Et realt magadrag av livet (og Lillomarka)

I dag har jeg tatt fram mine Inov-8 for første gang i år, og løpt på sti for første gang siden Råskinnet. Turen gikk fra Solemskogen via Sinober, Kjelsås og hjem. Omtrent 18 km pluss to kilometer ned for å ta 56-bussen til Solemskogen.

Skogstjerne, en evig favoritt hos meg

Turen er en selvkomponert runde jeg har løpt en rekke ganger før, og som jeg virkelig, virkelig liker. Jeg er oppvokst ved skogen, og har derfor ingen frykt for å løpe meg bort. Så det har blitt litt anarkistløping uten kart og gps i marka de siste årene, og etter en del prøving og feiling har jeg funnet fram til denne runden.

Det føles som om jeg tar et ekstra stort magadrag av livet hver gang jeg løper denne turen; balsam for både sjel og kropp. Svulstig, men bedre kan jeg bare ikke forklare det. Jeg har hatt med meg folk på denne turen noen par ganger. Og jeg tror kanskje de har skjønt noe av min fascinasjon.
Noen av stedene man løper forbi er nesten magiske, og i dag var det også mer enn normalt trolsk på et par av stedene sidene det hadde falt trær over stien og laget et grønt tak. I tillegg er det veldig store variasjoner på turen og man får brukt hele kroppen. Man må løpe, krabbe, klatre, gå, balansere, hoppe osv. Og på Sinober kan man hilse på sau, geit, høner og kaniner om man vil, pluss få seg noe å spise om man er sulten.

Hvis det finnes hulder i Lillomarka bor hun her - dessverre kommer det overhodet ikke fram på bildet hvor fint dette stedet er.

Jeg var redd for at det skulle være veldig bløtt. Heldigvis var det ikke så bløtt som jeg hadde fryktet, men jeg kom ikke fra det tørr på beina denne gangen heller. Men jeg har gjort turen tidligere hvor jeg burde ha vært utstyrt med vadebukser, dykkermaske og snorkel. Veldig langt unna det i dag.
Med noen tørre dager nå framover blir det veldig fint, så jeg må snart tilbake.