I'm on a ride - fast - to where I don't care!

fredag 19. november 2010

Når hvilte dine føtter sist i en fotseng?

Det skal nemlig mine gjøre, viser det seg. Eller rettere sagt - de skal slettes ikke hvile i fotsenga, de skal aktiviseres så det holder. Etter mye venting var endelig tiden inne for å få tilpasset såler i går, eller rettere sagt fotsenger. Jeg aner ikke hva forskjellen er, men det var nå det ortopedingeniøren sa han skulle lage til meg.

Fotsengene får jeg ikke før om en måned. Jeg håper inderlig at dette er verdt på den store summen penger jeg legger ned i det og ventetiden, og at den smertefulle tiden snart er over. Er (smertelig!) klar over at langdistanseløping innebærer en god del vondter, og det er jeg helt klart beredt til å bære - fordi det er verdt det. Men smertene som har utviklet seg på grunn av at jeg er tverrplattfot har tæret veldig på motivasjonen og tålmodigheten. Når løpeturene må avbrytes lenge før jeg er sliten på grunn av smerter, er det ikke så gøy, ei heller når jeg ikke kan delta i løp og liknende som jeg har lyst til.

På søndag arrangeres Jessheim vintermaraton, og der skulle jeg gjerne stått på startstreken for å forsvare tittelen min, men det er bare ikke mulig sånn tingenes tilstand er på nåværende tidspunkt. Men neste år, bare vent...

Ortopediingeniøren var en kar som ikke la noe i mellom verbalt, og sånt kan jeg jo respektere siden jeg selv har tendensen til å si ting rett ut (hvorfor gå rundt grøten når man kan ta et svalestup rett nedi?).
Etter at jeg hadde forklart saken og tatt av meg sokkene sånn at han kunne få tatt en titt, kom dagens første melding: Dette er ikke løpebein! Sikker på at du vil drive med det?
Neivel, men nå har jeg nå engang ikke tenkt å la meg stoppe av det!...
Så var det over på tema maraton, som jo selvsagt ikke er sunt. Må du løpe maraton da, hva med halvmaraton? Det er jo også langt.
Vel, igjen måtte jeg forklare at jo halvmaraton står på programmet, men uansett hva han måtte si - jeg gir ikke opp maratondrømmene - no way! Jeg er sta som et esel, og når jeg møter motstand på denne måten blir jeg bare enda mer innbitt. Ikke f... om jeg gir opp nå etter alt jeg har fått til, og er så nærme å virkeliggjøre enda flere drømmer; glem det, glem det, glem det!...

Sist jeg var hos Superchiro peppet han meg foran denne avtalen, og at jeg slettes ikke måtte gi meg før jeg følte jeg ble tatt skikkelig på alvor og forstått i forhold til de behovene jeg hadde. Og, det greide jeg også!

Etter å ha løpt litt barbeint på mølla kom følgende melding: Hvis noen på Löplabbet sier at du overpronerer skal du slutte å gå dit! Jeg underpronerer nemlig, så nå er det slutt på å kjøpe sko med noen form for støtte. Han modererte også sin tidligere første uttalelse om mine manglende løpebein noe.

Fikk også mye større forståelse for hvorfor smertene kommer og hva det er som skjer. Mye håp som legges i disse fotsengene nå altså. Dessverre må jeg vente en hel måned før jeg kan begynne å prøve dem.

Opptatt type dette, men etter hvert som vi pratet og han etter hvert tok hintet om hvor viktig dette var for meg (penger ingen hindring f.eks.) - kom det fram at han nettopp hadde hatt en gjeng fra Olympiatoppen på besøk og tilpasset såler til dem. Så da bør jeg være i de rette hendene, og det er forhåpentligvis verdt ventetiden. Det endte også opp med at jeg skulle få samme type såler som han brukte til den gjengen, sånne som tåler trening flere ganger om dagen og mye juling (og i hvertfall ikke sånne gamle damer som ser Hotell Cæsar hele dagen-såler, som han så treffende sa). Så da er jeg happy inntil videre, og superklar for å legge dette kapittelet bak meg.

7 kommentarer:

  1. Inspirerende at du ikke gir det tross mangel på løpebein.
    Det gir håp til oss andre som heller ikke har ben skapt for å løpe, (kalvbeinte hofteproblemr bla)

    SvarSlett
  2. Jeg støtter villt utsagnet "neste år... bar vent!"

    SvarSlett
  3. Ha, ha, har ikke løperben? Hva med oss stakkerne som ikke har løperkropp;-)
    You go girl, dette ordner seg.

    SvarSlett
  4. Fantastisk beskrivelse :) Imponert over at du sto i mot, jeg hadde antagelig begynt å sippe! Var dette på NIMI?

    Håper sålene hjelper!

    SvarSlett
  5. det med pronering kan faktisk ha litt å si med sko også. Eksempel - jeg har lest om folk som overpronerer i ett par, men kan ha et ganske nøytralt steg i et annet par. Bengt foreksempel overpronerer vanvittig i Saucony Tangent 4 som er en overpronasjonssko, mens han overpronerer mye mye mindre i Adizero Adios som er en nøytral sko. I teorien burde det jo være helt motsatt.

    Tror ikke det med pronering er så viktig jeg derfor løper jeg med både nøytrale og overproneringssko så at føttene får masse forskjellig belastning.

    Håper du blir frisk snart!

    SvarSlett
  6. Løplabbet er ingen garanti for rett vurdering ift type pronering. Jeg harn selv erfaring med å bli klassifisert på ulike måter. Ortopediingeniøren fremstår som en ufyselig type, men det viktigste er at du får det du trenger for å gjøre det du mest vil-løpe. Hvem er det du bruker?

    SvarSlett
  7. Jeg har blitt henvist til et sted som heter OCH ortopedi AS på Linderud. Han er faglig leder han som jeg var hos, og det var slettes ikke meningen å fremstille han så ille. Jeg liker folk som er rett frem, så lenge de faktisk vil deg vel - det ikke er ment for å tråkke på deg eller holde deg nede, det er noe annet. Så jeg synes det var morsomt jeg, man skal ha litt tyggemotstand her i livet!

    Løperkropp har jeg nå heller ikke, men det visste jeg da jeg startet med dette. At beina i tillegg er så lite egnet, det var kunnskap av litt nyere dato - det var det jeg nettopp sa om tyggemotstand da... :o)

    Takk for støtten folkens! Detta skal vi klare!...

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails