Myllavannet rundt - premiebonanza

Bildebonanza fra løpet finnes her (chronicles.no)

Jeg har de siste årene opparbeidet meg et kjært forhold til Mylla og området rundt Mylla. Her har jeg syklet, gått på ski og en gang har jeg faktisk også løpt fra Mylla til Sognsvann. Dersom jeg noensinne får råd til hytte, vil jeg ha hytte her. Nært Oslo, men likevel midt i naturen og like fint sommer som vinter. Jaja, man kan jo drømme.

Til de som ikke er så kjent så ligger Mylla (som er en liten innsjø) helt nord i Nordmarka der Nordmarka går over til å bli Hadelandsåsen. I Lunner kommune i Oppland fylke, for å være enda mer spesifikk.

Jeg har sett på terminlista at det både arrangeres løp rundt vannet om sommeren og skirenn om vinteren, men grunnet skader og annet har jeg ikke kunnet delta før nå. Løpet er på 12 km, og går rundt vannet på skogsveier og et lite parti med sti som er ganske lettløpt. Småkupert, men ingenting å være redd for.
Et annet problem har også vært å komme seg dit. Jeg har jo ikke bil, og en sjelden gang hadde det vært greit å ha tilgang til en for å komme seg på løp og skirenn i grisgrendte strøk, men ellers har jeg lite bruk for egen bil.

Uansett, etter to ukers mildt press på Frode, ble han med, og jeg fikk endelig mulighet til å delta i Myllavannet rundt. Tidligere i uka så det ut til at det kunne bli mye regn, men heldigvis kom det i løpet av natten.

Da vi kom fram så det ikke ut til at det var noe som skulle skje, men plutselig sto det ei blid dame der som ville ta imot påmelding til løpet. Etter en hyggelig prat med arrangørene, begynte flere deltakere å strømme til - og det var klart at her kom jeg til å kjempe om plassene i bunnen av lista. Marthe Katrine Myhre dukket blant annet opp, og flere andre som så ut som skiløpere. Knut Eraker Hole skulle også delta, og jeg fikk en prat med ham før start. Vi er venner på Facebook, men har aldri snakket med ham i virkeligheten før i dag. Med Knut til stede levnet jeg ikke Frode mye håp om totalseier heller.

Trengsel i startfeltet. Knut E. H. forklarer meg detaljert om den fryktelige kneika på midten. (Foto: Frode)

På startstreken sto en liten gjeng på 23 løpere, vi snakker altså om et veldig lite løp. Jeg havnet raskt nesten bakerst, og der ble jeg i grunnen liggende. I forkant hadde jeg tenkt at jeg skulle prøve å holde femmerfart i snitt, for da ville jeg komme i mål på ca. en time.

Etter 500 meter - fortsatt topp stemning! (Foto: Frode)

Men jeg lurte også veldig på hvordan kroppen ville fungere siden gårsdagens økt ble så mye, mye hardere enn jeg hadde tenkt. Jeg var også veldig dehydrert i går kveld. Jeg hoster også opp mye slim om dagen, en blanding av forkjølelsesetterslep og et kronisk problem. Heldigvis viste det seg at sistnevnte ikke skapte særlig problemer underveis slik det gjorde på Menyløpet forrige søndag.

Precisions rett ut av boksen fikk luftet seg i dag

Derimot var det lite futt i kroppen. Jeg har økt treningsmengden ganske mye den siste måneden, og med gårsdagens sprell på toppen av en allerede tøff uke, ble det tungt. Jeg greide ikke komme opp i puls og lå veldig lavt hele veien, men greide likevel ikke få opp farta. Etter ca. tre kilometer fikk jeg også hold under ribbeina på høyre side som etter hvert spredde seg nedover hele høyre side. Siden jeg ble liggende alene stort sett hele veien ble løpet en mental prøve, og jeg fikk testet ut diverse mestringsmetoder.

Men jeg fikset det! Selv om det var tungt og smertefullt syntes jeg kilometermarkeringene kom veldig raskt etter hverandre, bakkene var slettes ikke så tunge som jeg ble lovet før start, det sto folk i løypa og heiet og jeg prøvde å nyte utsikten og det fine terrenget. Midtveis la en sau seg foran meg og agerte som en brekende hare ca. 500 meter. Det skjer ikke på Oslo maraton!

Ca. to kilometer før mål slapp endelig smertene i magen taket, og jeg kjente motivasjonen komme for å legge inn et ekstra gir og øke farten. Det føles alltid bra å kunne øke farten på slutten av et løp.

Målgang! (Foto: Frode)

Litt tungt i dag, men det var ikke løpets skyld. Og faktisk, tross alt, kom jeg meg rundt på 61 minutter. Det var jo også det som var målet. Over ett kvarter etter Marthe Katrine Myhre, men noe annet var heller ikke å vente. Kan jo prøve å skylde på at det lå en del hyttetomter til salgs i vestenden jeg måtte ta en titt på da jeg løp forbi...
Så alt i alt en god opplevelse. Dette løpet fortjener helt klart mer enn 24 deltakere. Neste år folkens...

Så blid blir man når man får premie - håper det kommer flere igjen... (Foto: Frode)

Siden det var så få deltakere, var det lett å hale i land klasseseieren og få premie. Det var jo bare meg i klassen... Så da dro jeg hjem med både deltakerpremie og premie for klasseseier. Frode tok andreplass i sin klasse. Bilen var derfor søkklastet med premier på hjemreisen.

Premieframsyning (Foto: Frode, tatt av blid arrangørdame)

Myllavannet rundt i andre medier:
Frodes blogg
Kondis
Hadeland

Jeg satser på at dette bare var en dårlig generalprøve for kroppen før St. Hansgaloppen på fredag. Da er det et nytt, og enda mer kjent vann jeg skal løpe rundt, nemlig Maridalsvannet. Gleder meg veldig. Og om jeg greier å holde omtrent samme fart som i dag eller litt bedre, ligger det an til en solid pers fra i fjor også.

Myllavannet rundt var bare ett av dagens prosjekter. Prosjekt nummer to har sin bakgrunn i årets grønne nyttårsforsett og er en gryte med byggryn og bønner. Billig, sunt og godt, men tidkrevende. Jeg har ikke fulgt opp dette nyttårsforsettet her på bloggen på lenge, men kan avsløre at det har gått litt av skaftet i "riktig" retning. Jeg spiser nesten ikke kjøtt lenger, og er i gang med en rekke kostholdseksperimenter om dagen. Men bare så det er sagt: ingen planer om å konvertere til å bli vegetarianer. Skal skrive (aka misjonere) mer når jeg ser om og eventuelt hva slags resultater jeg oppnår med eksperimentene jeg nå bedriver på egen kropp.

Før

Oppskrift til inspirasjon (greier aldri følge dem)

Resultat

Men jeg kan si følgende, selv om jeg nesten ikke tør si det av frykt for at det skal gå galt; ingen betennelser i leggene, slik jeg hadde i hele høst og vinter, på tross av at jeg nå er oppe i over fem mil løping i uka på ganske kort tid. Pluss at det har forsvunnet noen centimeter rundt midjen uten at jeg har gjort noen bevisst innsats for å oppnå det.
Ikke rart jeg er motivert og blid om dagen...