Nyttårsfeiringen er vel overstått, og ikke bare er jeg familiens beste idrettsutøver, jeg vant også festen. Eller rettere sagt, jeg var klart friskest og mest opplagt 1. nyttårsdag – enda det er jeg som har absolutt minst mengdetrening på fest- og alkoholfronten.
Hadde treningsfri nyttårsaften og 1. nyttårsdag, men da er det også jevnt slutt på det i uoverskuelig fremtid. Nå starter oppkjøringen til løpsesongen for alvor, og jeg gleder meg både til treningen og målene for treningen.
Har aldri hatt så mange planer foran et nytt år som jeg har dette året noensinne. Ikke alle planene dreier seg om idrettsaktiviteter, men brorparten av planene har sitt utspring der. Når det gjelder trening, så går jeg for kindereggvarianten. Jeg har et ønske om å både bli raskere, mer utholdende og sterkere – fortere, lengre, bedre! Så har litt å jobbe med, siden jeg legger ambisjonene så lavt.
Samtidig har jeg begynt å skjønne at det er begrensninger på hvor mye man kan trene før det går galt – og skader har jeg jo ikke tid til. Har tapt nok tid på det i året som gikk. Ergo må jeg forsøke å la fornuften være min ledestjerne.
Har vært flink til å trene variert til nå, og det skal jeg definitivt fortsette med. De sier at man må løpe mye for å bli en god løper, og det er jeg veldig enig i. Men det kan tydeligvis fort bli for mye belastning også, og da går gevinsten opp i røyk. Treningsplanene mine framover inneholder derfor mye variert trening på kondisjonsiden; langrenn, spinning (både intensivt og rolig), ellipsemaskin og svømming (mest som restitusjon). Den opprinnelige planen var at jeg skulle løpe mer, og øke på med løpeøkter nå på nyåret etter en ganske rolig høst – men skaden har fått meg til å revurdere. Nå blir økningen roligere (har jo knapt løpt på én måned), og jeg må kjenne etter hvordan det går. Styrketrening, både spesifikt for løpingen og mindre nyttige øvelser, kommer jeg ikke til å gi meg med. Det er kanskje ikke spesielt nyttig å ha synlig biceps i maraton, annet enn dersom det er veldig trangt, så klart. Fikk brukt for armmusklene i Göteborgsvarvet for å si det sånn…
I året som kommer ønsker jeg å konkurrere mer enn jeg gjorde i 2009, men foreløpig har jeg bare spikret noen få løp. Starter sesongen 11. april med Fredrikstadløpet, et løp jeg satser mye på. Håper å kunne forbedre persen min som jeg satte der i fjor, og ikke har fått gjort noe med etterpå (*ergre, ergre*). Har også meldt meg på Sentrumsløpet 24. april – må revansjere fjorårets fæle opplevelse. Er veldig klar for å forbedre tiden min på 10 km også.
Etter det har jeg ingen spikrede planer før Stockholm marathon 5. juni. Det er også et veldig viktig løp, så det er sikkert bra å ta det litt med ro først. Men hvis det dukker opp noe spennende, slenger jeg meg nok på.
Resten av året har jeg ingen fastsatte planer, utenom Vansbrosimningen i begynnelsen av juli. Både jeg og søstrene mine tilbrakte mesteparten av barndommen i svømmehallen, og dette er en sjanse for begge de involverte i FFRT å delta på noe sammen. Tror det blir kjempegøy, hvis vi kommer oss av gårde. Og om vi ikke vinner svømmingen, kan vi i hvertfall forsøke å vinne festen etterpå…
Planen er å løpe et maraton på høsten også, men har foreløpig ikke bestemt meg for hvilket det blir – men det skal innebære å reise et sted. Høsten er en travel tid, og det er veldig mange interessante løp man kan delta på, både milløp, halvmaraton og tremilsløp. Så fort jeg vet hvilket maraton jeg skal løpe, kan jeg legge planer for andre løp på sensommeren/høsten.
Håpet er også å få reist litt i sammenheng med løpingen. Noe blir det nok i året som kommer, men aldri så mye som man skulle ønske, og aldri nok. Første planlagte tur er Training Camp med Springtime travel og Runner’s world i Portugal i månedsskiftet februar-mars. Det blir veldig spennende og forhåpentligvis veldig gøy! Så får vi se hva som skjer resten av året, men døren er åpen for nye og lengre turer om noe bra skulle dukke opp. Må prøve å komme meg litt lenger enn til Sverige på idrettsarrangementer, selv om det alltid er veldig hyggelig.
Jeg har møtt mange nye mennesker gjennom løpingen det siste året, og håper dette fortsetter. Jeg liker å trene alene – men det kan bli litt vel mye lonesome runstress også. Trening med andre er ofte motiverende. Har en del konkrete planer på dette, men de skal jeg komme tilbake til etter hvert som de realiseres.
Nyttårsforsetter er et konsept jeg har svært liten tro på – dette er gjerne kjemper på leirføtter, og det går stort sett fort galt. Alle de større endringene jeg har gjort i forhold til livsstil og egenutvikling, har blitt foretatt på andre tidspunkt enn nyttår og andre datoer som markerer overganger. Jeg trener mye på studio, og vet at jeg går en fæl tid i møte nå. Det blir kamp om plassen en periode. Mot slutten av februar har de verste nyttårskrampene gitt seg, og det blir roligere igjen. I hvertfall til etter påske, da er det gjerne mayhem fram til sommeren – virker som påsken er en årlig påminnelse for folk om at bikinisesongen er rett rundt hjørnet.
Om jeg skulle hoste opp noen nyttårsforsetter må de bli som følgende; ha mye mer moro enn i 2009 og komme enda mer i gang med ungdomsopprøret som i sin tid uteble. Dessuten prøver jeg å bli enda et hakk grønnere for hvert år som går. I fjor kuttet jeg kraftig ned på forbruket av plastposer, og skal skjerpe meg enda mer på det, i tillegg skal jeg bli flinkere til å spare strøm. Var ikke det utrolig snusfornuftig? Burde også spise mindre kjøtt, men det får ligge ett år til – er ikke så glad i bønner og linser…
Godt nytt treningsår til alle!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar