I'm on a ride - fast - to where I don't care!

tirsdag 18. januar 2011

With a licence to train....

I går var jeg på nok en intervalltrening med OSI. Nyttårsforsettet var å få med meg så mange av disse treningene som mulig i 2011, og hittil har dette gått riktig så bra. Hvis kroppen er med på moroa så vil jeg fortsette på samme måte.

Gårsdagens trening var lagt til innebanen på Bislett. Denne banen er stengt for elitetrening i friidrett hver dag (unntatt onsdag, hvor det er barnetrening) mellom kl. 17.00 og 19.00. Ingen har hittil sjekket hvorvidt man er elite eller ei på dette tidspunktet, inntil i går...
Jeg var tidlig ute, siden jeg dro rett opp på Bislett etter et dagsseminar på Gardermoen (fortsatt stappmett av lunsjbuffeten). I det jeg skal inn på banen spør vaktmesteren(?) meg hva jeg skal, og jeg sier som sant er at jeg skal på OSI-trening. Deretter spør han meg om jeg har adgangskort, hvilket jeg ikke har. Etter litt fram og tilbake fikk jeg beskjed om at også OSI'erne skulle få kort, og også jeg ble funnet verdig et adgangskort.

Så nå er jeg altså innlemmet blant de eksklusive få som kan bedrive elitetrening i friidrett på Bislett. Slå den! Nok en ting jeg gjerne skulle oppsøkt mine gamle gymlærere og fortalt, gjerne over en energidrikk etter en aldri så liten Coopertest. Det hadde vært noe...
Cardholding member of the exclusive club...
Treningen gikk greit. Dessverre var ikke Vigdis der (ung, lett og rask til beins), som er den jeg tidligere har brukt som hare på kortintervaller. Når man blir liggende alene mellom de raskeste, og de jeg er raskere enn (jada, de finnes faktisk også - til info for gamle gymlærere), er det vanskelig å holde intensiteten oppe hele veien. Men det ble til slutt 8 × 300 + 218 meter.
Siden beina mine er så uvante med den tunge belastningen som såpass rask løping på bane er, tar jeg det litt rolig med mengden til beina er mer vant med det. Jeg løp jo nesten ikke fort i det hele tatt i 2010, men har overhodet ikke tenkt å la det bli en presedens for hvordan 2011 skal bli.

Etter endt trening var det invitert til felles middag på St. Hanshaugen, hvor jeg endte opp med en øl i den ene hånda og 7 måneder gamle Leonora i den andre (til opplysning; hun ønsket seg dit selv). Sistnevnte gjorde svært aktive utfall for å få sin første smak av en duggfrisk halvliter. Jada, de skal tidlig krøkes nå til dags, gitt. Tante Grusom strikes again!

Jeg kan berolige alle som i dette øyeblikk er på tråden for å sette barnevernet på saken, at foreldrene var til stede og holdt oppsyn. Dessuten greide jeg å stagge den nybakte lille ølhunden med å få holde i og lukte på et allerede tømt glass. Og sånn går no dagan innen friidretten...

7 kommentarer:

  1. Du løp bra selv om jeg skjønner at det ikke går like fort som når man løper sammen med noen! Kjipt, men det er bare å satse på at Vigdis kommer neste gang;-) Hvor fort løpte du disse intervallene? Jeg synes nemlig det skilte veldig lite på tiden jeg brukte på 218m versus 300m.....tja, kanskje det ikke skiller sååååå mye, det er jo pr def. ikke mer enn 80m forskjell....hem.... Uansett: tror jeg gjorde lurt i å kaste inn håndle etter 6 x 218+300 i går; halsen er ikke akkurat bedre i dag for å si det slik (host host!!). Er du med på torsdag også?? :-)

    SvarSlett
  2. Hvordan er beina nå? Du ser lyst på løpelivet håper jeg:-)

    SvarSlett
  3. Jeg lurer også på hvor fort er fort? Synes det er veldig vanskelig å tilpasse farten uten hjelpemidler, og derfor blir mine intervalløkter på mølle.Hvordan gjør du det på Bislett? Tar det på feelingen eller bruker stoppeklokke?

    SvarSlett
  4. Anna, jeg tror samtlige bruker klokke; det piper i alle tilfelle i hytt og pine der nede ;-)

    SvarSlett
  5. Silja; fulgte Tim ordren eller? Og ble det i så fall hvitløk? God bedring uansett.

    Jeg aner ikke hvor fort jeg løp - løp kun på følelsen. Men når jeg sjekket pulsen (som jeg bruker som ledetråd på intensiteten), så så jeg at jeg nok kunne ha presset mer... Brukte klokka kun for å passe på at pausene ble ca. 45 sekunder.
    Anna; intervallfarten blir nok mer jevn på mølle - men å løpe sammen med noen er morsommere :o)

    Siri; beina er et vedvarende problem. Tverrplattfot er jeg og nevromene jeg har utviklet forsvinner ikke uten operasjon. Men jeg velger å leve i nuet, og glede meg over den løpingen jeg tross alt får til likevel - så får vi se på sikt om fotsengene vil føre til noen framgang og bedring hva angår distansene jeg tåler... Man må glede seg over det man har.

    SvarSlett
  6. Nei Tim sviktet så du får filleriste han neste gang du ser han ;-) det ble restemiddag og lovnad om taco senere i uka.....så han har jo enda noen dager på seg ;-))) lol

    SvarSlett
  7. Tja, jeg skal få vaktmesteren på Bislett til å klippe i stykker vip-kortet hans hvis det ikke blir skjerpings... ;o)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails