I'm on a ride - fast - to where I don't care!

søndag 26. september 2010

Oslo maraton 2010: En fin tur til Skøyen...

Men deretter var det slutt... Skal komme litt tilbake til det. Men jeg begynner å bli redd for at denne bloggen skal skremme folk bort fra løping, så jeg har ikke tenkt å dvele så mye ved det negative. For det var en veldig fin tur - fram til Skøyen. Dessuten, sånn at det er sagt med det samme; det gikk mye, mye bedre i dag enn for to uker siden i Stockholm.
We are family - I've got all my sisters with me! Posering med Karianne og Rannveig før start.
Aller først: takk til alle som heiet på meg langs løypa i dag. Hørte navnet mitt ropt titt og ofte i løpet av turen. Fikk ikke med meg hvem alle var, men kjempestas var det uansett - tusen takk!
Blid og klar til start.
Været ble faktisk mye bedre enn jeg hadde trodd. Var mye vind, men sola varmet mer enn jeg var forberedt på.

Dagens plan var å få en fin opplevelse, og jeg gjennomførte faktisk etter den intensjonen. Gratulerer til meg selv, jeg er stolt! Løp utelukkende på følelsen, og det var meningen aldri å presse meg selv ut over det som føltes bra. Da vi startet ble jeg stående ganske lenge å stampe etter at jeg hadde gått over matta som startet klokka, men siden tiden i dag var uviktig, tok jeg det med ro (jeg var ganske langt bak i feltet).
Etter at jeg kom i gang med løpingen føltes det merkelig komfortabelt. Jeg ante ugler i mosen, og tenkte at nå ligger jeg sikkert i 6'erfart. En kjapp kikk på klokka avkreftet det; jeg lå nærmere 4. Javel? Hadde jeg dagen likevel?

Vel, samme det - så lenge det føltes greit, holdt jeg farta. Jeg smilte, snakket til folk, heiet på andre og simpelten bare koste meg i både sol og vind på runden på Sjursøya. Tror farten varierte en del den første mila, men som sagt, når det føltes greit løp jeg fort, føltes det ikke greit, gikk det saktere.

Da jeg rundet mila kjente jeg at jeg begynte å bli litt sliten, men fortsatt veldig god følelse og den varte stort sett fram til Skøyen og så var det slutt. Derfra ville ikke beina mer, og resten av kroppen var heller ikke særlig med - og jeg var ikke innstilt på å sprenge meg.
Har så vidt nevnt at jeg har hatt plager under foten som ble mye verre etter Stockholm marathon, og nå meldte de seg for fullt. Turen fra Skøyen og inn gikk derfor i et mye lavere tempo. Da var det slit å holde 5.30-fart, mens det tidligere på turen hadde føltes helt greit å holde 4.15-30-fart. Jaja!

Siste delen av reisen hadde også et par overraskelser jeg ikke var forberedt på. Den lange sløyfa ute på Tjuvholmen knekte meg ganske mye psykisk - den var jeg ikke klar over og for. Dessuten hadde jeg så innmari vondt under beina, og da var ikke det siste stykket med skikkelig grov brostein noe jeg satte stor pris på. Var nesten så tårene kom - men jeg kom heldigvis til mål likevel. Tiden ble den samme som jeg har rundet halvmaraton på begge gangene jeg har løpt maraton; 1.43. Men i dag hadde det vært helt uaktuelt med en runde til, gitt.
Under én km igjen - jeg strever!
Følgende ble bestemt de siste kilometerne:
  • Jeg avslutter konkurransesesongen nå, og det blir ikke noe maraton i Växjö om tre uker - det orker ikke kroppen, det er tydelig. Noe er gæærnt som ikke er riktig, som min kollega Knut bruker å si. Blir det flere konkurranser før jul, blir det bare for trening og gøy.
  • Må finne ut hva det er som feiler fotbladene mine; låsninger inne i foten, tretthetsbrudd? Jeg greide nesten ikke å gå etter at jeg kom i mål, trolig pådratt meg en akutt betennelse under venstre fot. Haltet hjem.
  • Det blir mye stiløping framover - tåleevnen for asfalt virker ikke å være det den engang var.
  • Jeg vil løpe London marathon 18. april neste år. Det blir dyrt, men jeg fortjener det, så det så.
Gratulerer til alle! Så Mari Brox (OSI) gå i mål på maraton rett under 3 timer, 5.plass i NM (7. plass totalt); hurra! Rakk også å ta inn Espen til ny maratonpers før vi startet; strålende!
Håper det gikk like bra med resten av dere?
Utover Sjursøya observerte jeg at Eirik Gramstad lå veldig godt an. Etter målgang fikk jeg greie på av Kirsten (skadet OSI-kollega) at det nå var ny klubbrekord på halvmaraton pluss dagens andre 5. plass for OSI. Gøy!

