I går trosset jeg det sure været, ikledde meg superundertøy og skidress og ble med på intervalltrening med OSI igjen. Dette ble min tredje gang med Soluretøkta.
Forhåndsintensjonen var å øke med én runde hver gang - så dagens dose skulle egentlig ha blitt seks runder. Men jeg merket at jeg var litt skeptisk til det helt fra start. Vonde føtter og friske værforhold tilsa ikke akkurat at dette skulle bli en kjempeøkt.
Trener Henrik, som nettopp har kommet tilbake fra varmere strøk, forsøkte bestemt å overbevise oss om at vi skulle legge økta til Bislett. Men alle (unntatt ham?) var godt kledd og mentalt forberedt på å slite utendørs i Frognerparken, så da ble det sånn. Avvik fra oppsatt treningsprogram er det ingen som er med på...
Masse kjentfolk som vanlig, og jeg synes det var veldig godt oppmøte forholdene tatt i betraktning.
Jeg ble liggende mellom gutta og jentene (minus Mari da selvsagt) allerede på første runde, så lettelsen var stor da jeg greide å løpe meg opp på en rygg. Det viste seg å være John Olav, noe jeg stusset over, siden jeg aldri greier å holde følge med ham i lengden. Så jeg spurte om han hadde en dårlig dag? Det viste seg at han hadde løpt maraton på Jessheim søndagen som var, så det forklarte saken. Imponert over at han stiller på intervalltrening så kort tid etter en sånn påkjenning.
Jeg fikk følge på alle rundene pluss en løpeprat, om enn av det noe stykkvise og andpustne slaget. Har aldri forsøkt å prate særlig mye underveis på en intervalltrening, men ingen av oss var vel heller i nærheten av maks hva angår intensitet.
Beina begynte å murre på fjerde runde, og siden det er et godt stykke tilbake til Blindern, ga jeg meg etter fem runder.
Tror nok jeg hadde en bedre økt sånn rent treningsmessig forrige gang jeg var med på Soluret, men dette var helt klart også en bra trening. Blir vanskelig å motivere seg til intervaller på egenhånd utover vinteren - det er mye morsommere å trene intervaller sammen med OSI!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar