"Soluret" i bekmørke

 Nok en travel uke for meg, men litt trening har det da blitt. Har uansett tenkt å ta igjen det som eventuelt er tapt med et realt skippertak i helga.

Planen nå er å komme i gang med hard trening, og sakte men sikkert få opp farten igjen til det gjelder når våren kommer. Startsskuddet gikk på mandag med en hurtig langkjøring opp til Kjelsås og ned igjen. Hurtig langkjøring er ikke akkurat min yndlingsøkt. Sliter som oftest skikkelig med motivasjonen allerede etter kort tid. Men på mandag gikk det som en lek - inntil jeg fikk besøk av gode gamle Morton, dvs. vondt under beina. Men siden det var nedoverbakker på slutten, gikk det greit likevel. Veldig oppløftende!

Løp en liten tur før jobb tirsdag også, og merket ingen mén fra kvelden før. Enda mer oppløftende. Dessverre var det alt jeg rakk den dagen.

Onsdag og torsdag besto av konferanse. Hvilket betyr to dager på rumpa, mye prat, konstant spising og kaffedrikking. Både karbolagrene og koffeinnivået var derfor på topp da jeg stilte opp på intervalltrening med OSI igjen torsdag kveld.
Har ikke trent intervaller siden august, dessverre. Enten har jeg vært syk eller hatt vonde bein og ordre om å ta det rolig. Men nå var det på tide å komme i gang igjen. Spennende siden det er såpass lenge siden og man er total uviss på formen.

Masse kjentfolk på trening (ingen nevnt, ingen glemt), så skravla gikk både før trening og på veien nedover til Frognerparken.

Gårsdagens økt var mitt første møte med det nå så smått legendariske og mytiske Soluret som jeg har hørt så mye om. Det er en runde rundt i den midtre delen av Frognerparken med start og slutt ved soluret på vestsiden av Monolitten, rett i underkant av 1400 meter. Før vi startet manet trener Henrik til moderasjon, og det samsvarte nøyaktig med min plan. Mitt mål var kun å gjennomføre uten å miste motivasjon, sprenge meg eller løpe på meg for mange vondter. Jeg hadde også på forhånd planlagt å legge meg på et moderat antall runder, så får jeg heller øke på utover vinteren.
Det ble derfor fire runder i passe driv og intensitet, men med maks motivasjon og godfølelse. På grunn av to skolisseknytestopp mistet jeg dessverre gruppa jeg lå bak på andre runde, men selv når jeg lå alene var det ikke noe problem med motivasjonen. Dette var rett og slett en skikkelig fin økt.

Rett etter at jeg hadde startet på tredje runde løpe jeg forbi en ukjent kar som hadde forsøkt å henge seg på gruppa foran, men ikke greid det. Nå forsøkt han å følge meg. Hørte han pese bak meg en liten stund, men i den lange stigningen i retning Majorstua ble han lett og brutalt most og akterutseilt. Det føltes godt det! Mohahahahaha! Er ikke i så dårlig form, nei...

De neste fire torsdagene får jeg mulighet til å øke både intensitet, fart og distanse - og det er jeg så klar for. Så gøy at dette var en opptur med en gang.

Nå gleder jeg meg til helgeløping i kaldt vær og strålende sol. Tidlig opp og på bussen til Solemskogen i morgen tidlig, sånn at jeg kan stå og skrape på døra når de tar skillingsbollene ut av ovnen på Sinober. Man kan løpe langt for en sånn bolle og langt på en sånn bolle.
Jeg må også løpe i skogen mens jeg enda kan; snart kommer snøen - men enda verre, etter at jeg har sett Trolljegeren på søndag tør jeg sikkert ikke løpe i skogen mer...