Jeg tror jeg katalogiserer dagens løp som en bra treningstur på mange måter. Er ikke så sliten, men beina er vonde. Velger likevel å se svært positivt på tiden framover og ikke minst neste sesong. Håper å være i gang med full trening igjen snart (men det er det ikke bare opp til meg å bestemme). Har så lyst til å trene og løpe masse uten en haug med trøbbel nå.

14 kommentarer:

  1. Bare en tanke: dette under fotbladet ditt, det har ikke noe med plantar facitt å gjøre??? bare en tanke, jeg aner jo ikke, men du nevner tretthetsbrudd...? Hem....

    Nei, det bare å ta kroppens signaler på alvor; man har ikke mye valg! Vi to får skåle i poselen hehe ;-) Silja -god bedring

    SvarSlett
  2. Gratulerer med vel gjennomført halvmaraton. Alltid like gøy å løpe langs Oslos gater i solskinn ;-). Jeg hadde også en fin, fin tur til Skøyen. Derfra og inn var det bare å bite tenna sammen.

    Må riktignok komme med en liten presisering. Klubbrekorden får nok stå litt til da jeg var 48 sekunder for treg i dag, men håper den står for fall neste sesong...

    God sesongpause og lykke til med leging av føttene.

    Sees på trening!

    Eirik (Gramstad)

    SvarSlett
  3. Gratulerer med vel gjennomført halvmaraton til tross for plager. Det er jo kjempe flott. Min tanke er at du har hatt en rekordframgang som kroppen ikke er helt med på. Det gjelder nok å skynde seg langsomt

    SvarSlett
  4. Usj ja, den runden på Tjuvholmen var helt døden i boks! X-( Lykke til med foten, håper du finner ut av det.

    SvarSlett
  5. Wow! Kom nettopp over bloggen din, -du er jammen flink. Inspirerende og fin lesning. Jeg løp mitt første 10km løp idag, og det er jeg ganske stolt av!:) Selv om det er mye kortere. Satser på mere løping fremover! Stå på!
    Hilsen Marit Dalva

    SvarSlett
  6. Silja: Jeg vet dessverre godt hva plantar fasciitis er - men dette sitter lengre fram (den akutt betennelsen fra i går sitter under fotbuen - og de stadige plagene under tåballene). Tretthetsbrudd, er worst case scenario - tror vel innerst inne ikke at det er så ille.

    Eirik: Du har vært helt rå denne sesongen, hvis neste sesong blir enda bedre... Da blir det gøy! Fikk du med deg at jeg heiet på Sjursøya?
    Var Kristen som påsto det var rekord, men den står nok for fall, ja...
    Gleder meg til å komme i gang med OSI-trening igjen og til en forhåpentligvis bedre sesong i 2011.

    Marit: Hvis noen blir inspirert av det jeg skriver blir jeg kjempeglad. Kan jeg, kan alle - det er mitt mantra! Så, takk! :) Lykke til videre!

    SvarSlett
  7. Døden i boks - kunne ikke sagt det bedre selv, Astrid! :o) Gikk det bra med deg?

    SvarSlett
  8. Nja - jeg startet nok litt fort og fikk det veldig tungt oppover mot Skøyen. Men jeg perset i hvert fall, så jeg kan ikke være alt for misfornøyd. Det ga uansett mersmak - neste år skal jeg ha mer å gi i oppoverbakkene! :)

    SvarSlett
  9. Gratulerer med gjennomført løp, Adelheid. Det er fremgang til tross for plager-det er alltid godt å registrere. Kroppen skal man lytte til. Den gir alltid gode svar på det som ikke stemmer for den som tenker seg godt om. Det er jeg sikker på at du gjør. Jannicke

    SvarSlett
  10. Jannicke: Hvilken fremgang? Akkurat på det punktet ser jeg ganske mørkt på det - kun tilbakegang å spore for tiden. Men jeg gir ikke opp håpet om fremgang framover... :)

    SvarSlett
  11. Hadde ikke trodd at vi skulle hilse for første gang midt i en halvmaraton :-). Har stor respekt for dine prestasjoner. Jeg er umåtelig stolt!

    Kunne ikke vært mer enig med dere angående runden på Tjuvholmen, noe bildene Siri tok vitner om. Det var vel etter den runden jeg så ryggen din igjen :-).

    SvarSlett
  12. Hehehe, artig å hilse på den måten, ja.

    Du løp forbi meg husker jeg, så tok jeg deg igjen helt på slutten etter Rådhusplassen, men så tok du meg sikkert igjen etter det. Jeg var seriøst inne på tanken om å akuttamputere beina mine den siste kilometeren, må ha brukt to minutter bare opp den lille bakken inn gjennom festningsmuren :o)

    Gratulerer med strålende løp!

    SvarSlett
  13. Kan ikke tenke meg at jeg løp forbi deg på slutten...kan ikke tenke meg at jeg løp forbi noen som helst på slutten. Halvmaraton skulle vært 18km og ikke 21km spør du meg!

    SvarSlett
  14. Hør, hør!

    Og helmaraton kunne godt bare vært 25 km! :o)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails