Bakglatte ski og et Odd-Bjørnglis...

Trærne ser nesten litt triste ut under den tunge børen - stakkars...

Tok en reprise på forrige søndags skitur i dag; samme buss til Solemskogen, samme løyper som sist og nøyaktig den samme bestillingen på Sinober. Men selv om jeg gjorde det samme, var mye endret siden sist søndag. For det første var det mange færre på bussen oppover. I dag var det kun entusiastene som var ute, og derfor har jeg kun måttet be om å få komme fram to ganger i løpet av turen.

Føret i dag var også annerledes enn sist søndag, og selv om smøremeldingen påsto at det var blå extra som gjaldt nå også - var det denne gangen overhodet ingen tvil om at det var feil. Hvert glipptak kjentes godt i støle magemuskler, au, au, au... Det var så glatt, så bare etter én km stoppet jeg og la på lilla foran i festesonen. Det hjalp ikke mye, så etter et par km til var det bare å krype til korset og legge på et godt lag med lilla i hele festesonen.

Første smørestopp - tåkete i dag også.

I dag var det andre løyper enn sist som var preparert, så store deler av turen gikk i løyper som ikke hadde blitt preparert på et par dager. Det var tungt, vanskelig og litt demotiverende - over løssnøen hadde det nemlig lagt seg et islag. Da jeg var som mest lei av bakglatte ski og fiskebein, fra Solemskogen til Sinober er det nemlig stort sett bare fiskebeinsbakker, skimtet jeg en skikkelse som kom i løypa mot meg. Vedkommende så veldig proff ut både i bekledning og ganglag. Da han kom nærmere så jeg at det var selveste überhelten Odd-Bjørn Hjelmeset, noe som fikk meg til å smile. Jeg fikk et skikkelig stort velkjent Odd-Bjørnglis til svar, og da var bakglatte ski og fæle fiskebeinsbakker glemt resten av veien til Sinober, gitt!...

Dagens plan var egentlig å øke med vel én mil fra sist søndag, og legge turen oppom Tømte i tillegg.
Da jeg hadde brukt så lang tid til Sinober, og det i tillegg var så vanskelig å få feste under skia, begynte jeg å tvile på denne planen. Før jeg dro videre ned til Movatn, la jeg på et nytt godt lag med lilla. Ikke smart!
Vel, jeg fikk bedre feste - men det lugget som et h... i nedoverbakkene. Så jeg var nedi én gang, pluss at jeg tok av meg skia og gikk ned den verste bakken. Hadde null glid hjem fra Movatn. Det er oppskriften på en vellykket skitur; null feste og null glid! Men armene er likevel i bedre form enn sist søndag (tross stølhet fra fredagens slyngetrening).

Jeg håper langtidsvarselet holder seg. Neste helg er det nemlig spådd supervær og godt gammeldags blåføre, og jeg skal teste skiforholdene på Toten. Blåføre greier til og med jeg å smøre for. I tillegg skal jeg besøke en søster med hele to smørekurs og fullt utstyrt smørebod -så det bør bli litt ordnings på både feste og glid.
Hvis jeg får til noen lange skiturer neste helg, håper jeg at skibussen til Mylla er innen rekkevidde som neste mål.

Det er egentlig ikke så verst med vinter når alt kommer til alt...