Siden jeg har følt meg uvel stort sett hele uka som har gått, har det vært lite trening det er verdt å skrive om, så da velger jeg å se lenger fram i tid i stedet.
I fjor hadde jeg enormt mange målsetninger og planer for årets som skulle komme. Denne gangen er jeg mye mer edruelig når jeg står foran et nytt år - klok av skade (i hvertfall bittelitt...).
Foreløpig har jeg faktisk kun to - 2 konkrete ting på løpsfronten planlagt i 2011. Det første er training camp - to uker i mars med Springtime Travel i Portugal, som jeg gleder meg vilt til. Vi får bare håpe at beina er med på det også. Jeg aspirerer å være i stand til å være med på minst én av langturene som Rune Larsson arrangerer der nede, kryss fingrene. Noen timer i selskap med andre som liker å løpe langt og skravla hans er en opplevelse.
Legenden Rune Larsson himself under fjorårets vi løper hjem i stedet for å ta bussen-tur! |
Sånn så vi ut etter å ha fullført 44 km |
Resten av året må jeg bare se an og ta som det kommer. Ønsker jo selvsagt å løpe maraton igjen, men tror det tidligst er realistisk til høsten, om i det hele tatt (skrekkelig tanke).
Ultradebut er i hvertfall uaktuelt sånn det ser ut nå, dessverre. Hadde egentlig sett meg ut noen løp jeg skulle prøve meg på, men løpene arrangeres stort sett hvert år, så forhåpentligvis er det bare tålmodighet som gjelder.
Selv om det ikke skulle gå etter oppskriften med løpingen, kommer jeg til å delta på mye som har med løping likevel. Jeg har påtatt meg å være tidtakersjef hver fjerde onsdag på Sognsvann rundt medsols samt hjelpe til på ett eller flere av løpene i motbakkekarusellen i Maridalen til sommeren. Gøy å se andre slite også.
Når det gjelder treningen, så er ønsket å kunne trene kontinuerlig gjennom hele året, uten så mange avbrudd som i fjor. Nyttårsforsettet er å få med meg så mange intervalltreninger med OSI som bare mulig gjennom hele året. Dessuten håper jeg å kunne løpe både lengre, fortere og hardere enn det som har vært normalen i året som gikk. Men nå er jeg såpass langt nede, at det blir en gradvis opptrapping og tilvenning til mer trening framover, pluss at jeg på toppen må venne meg til og se hvordan det fungerer med de nye fotsengene. 14 km med dem i dag var en opptur, tross at nevromene meldte seg smertelig underveis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar