34 km down memory lane

Utsyn over Mjøsa og Totens såkalte flatbygder - nuvel, flatt og flatt?!

Kristi himmelfartsdag hvert år går det et turritt på 5 mil rundt hele Toten. Det er ingen påmelding eller tidtaking, og man kan starte akkurat hvor man vil på ruta. Min plan i år var egentlig å løpe deler av turen sammen med syklistene, men været var mildt sagt stusselig og jeg var syk, så det ble ingenting av. Men planen ble bare utsatt, slettes ikke glemt.

Dagens runde:

Vis større kart

I dag var endelig dagen for gjennomføring av turen. Jeg må komme i gang igjen med lange, langturer foran et eventuelt maratonløp til høsten, så dette passet bra som en start. Selv om det regnet fra morgenen av, var (i hverfall) jeg ved friskt mot. Mellomste søster, Karianne, har av diverse grunner vært slapp med treningen i sommer, og trengte hjelp med å komme i gang med treningen igjen, så hun ble med som ledsager på sykkel. Det var veldig hyggelig å ha noen å snakke med på hele turen, og vi har blitt påminnet mange flaue historier fra vår ungdoms vår av stedene vi har løpt/syklet forbi på turen. Pluss at det har blitt mye, du veit du er på bygda når...

Smaken er som baken - hagepyntemote på Toten (håper ingen blir støtt av sarkasmen?):

Etter den første mila forsvant regnet, og de verste bakkene var forsert. Sola stakk også fram en liten stund, og mot slutten ble det faktisk så klamt at det ble ubehagelig. Når vi løp forbi beitedyr fikk jeg en skikkelig stor fanklubb av insekter som haleheng, men jeg greide etter hvert å riste dem av meg. Misunte syklisten som lett kunne kjøre fra dem.

Mye fint å se på i veikanten - åkertistler er en kul favoritt:

Det ble noen ruteendringer underveis, og etter godt og vel halvmaraton måtte energipåfyll til. Noe jeg ikke tålte så godt, så jeg var kvalm resten av turen. Karianne tilbød seg å sykle hjem og hente bilen, mens jeg forklarte at dette bare var en del av treningen for en aspirerende langdistanseløper. Kranglete mage er noe som stadig skjer, og det er faktisk god mental trening å lære seg å holde ut diverse plager og vondter. Hør på tøffa!

Etter energipåfyllet hadde vi gjort en ruteendring som innebar en del stigning på svært sugende underlag, noe også syklisten kan bekrefte, og jeg kjente at jeg ble tømt for krefter i det klamme været. Heldigvis ble det bedre når vi kom ut på hovedveien igjen. Når vi fulgte stien der toglinjen gikk i gamle dager, følte jeg meg riktig så sprek, så de siste 5 km gikk veldig lett. Vet ikke om syklisten er helt enig i det siste, siden hun kjente det godt på et svært utsatt sted at det var lenge siden hun hadde sittet på en sykkel, på tross av splitter ny sykkelbukse av topp kvalitet.

Stenberg - kjent for amtmann og eidsvollsmann Weidemann, museum og beryktet spøkelseshus:

Da 34 km var overstått, var det bare å slenge seg rett ut i Holetjernet for et velfortjent avkjølende restitusjonsbad. Fint med søster som har egen badeplass, gitt.

Flott tur, flott dag, 55 km denne uka og det er fortsatt bare onsdag - 164 feriekm til nå.