Passering 10 km under årets Oslo maraton |
Selv om dette høres ut som en endeløs rekke elendighet har det absolutt vært mange lyspunkter og fine løpsopplevelser, selv om persene har uteblitt. Bånnperser har det derimot blitt en god del av.
For det første ble det mange fantastiske skiturer vinteren som var, tross at en del av dem var ekstremt kalde.
Et av årets absolutte høydepunkt var Training Camp i Monte Gordo, Portugal i februar-mars. Jeg kan ikke huske å ha vært på en mer perfekt ferie noensinne. La igjen hodet hjemme og bare trente, spiste, sov og sosialiserte med likesinnede. Da jeg kom hjem var kroppen sliten og hodet uthvilt - perfekt!
I april presset jeg kroppen til en bitteliten pers på halvmaraton i Fredrikstadløpet tross at jeg var syk, og betalte dyrt for det resten av våren. Nok en dyrekjøpt lærdom, men jeg må gjøre feilen før jeg lærer.
Er veldig stolt over at jeg gjennomførte Stockholm marathon på manglende treningsgrunnlag i juni, og greide det på en tid kun 50 sekunder svakere enn Oslo maraton høsten 2009.
Dessverre var det ikke fysisk mulig for meg å løpe en maraton på høsten, slik målet var. Men jeg lyktes da likevel å komme med på maraton topp 100-listen også i år. Ser ut som jeg i 2010 var den 88. beste norske kvinne på maraton, mot nr. 79 i fjor - men når man ser tilbake bare fire-fem år i tid, er det et resultat som virkelig smeller...
Rett i Holetjernet etter 35 km Toten rundt - et at årets virkelige løpshøydepunkt. |
Deretter smalt det så klart, og høsten ble preget av småskader, delvis belastningsskader og at tverrplattfotproblemene bare ble verre og verre og hemmet meg mer og mer. Men i løpet av denne høsten har jeg i hvertfall med profesjonell hjelp fått rettet opp i alt smårusket i beina som har plaget meg siden august, samt funnet ut av hva smertene under forfoten som jeg har slitt med så veldig lenge er for noe. Nå gjenstår det bare å se om det er mulig å få gjort noe med det. Fotsenger er i hvertfall i hus, så får vi se om løpeturene etter hvert blir lengre igjen utover våren. 10 km er ingen tilfredsstillende distanse for en som elsker å løpe i timesvis - gjerne hele dagen om det er fysisk mulig.
På vei inn til ny bunnpers på Furumomila |
Har blitt kjent med mange andre løpere også, delvis via blogging, via Sognsvann rundt medsols og på andre måter. Løping kan være sosialt, både i trenings- og kanskje særlig på konkurranser. Selv om vi alle egentlig konkurrerer, dreier det seg like mye om å glede seg over andres prestasjoner og ikke minst prate om løping. Det er nesten like bra (noen ganger bedre) enn å løpe.
Tre løpebloggere etter målgang i Fredrikstad |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar