Mistbergløpet 2013

Alle bilder er tatt av Frode Klevstul (mange flere bilder her)

Når man hører Mistbergløpet kan man kanskje tenke at det dreier seg om en liten runde rundt i ei koselig lita bygd eller noe annet hyggelig. Men Mistberget er Akershus' nest høyeste topp på 663 moh, og 460 av disse høydemetrene har jeg løpt i dag.

Siden jeg fikk finpusset min eksepsjonelt gode motbakkeform sist lørdag, virket det som en veldig god idé å få brynt seg på et skikkelig motbakkeløp. Ikke mer sånne pysegreier som Grefsenkollen opp. 640 høydemeter fordelt på 6,6 km virket derfor som et naturlig neste steg i min motbakkekarriere.
Så da jeg overhørte Mistbergløpet ble nevnt etter målgang på Grefsenkollen begynte jeg å tenke, og etter å ha spurt Frode om det var ledig plass i bilen helt på tampen av uka, og fått tillatelse til å sitte på, ble det et motbakkeløp til sånn helt på sparket.

Smilende og frisk i beina på oppvarmingen. Første tur på mine nye svarte Adidas Boston 3 (mitt tredje par Boston - favorittsko!)

Jeg har hatt en skikkelig god oppladning til dette løpet. Trente styrke (masse bein) på torsdag kveld, og to økter i går. I tillegg har jeg blitt forkjølet denne uka. Det begynte i halsen onsdag kveld. Var sår i halsen torsdag og fredag, men følte meg ikke syk. Det har ikke vært noe problem å trene, så da har jeg ikke grunnen ikke tatt så mye hensyn til det. I løpet av natten hadde symptomene flyttet seg litt; antydning til en liten whiskystemme, sår i øynene og litt tett i nesa og resten av hodet. Men følte meg fortsatt ikke syk. Så hvorfor sitte hjemme og sture når man kan være ute og løpe?
Men hvis jeg nå har smittet Frode, fortjener vel kanskje ikke innsatsen bare lovord. Jeg krysser fingrene.

Tross forkjølelse har jeg ikke følt meg så sterk som nå på veldig lenge. Ingen spesielle vondter, ingenting som hindrer meg - slimingen i lungene er sånn noenlunde under kontroll med medisiner. Det er bare å gi gass og nyte tilværelsen.

Mistbergløpet starter ved Minnesund skistadion. Løpet ble arrangert for andre gang i år. Hyggelig stemning i startområdet. Alt var på plass: kiosk, speaker, toaletter, hele to drikkestasjoner underveis og både drikke og mat på toppen. Siden vi var på ukjent grunn var det ikke så mange kjente, men et par "ski-kjendiser". Finishertrøyer skulle vi også få. Så selv om det var et ganske lite arrangement, var det veldig proft.

Da jeg sjekket yr i går kveld var det spådd skikkelig uvær ved start. Men det hadde endret seg til i dag. Så vi fikk en del sol, og regnet kom ikke før vi skulle dra hjem.

Snart start, fortsatt blid

Jeg var ikke spesielt nervøs før start, men lurte selvsagt på hvor vondt det kom til å gjøre. Det gjør man jo alltid. Løpet starter flatt, men etter bare 50 meter går man rett inn i en lang bratt bakke. Med unntak av en tre-fire flater underveis er det bare opp, opp, opp. Noen av kneikene er også veldig bratte. Spesielt midtveis var det ei skikkelig lang og tøff kneik. Den siste kilometeren opplevdes også som veldig lang og vond, men det kan jo være mer enn løypa som er grunnen til det.

Jeg hadde ryggen til Frode i synsfeltet mitt hele den første kilometeren, så det var jo oppløftende. Litt inn i løpet hadde de som hadde startet for hardt falt nedover i feltet, så jeg tok igjen mange. Men stort sett løp jeg med de samme rundt meg hele veien opp. Lå og knivet en stund med ei som jeg stadig tok igjen, før hun løp forbi meg igjen. Men ca. halvveis forble hun bak meg hele veien til mål. Jeg hadde en del rygger ganske nære foran meg, men greide aldri å bite tenna sammen nok til å ta dem igjen.

Omtrent midtveis i løpet hatet jeg ganske grundig. Pulsen var ikke så voldsomt høy. Men legger og hamstrings brant skikkelig, og det var tungt, så tungt. Siden alle rundt meg gikk i de bratteste bakkene, tenkte jeg at jeg skulle teste hvordan det fungerte. Var tøft å gå fort også, men det er også ganske tøft å få til løpesteget igjen når man slutter å gå. Jeg kan teste litt mer en annen gang. Men selvsagt liker jeg best å ha løpt helt til toppen. Det føles som man har ytt en større innsats da.

Det var både varmt og slitsomt, så jeg belønnet meg selv med å drikke på de to drikkestasjonene underveis, selv om jeg sikkert kunne greid meg uten. Det kom en del tanker av typen, hvorfor driver jeg egentlig med dette, skulle jeg ikke heller bare stoppe og ta et bad i den bekken. Men etter å ha hatet mye halvveis, gikk det bedre da jeg skjønte at det nærmet seg slutten og jeg kom til å overleve denne gangen også. Byttet også ut de dårlige tankene med et nytt mantra; dette er god trening, dette er skikkelig god trening, denne innsatsen kommer til å betale seg...

Nok krefter igjen til å løfte armene ved målgang

Etter å ha hostet opp en lunge på toppen, fått litt drikke, spist litt banan og posert på måbilder fikk jeg dagens premie: jeg kunne løpe ned alle bakkene igjen. Jeg suger kanskje på motbakkeløping, men nedoverbakkeløping, det kan jeg. Og det var utrolig deilig å få strekt litt på beina ned igjen.

Lungeopphosting i praksis - forkjølelsen var definitivt med meg til toppen!

Frode så litt friskere ut (eneste bilde jeg har bidratt til)

Posing i tøffe finsihertrøyer (flere som har vært i Asia og lært hva man skal gjøre når man blir tatt bilde av...)

Da jeg kom ned og kikket på resultatlista viste det seg at jeg har brutt trenden med å befinne meg i nedre del av resultatlistene. Nå har jeg flyttet meg til midten. Ble nr. 8 av 18 i min klasse i dag. Juhu!
Det er veldig moro med de store løpene som Oslo maraton og liknende arrangementer og det er mye som skjer her i byen. Men det er også veldig stas å være deltaker på små lokale løp, og se noe annet enn Sognsvann, Maridalen og sentrumsgatene en gang i blant. Så om du har bil, eller kjenner noen som har bil og som kan overtales, anbefales det sterkt å komme seg litt ut for å løpe. Det er masse som skjer i et par timer omkrets av Oslo også.

Mulig det er hyggelig på Musikkens dag i dag, men jeg angrer ikke på valget av lørdagsaktivitet. Men unntak av litt hating underveis i løpet har jeg storkost meg hele dagen.

Neste helg er det ny konkurranse, da planlegger jeg å løpe min første 5 km noensinne på Menyløpet som arrangeres på Sognsvann. Nok et løp i nabolaget å få med seg og nok en pers å innkassere.