Menyløpet - pers på 4,59 km

I dag har jeg igjen deltatt på et løpsarrangement i nabolaget, nemlig Menyløpet. Så vidt meg bekjent arrangert for første gang i år. Løpet gikk rundt Sognsvann på den store runden. Ei løype jeg er godt kjent med, for der har jeg løpt mange intervaller med OSI.

Man kunne velge mellom to distanser, 5 eller 10 km. Jeg har ikke lyst til å løpe 10 km enda, for da er det lett å sammenlikne med tidligere tider, og bli litt deppa av hvor treg man er. Så da ble det 5 km. Det har jeg faktisk aldri løpt før, så da måtte det bli pers uansett hvor sakte den enn måtte gå. Ganske befriende. Men nå ble det visst ingen pers på 5 km, for løypa var bare 4,59 km. Ergo har jeg i dag satt pers på 4590-meteren.

Jeg har ikke akkurat ladet opp til dagens konkurranse, For det første har jeg slitt med en hardnakket forkjølelse hele uka, som fortsatt sitter godt i. Tom Waits tok bolig i stemmebåndene mine på søndag, og så byttet Bonnie Tyler plass med ham litt ute i uka. Men hun virker det vanskelig å bli kvitt, så jeg vurderer nå å ringe etter en eksorsist. Jeg vil ha tilbake stemmen min! I følge en kollega som jeg deler kontor med hadde den verste dødsrallingen forsvunnet på fredag - men nå er den tilbake, gitt.

For selv om jeg har vært forkjølet av den svært bråkete typen, har jeg, med unntak av at jeg tok en hviledag forrige søndag, vært i full vigør hele uka. Jeg har faktisk hatt det høyeste antall kilometer løpt på ei uke denne sesongen denne uka. Kjempesmart!

Ikke hjalp det med rosa strømper og konkurransesko heller...

Så da var det kanskje ikke så rart at dødsrallingen i brystet satte inn allerede 500 meter ut i løpet, og da var det i grunnen ikke så mye mer å gjøre enn å prøve å ta seg til mål uten å hoste opp begge lungene underveis. Før start traff jeg Frode og Silja som også skulle løpe, hhv 10 og 5 km. Silja la seg foran meg i starten, men jeg løp forbi henne i den første nedoverbakken. Så satte dødsrallingen inn hos meg, og hun tok meg igjen med en gang i første mote og siden så jeg bare ryggen hennes. Jeg skal ikke skylde bare på forkjølelsen altså, hun hadde nok slått meg uansett!

Arrangementet var helt greit. Skikkelig reklamebonanza, og det var masse gratis mat. Selv nøyde jeg meg meg to flasker vann, en Yt restitusjonsdrikk, litt frukt og en bitteliten bit fiskekake. Men jeg så at folk gikk rundt med svære poser med gratis stæsj. Jeg var ikke helt i modus for det. Begynner å bli for lenge siden jeg var student...

Det var en ganske variert forsamling folk som deltok. Variasjon bruker det alltid å være, men i dag var det nok mange som var med som ikke har stilt opp i særlig mange løp før (om noen). Og det er liker jeg, særlig når det betyr at jeg kan få en grei plassering på resultatlisten selv på en dårlig dag.

Håper jeg greier å riste av meg forkjølelsen i uka som kommer. På onsdag er det Universitets sykkeldag, så da skal jeg få betalt for å sykle seks mil. Egentlig er turen på tre mil; fra Stryken til Sognsvann via Kikut. Men jeg bruker å sykle til Stryken i stedet for å ta bussen, fordi jeg er så tøff...