Fullført rulleskikurs

Den jevne reaksjonen på at jeg har gått til anskaffelse av rulleski har stort sett vært av typen:
Hæ, hvordan tør du det? Det høres farlig ut? Det skal i hvertfall aldri jeg gjøre? Herregud, du kommer til å slå deg fordervet. Og mer innen samme kategori.

Jeg kan vel til en viss grad skjønne reaksjonen, særlig tatt i betraktning vinterens fallestunts på langrennski med påfølgende sykemelding. Jeg har også hatt noe av den samme reaksjonen når jeg før så folk på rulleski, og har nok tenkt at: Det der, det der får jeg aldri til eller det der vil jeg aldri tørre.
Men det var den gamle Adelheid. Den nye versjonen av undertegnede prøver i stedet å følge Pippis filosofi: Det har jeg aldri gjort, så det kan jeg sikkert!

Og når det kom til rulleski viste det seg å stemme. Jeg hadde også vett nok til å innse at jeg burde ta et kurs før jeg satte i gang, så jeg bestilte kurs før jeg gikk til innkjøp av ski. Og jeg kan avsløre med en gang, det kurset har vært verdt hver krone...

Opprinnelig plan var å gå på kurs med Skiforeningen, men det eneste kurset som passet for meg (var jo uaktuelt å ta et kurs som kolliderte med SRM), var fullt. Så jeg hadde måttet vente til høsten. Men etter et lite googlesøk fant jeg ut at Learn2ski holdt kurs på Fornebu. Det var én kurskveld mindre enn Skiforeningen, men jeg fikk det jeg trengte for å tørre å begi meg ut i litt småkupert terreng på to kvelder, jeg.

Før første kursdag hadde jeg bare vært ute en liten tur og testet på egenhånd og var ganske krøkkete og skjelven i knea. Før første kursdag var over sto jeg både ned bakker i full fart og hadde lært å bremse. Det var fra 0 til 200 på 80 minutter, og jeg følte meg veldig trygg på rulleski allerede etter en kurskveld. Selvsagt er det individuelt hva man får ut av et kurs, og hvor mye man føler man mestrer rulleskiene. Men for meg var det full fart med en gang.

Kurskveld to gjentok vi det vi lærte første gang, pluss fikk testet å kjøre ut av veien og løpe på gresset. Slik man jo risikerer å måtte dersom noe skjer - det er jo ganske lang bremselengde på dette framkomstmiddelet.

Vi kjørte ned enda verre bakker enn sist, bremset, gikk diagonalgang, svingte i alle retninger m.m.
Etter kursdag to føler jeg meg virkelig klar for alle utfordringer Maridalen kan by på (famous last words...).
Jeg gjorde også unna mitt første fall på kurset i går. Utførte en rulleskiklassiker: Obs, disse skia ruller visst ikke bakover, så da gjør kroppen det i stedet. Men det skjedde mens jeg sto stille, og det eneste som tok skade var stoltheten (men den er jo uansett uopprettelig skadet).

Så; rulleski kan anbefales - så langt har jeg syntes det har vært skikkelig gøy i hvertfall. Og rulleskikurset kan jeg ikke få rost nok. Kjempeflink instruktør, veldig hyggelige medrulleskielever samt at Fornebu er et kjempefint område å starte og gå på rulleski.

Jeg og Silja var ute og testet litt i Maridalen forrige fredag, og jeg kan skrive under på at det er flere som er ivrige. Silja ville nemlig ha med meg på å kjøpe skøyteski med en gang også. Men nå må vi roe oss ned litt her, ellers blir det deltakelse i Luksusfellen på meg. Men jeg sier ikke aldri, det har jeg sluttet med.

Så til slutt: hvorfor har jeg egentlig kjøpt med rulleski?
Jo, for det første så har jeg klok av skade, helt bokstavelig talt, innsett at jeg bør ha en plan B når det kommer til kondisjonstrening, siden jeg har vært så plaget at små og store skader. Og ski er jo gøy. Dessuten, hvis jeg skal gå flere skirenn kommende vinter, bør jeg trene litt mer spesifikt til det. Det er for sent å starte skisesongen to uker før man skal gå renn. Prosjekt "Marit Bjørgen"-muskler til vintern er herved igangsatt...