Løpeforbud!...

Slettes ikke for evig, men altfor lenge etter min smak. Dette er jo tiden for å løpe mye og langt ute i skog og mark - det man har lengtet etter hele den lange vinteren, men nei...

Får de to neste ukene ikke lov til å gjøre noe som kan belaste fotsålene; ingen løping, ingen spinning, ingen styrketrening som innebærer trykk på beina - så gøy! Hvilket betyr at jeg heller ikke kan starte med kettlebellstrening, noe jeg hadde sett veldig fram til.

Jeg har som man kanskje skjønner vært hos legen i dag. Heldigvis viste MR'en at ingenting var i veien med skjelettet - heller ingen store nerveknuter som lå og lurte mellom tærne. Ergo står diagnosen som jeg fikk av en kiropraktorstudent for ett år siden: Morton's metatarsalgia.

Så veien videre er som følger, siden legen ønsket å prøve alt som var før han begynte å stikke med kortisonsprøyta: tablettkur, ingen løping eller andre morsomme ting på to uker, samt en ny vurdering av sålene hos ortopedingeniøren på NIMI. De stoler selvsagt ikke på såler som er laget utenfor huset.
Samma det, jeg gjør som de sier for å kunne komme meg videre. Min tålmodighet er oppbrukt, nå har jeg slitt med dette i to år (egentlig mye lenger), og det siste året har det gått fra litt plagsomt til ikke til å leve med.

Forhåpentligvis bra for beina - helt sikkert vondt for magen...

Det har vært en del forskning på placeboeffekter og den helende effekten av å tro på behandlingen man får den siste tiden. Dessverre for meg så får jeg ikke utnyttet dette selv nå - jeg har nemlig ikke trua. Nå har jeg vært så tålmodig så innmari lenge, testet alt som er for å unngå mer drastiske virkemidler, men ingenting har hjulpet - selv om jeg både har håpet og trodd. Tilstanden har bare forverret seg. Men jeg er flink jente og gjør som jeg får beskjed om, så kan man i hvertfall ikke beskylde meg for ikke å ha prøvd. Og om mirakler faktisk skulle inntreffe - ja, så er de hjertelig velkomne hos meg...

På den positive siden, så vet jeg at det ikke er noen skumlere ting som lurer der under beina. Så lenge jeg holder ut smertene, kan jeg løpe. Samtidig tar smerter bort gleden ved løpingen (samt sykling og ski - samme problem nemlig).

For å trøste meg selv har jeg bestilt meg løpereise i sommerferien. Jeg skal tilbringe fem dager på en fjellstasjon i Jemtland i Sverige, og bare trene fra morgen til kveld. Grunnen til at jeg kom over dette tilbudet, er at en av løpelederne på treningsleiren i Portugal er en av dem som arrangerer.
Markus Torgeby som han heter, har en rimelig original bakgrunn. Han bodde ute alene i et telt i de jemtlandske skoger i fire år og bare løp. I tillegg har han bodd i Afrika og trent med løpere i Tanzania i et halvt år. Jeg traff på Markus igjen på sportsmessen i Gøteborg og fikk spurt litt om turen. Da jeg gikk var jeg overbevist om at dette skulle jeg være med på.
Turte ikke bestille før etter legetimen i dag, men nå er turen i boks. Gleder meg, det kommer til å bli gøy, men hardt! Hadde forresten vært stas om noen flere nordmenn ble med. Er det noen som tar utfordringen?

Når jeg kan begynne å løpe igjen må jeg begynne å trene målrettet til turen (bra å ha et mål å trene til). De har satt krav til fysisk form for å kunne delta. Selv om jeg har fått beskjed om at jeg klart oppfyller kravene etter å ha løpt Bergspasset med Markus i Portugal (tross kollaps), har jeg ingen planer om å være den som sinker resten av gruppa på fjellet. Så fra midten av juni til avreise 18. juli blir det steinhard trening på Nordmarkas kuperte stier. Hvis noen har lyst til å bli med på noe turer, så bare gi beskjed - hadde vært fint med litt selskap innimellom.