Sist onsdag var SRM-sesongen i gang igjen, endelig i følge mange.
For de som ikke har fått det med seg,
Sognsvann rundt medsols er et treningsløp som går rundt Sognsvann kl. 18.00 hver onsdag i perioden april-oktober. Og innimellom er det undertegnede som tar tiden på de som løper.
|
Som arrangør får man egen brikke - kun brukt én gang før denne onsdagen. |
I fjorårets ganske triste sesong deltok jeg kun én gang iført løpesko, og det var på årets første løp. Ganske så stusselig. I år har jeg også deltatt på årets første løp, men har ikke tenkt å stoppe der.
Før påsken fikk jeg lov av legen min å løpe opptil fire økter i uka, den lengste på maks 10 km. Dessverre ble jeg veldig forkjølet rett etter at påskeferien hadde startet, så det ble ingen trening i påsken. Jeg er fortsatt en voldsom effektiv slimfabrikk (host, hark, snyt), men stilte opp på onsdag likevel. Planen var å løpe én runde i et behagelig tempo, og sette en tid som det skal gå greit å slå utover sesongen. Og alle disse målene nådde jeg!
|
Løpeprat med Bengt og Marianne etter endt dyst (foto: Frode Klevstul) |
Det hyggeligste med SRM er vel egentlig ikke løpingen, det kan jo være ganske så slitsomt dersom man gir på litt, men å møte alle kjentsfolkene. Og jeg, som stort sett har trent alene det siste året, hadde definitivt behov for å treffe andre løpere igjen. Så det var veldig hyggelig, og lokker meg helt sikkert tilbake.
|
Billedbevis på at jeg er ute og løper igjen, selv om det aldri ser ut som om jeg løper på bilder... Nedjogg med Silja i hvertfall. (Foto: Frode Klevstul) |
Oppvarming og nedjogging ble utført sammen med
Silja. Jeg startet bakerst i siste pulje, og det var egentlig ganske smart. Selv om jeg ikke løp fort, føltes det nemlig sånn, siden jeg kunne løpe forbi mange på runden min. Å ta igjen rygg etter rygg er jo ganske så mye mer motiverende enn å bli forbiløpt.
Pulsen var ekstremt høy, tross at farten var lav. Men det føltes ikke ubehagelig. Jeg skylder på forkjølelsen, men kondisen er vel heller ikke der den engang var. Er vel bare å innse det. Men jeg vet oppskriften på botemiddelet. Bare jeg får ristet av meg siste rest av forkjølelsen og kan puste fritt igjen, skal jeg begynne å gjøre noe med det.