Årets første skitur

I dag var det endelig klart for årets første skitur, sannsynligvis den første av mange. Formen var bedre og værmeldingen var ikke så verst, så da var det ingen unnskyldninger for ikke å komme seg ut. Lenge siden jeg har hatt en så lang økt som i dag. Det ble 22 km med de nye fotsengene (og det kjenner jeg godt i etterkant, men det gikk bra underveis): Solemskogen - Sinober (kaffe og sjokoladekakestopp) - Movatn - Kjelsås via Skillingsdalen. Tok bussen rett før klokka 10 i dag, og den var full. Skigleden blomstrer tydeligvis blant Oslos innbyggere.

Var fint føre, mye nysnø og de hadde faktisk rukket å få kjørt opp de fleste løypene etter snøværet. Imponerende! Det var litt tåkete, men ikke grauttjukk. Tåka og etter hvert isregn/snø og vind, som dro masse snø med seg fra trærne, gjorde sikten litt dårlig - men jeg falt likevel ikke i noen av utforbakkene. Jeg er imponert over meg selv, i fjor gikk jeg over ende i ett sett i begynnelsen av sesongen. At det ikke skjedde i dag er et under av flere årsaker, men det skal jeg komme skarpt tilbake til...

Dagens skitur gikk så bra at jeg håper at turene kan bli mye lengre framover, og at jeg kan få realisert noen av skiprosjektene som det ikke ble noe av forrige sesong i år.

Vinter på Sinober

Ble skikkelig gåen i armene (triceps) underveis. Jeg hadde nemlig veldig glatte ski, men å stoppe for å smøre var uaktuelt. Har jeg først tatt en smørebeslutning, så står jeg ved den i last og brast. Uvisst om det er bra eller dårlig å være så sta (evt. lat...)? I dette tilfellet snakker vi også om en smørebeslutning som ble tatt i midten av desember, men smøremeldingen sa den fortsatt var gyldig. Jeg kan herved konkludere med at dagens smøremelding ikke gjaldt for Lillomarka... Men en fin tur var det likevel. Jeg tar armenes tilstand som et tegn på at det er på tide og komme seg innendørs å få gjort noen tricepspress igjen, før all muskulatur er transformert til pudding.

To godt pelskledde som måtte vente ute mens resten av flokken var inne og mesket seg med kake - så urettferdig!..

Så til slutt en aldri så liten utblåsning:
For; gratulerer - selv om du har greid å bidra til verdens overbefolkning gir det deg IKKE utvidede rettigheter i skiløypa evt. fritak for vanlig skivett!... Fenomenet barnefamilier i skiløypa kan være livsfarlig, ble jeg dessverre påminnet om i dag!
OK, jeg skal ikke skjære alle over én kam her. Har sett flere eksempler på foreldre som prøver å lære ungene sine hvordan man oppfører seg i skiløypa - men dessverre flere stygge, stygge, stygge eksempler på det motsatte. Det må være lov å sette nedfor en bakke uten at det forutsettes at man har skiferdigheter på linje med Aksel Lund Svindal, for å skulle greie å manøvrere unna barnefamilier som kommer trampende i hele løypa. Gjerne med det minst mobile familiemedlemmet i den løypa som tilhører motgående kjøreretning.
Høyrekjøring? Nei, det har vi aldri hørt om...
Dagens absolutte høydepunkt i ta hensyn-konkurransen var da jeg møtte to pulker i bredden i en krapp og smal sving i en av de bratteste bakkene. Da skal det innrømmes at det ble bannet høylytt fra min side. Håper de tok hintet!

Vurderer igjen sterkt å melde meg på konkurransen som en kollega har initiert (foreløpig kun med seg selv som eneste deltaker); 2 poeng per bikkje, 5 poeng per pensjis og 10 poeng per barn han kjører over per skitur. Så hvis du ikke ønsker blå swixmerker over poden påført av et brutalt kvinnemenneske som undertegnede i vinter, hold dere til høyre side av løypa!

Jeg er slettes ikke ufeilbarlig selv, men forsøker så godt jeg kan å ta hensyn og ikke hindre noen - både de som går fortere og saktere enn meg, og stort sett greier jeg det ganske bra. Hvis vi alle kan prøve å ta litt hensyn til hverandre, uansett alder, sivilstatus og antall avkom - er det plass til oss alle i skiløypa, selv på en søndag. Det er nå min mening!