Det ble ca. tre mil i dag og de gikk utrolig fort unna. Er lite bakker å snakke om herover, sammenliknet med der jeg bruker å gå i ellers, og det merkes på kilometertidene.
Merker at jeg har et annet forhold til avstander nå enn jeg hadde før. Jeg la dagens utflukt til løyper hvor jeg gikk mye som barn, men alle avstandene hadde krympet kraftig, pluss at alle bakkene hadde blitt mye mindre bratte. Greit å huske for de som tar med seg barn på tur - de opplever ting ganske så annerledes enn en veltrent voksen som har lagt seg til maratonvaner.
Raulåven, det eneste stedet med skilting på nesten hele turen, og de ser ut til å ha vært der en stund; når sluttet Kreditkassen å eksistere?... |
Apropos det siste; i går var det en kar med en skikkelig utbredt vestlandsdialekt som forklarte meg veien i et uskiltet kryss. Han lurte derfor på hvor jeg var fra, og jeg måtte innrømme at jeg nok hadde vokst opp i området, men likevel ikke var så kjent. Bakvendt!
Snøen er mildt sagt grovkornet, en snøkrystall dekker en håndflate. |
Det har blitt nærmere seks mil på ski i løpet av helga. I morgen er det intervaller med OSI igjen. Spent på hvordan kroppen tåler det etter en sånn helg.
De gode nyhetene er at jeg ikke har merket noe til vondtene under fotbladene i helga, så nå er planen å øke lengden på skiturene enda mer. Karianne har blant annet fått i oppdrag å legge opp en femilstur for meg til neste gang jeg kommer på besøk. Gleder meg allerede!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar