2011 vs. 2012

Opp som en løve og ned som en skinnfell - tatt i Las Vegas under fjorårets juleferie

Jeg trodde 2010 var et år med mange nedturer på treningsfronten, men dessverre ble det bare verre i 2011. Jeg håper at jeg i framtiden kan se tilbake på året som har gått som året det var så bratt - og at alt blir medvind, flyt og slake nedoverbakker i året som kommer. Men skulle det ikke bli sånn, så skal jeg nok takle det også - bare sånn at det er sagt med én gang...

2011 ble startet med en ganske så fuktig fest på Chelsea Hotel i New York og få planer for året som skulle komme. Siden jeg hadde så trøbbel med føttene, turte jeg ikke legge noen planer annet enn treningsleiren i Portugal og Göteborgsvarvet som jeg hadde meldt meg på tidlig på høsten.

Det har selvsagt ikke bare vært nedturer i året som gikk, men det er ganske så betegnende at jeg kun har kjøpt ett par løpesko - ett!.. Mot godt over ti par året før.  Det sier vel det meste, men var også et utslag av at jeg fikk mer og mer vondt i beina i løpet av 2010, og derfor prøvde en masse forskjellige sko for å se om det ville bedre situasjonen. Når jeg kan begynne å løpe igjen må jeg starte helt på nytt igjen hva angår sko. Löplabbet kan bare glede seg - de har sikkert merket at jeg har vært skadet...

Definitivt ikke nedtur...

I de få konkurransene jeg har deltatt på i 2011 har det rett og slett bare gått helt ræva - så det gidder jeg ikke engang oppsummere. Men på tross av dette har jeg hatt mange fine treningsopplevelser.
Hadde den ene skituren mer fantastisk enn den andre i løpet av vinteren som gikk. Dro til Mylla med skibussen flere ganger og hadde noen flotte turer tilbake til Oslo. Men aller best husker jeg skieventyrhelgen min da jeg i strålende vær gikk på ski til Jevnaker, overnattet hos en kusine og gikk tilbake til Oslo neste dag. Slike eventyr skal jeg definitivt gjøre flere av i årene som kommer.

I mars dro jeg på to uker Training Camp i Portugal. Den første uka valgte kroppen å streike litt. Jeg opplevde både et migreneanfall og min første totalkollaps på trening. Men den andre uka var jeg sterk og ble bare sterkere og sterkere. Det føltes skikkelig bra og optimismen vokste.

Jeg har greid å få med meg to treningsreiser til i løpet av året. I påsken løp jeg i Sardinia med OSI. Også da gikk det ganske greit. Løpereisen til Sylarna i slutten av juli var dessverre en nedtur - det var da beina streiket totalt og det endte med gips og krykker i august.

Nedising av slitne bein i Sylarna

Før tretthetsbruddet har jeg faktisk fått med meg noen fine løpeturer i løpet av året også. Noen dager har ikke beina vært like umulige, og jeg har kunnet løpe litt ute i skogen. Dessverre har turene verken blitt så mange eller så lange som jeg ønsker meg, men jeg er veldig takknemlig for de gode opplevelsene jeg har fått. Når man først skulle velge ett år å være skadet og ikke kunne være ute i skogen, valgte jeg forøvrig et veldig bra år å gjøre det på. Det har jo vært fryktelig vått i år, og derfor veldig dårlige forhold for stiløping i sommer. Men det kriblet ganske godt i kroppen da de fine høstdagene slo til i oktober - min favorittløpeuteiskogenmåned.

Oktober i fjor - sukk...

Det var jo flere runder med løpeforbud og begrensninger i løpet av året før det endelige dødsstøtet i august, og i disse periodene fikk jeg også med meg flere fine sykkelturer i marka. Slettes ingen dårlig erstatning for løping - men ikke helt det samme.

Per i dag har jeg ikke løpt på snart fem måneder - men jeg tror den første løpeturen begynner å nærme seg nå, må bare justere de nye fotsengene mine litt mer først. Spent på hvordan den første turen blir. Akkurat nå er det veldig, veldig rart å tenke på at jeg har løpt maraton, og faktisk var inne på topp 100-lista både i 2009 og 2010. Lurer på om det vil skje igjen? Vi får krysse fingrene for 2013!

Målgang Oslo maraton 2009 - måtte det skje igjen.

Har nok tapt en del kondisjon med alle begrensningene jeg har hatt det siste året. Men å bygge opp igjen kondisjon og kapasitet er ikke problemet, det er om beina og resten av kroppen tåler belastningen som er spørsmålet. Svaret får jeg i løpet av året som kommer.

Jeg har foreløpig ingen planer eller målsetninger for 2012. Har meldt meg på skikurs nå i januar, og drømmer om fine skiturer i vinter - om det blir noe snø da. Men det er nok ikke realistisk å tro at jeg kan gå så lange turer som i fjor. Mot slutten av forrige skisesong begynte jeg å tenke på at jeg skulle prøve meg på skirenn, men noen konkurranser blir det nok ikke i år. 

Reiser heller ikke til Portugal denne våren - siden jeg ikke vet hvor mye og hardt jeg kan trene framover. Når jeg drar på en sånn tur, vil jeg ha valuta for pengene og være helt kjørt når jeg kommer hjem. Men det kommer flere år og nye muligheter håper jeg.

Til slutt gjenstår det bare å ønske dere alle et riktig godt nytt og forhåpentligvis fysisk slitsomt år! Jeg håper selv å få mye mer å skrive om enn det jeg har hatt de siste månedene. Det får være det nærmeste jeg kommer ett nyttårsforsett.