Mylla - Hammern via den STORE omveien!

I dag har jeg foretatt sesongens aller siste skitur - i morgen settes skiene i boden. Har ikke mulighet til å gå på ski de neste tre ukene, av grunner jeg sikkert kommer tilbake til ved en senere anledning. Når kalenderen begynner å vise april, vil jeg heller løpe på barmark enn gå på ski på råtten snø.

Siden det var sesongens siste skitur måtte det jo foregå med litt stil - så da bestilte jeg plass på skibussen igjen. Jeg har allerede gått over Katnosa, Katnosfjellet og Kikuttoppen tre ganger i vinter, så derfor hadde jeg lyst til å forsøke meg på en annen rute tilbake til byen. Beklageligvis hadde jeg glemt to veldig essensielle ting da jeg dro, begge deler var lagt fram på stuebordet; kart og solkrem. Har fått angre litt på at jeg glemte nettopp disse tingene. Sola har stort sett brent på nesen hele den lange veien tilbake fra Mylla, og det kjennes godt for øyeblikket. Ingen tvil om at det går mot vår, og at sola steiker både snø og vinterblek ultranordisk hud!...

Lett rosa i huden etter tre mil med sola i ansiktet, og enda 25 km igjen med samme behandling. Fikk tyn for at jeg hadde så lite sportsaktige solbriller på torsdagens skitur - men jeg vil bare opplyse om at de er kjøpt for 10 dollar i Las Vegas og fungerer utmerket til formålet. Mine solbriller er tøffe, så det så!...

Dagens matpakke var VM-boller med brunost, det var et valg jeg var veldig godt fornøyd med. Synd VM er over snart, for bollene var gode de...

Bussen til Mylla var overfylt av folk som skulle ut på ski, og jeg fikk samme problem på veien som sist. Igjen gikk derfor turen fram til Tverrsjøstallens bråkete utedo (lokalisert vegg i vegg med aggregatet) veldig fort.

Etter Tverrsjøen møtte jeg knapt et menneske før jeg nærmet meg Kikut igjen - for jeg har vært i villmarka og gått løyper nesten ingen går. Mange steder var det knapt løyper igjen, dels fordi de ikke har blitt kjørt på lenge, eller kun blir kjørt med scooter som bare pakker snøen og dels fordi de hadde blåst igjen.
Det blåste nemlig mye i dag, og over vannene merktes det godt. Jeg gikk over Hakloa for bare et par dager siden, og da var det kjempefine løyper der - nå kunne man knapt se dem.
Dagens tur har delvis vært veldig tung og delvis veldig lett å gå, så det har både gått fort og sakte med meg.

Siden jeg som nevnt hadde glemt kartet, ble det gjort noen feilvurderinger underveis, og etter tre timer i delvis tunge løyper sto jeg på Stålmyra, øverst i bakkene fra Stryken, 25 kilometer igjen. Men nå visste jeg i hvertfall hvor jeg var og veien tilbake. Litt vondter i beina hadde jeg selvsagt. Pluss at kiropraktoren knakk opp igjen hoftene og anklene mine i går, så jeg var litt mørbanket, men følte meg ellers veldig frisk og sterk.  Fem-seks timer på ski skulle jeg derfor kunne takle.

Var ikke innom Kikut i dag, men tok av 500 meter før og gikk mot Skar, der jeg etter hvert (etter en bom og påfølgende strafferunde) tok av ned mot Skjærsjødammen og Hammern.

Endelig skilting jeg skjønte noe av...

Dagens skiforhold har vært veldig varierende, og jeg skjønner at folk kjøper seg smørefrie ski. Det er alt fra blåis til våt snø; glatte forhold. Har fått brukt armene godt. I tillegg er det mye nedfall i løypene, så det lugger også en del. Men jeg har faktisk ikke vært nedi med annet enn ett kne i dag, ikke verst. Har jo tross alt vært ned en del bratte skrenter dekket av issvuller og mye annet som gjør nedfarten i overkant spennende. Ingen tvil om at det hjelper å øve på ting man er dårlig på - men det er fortsatt langt igjen. Skulle gjerne vært den som turte og sette nedfor enhver bakke i hockey, men det får bli til neste år...

Har kikket på kartet i etterkant og funnet ut hvor jeg har gått. Ser at det stemmer at min rute var en god del lenger enn de jeg har gått før. En skikkelig real avslutning med godt over fem mil altså. Siden kvinnene ikke får gå femmil i VM, gjorde jeg det for dem i dag.

Rakk akkurat bussen fra Hammern. Det var utrolig godt beregnet på en så lang tur (det var ikke beregnet). Maridalsbussen går jo bare en gang i timen. På bussholdeplassen var det mye folk som hadde vært ute i løypene og heiet på tremila, så da fikk jeg vite resultatet fra den også (fikk ikke radioen til å fungere underveis).

Siden dette var sesongens siste skitur er det vel på sin plass med en oppsummering. Jeg gikk en del på ski i fjor også, men aldri har jeg gått så lange turer som i år. Det har vært en flott skivinter, og jeg er veldig glad for at jeg har muligheten til å gå langt på ski når beina nekter meg å løpe langt.
Nesten 90 km på ski ble det denne uka. To skiturer i fantastisk solskinn. Til sammen har det blitt ca. 440 km på ski etter nyttår. Det er jeg fornøyd med, selv om jeg egentlig ikke har gått så veldig mange turer. Håper forholdene blir like flotte neste vinter, så skal jeg gjøre mitt beste for å slå antallet kilometer fra i år.