jeg oppfordrer selvsagt de som leser dette til å henge seg på det. 

I 2014 skal jeg spise og nyte veldig, veldig bra og god mat, i tillegg skal jeg spare penger samtidig som mitt klimafotavtrykk skal bli mindre. Hey, hey - den gode følelsen av en ekte kindereggopplevelse.

Om du også har lyst til å bli litt grønnere (ja, bli med!), kan du lese få gode tips hos Grønn hverdag.