Adelheid tester "en Nordthug"

Det er jo så in å trene som Nordthug om dagen, så da måtte jeg jo også kaste meg på bølgen og ta en bitteliten test av opplegget. Hvorfor? Fordi jeg kan, vel...

I dag var det nemlig den årlige skidagen på jobben. Buss til Stryken og deretter skitur til Kikut og inn til byen.
Siden det er torsdag er det også intervaller med OSI. Det er jo nyttårsforsettet mitt i år; få med meg så mange intervalltreninger med OSI som overhodet mulig. Ergo, sto det også fortsatt på programmet. Puh!

Her var jeg mens du var på jobb!..

Begge deler har blitt utført, men ingenting helt etter planen så klart - det hører jo til sjeldenhetene.

Skituren var fantastisk! I Oslo var det tåke, men så fort vi nærmet oss Oppland forsvant den til fordel for strålene og etter hvert varmende sol. Tåka fant jeg igjen på enden av Bjørnsjøen, og siden har jeg ikke sett noe mer av sola i dag.

Jeg hadde smurt skia på forhånd (og rubbet selv for første gang), og hadde gamblet med to lag lilla og ett lag rødt. Men på Stryken var det kaldt og blåføre - så jeg hadde godt feste opp de første bakkene, dvs. jeg var helt uten glid. Opp bakker har man uansett ikke bruk for glid, og de første fem-seks kilometerne er kun bakker - og de gikk radig!
Det var mye folk, og det gikk sport i å plukke rygger oppover - og til slutt var det få igjen å plukke, og plutselig var jeg på toppen. Der ventet sjokolade og skryt for at jeg var så rask, da jeg kunne opplyse om at jeg hadde vært med buss nr. to, ikke den første slik de antok... Ros er kos.

Deretter begynte sola å ta skikkelig på snøen, og mitt smørevalg ble mer og mer rett. Over Hakloa fikk jeg veldig god flyt, og før jeg visste ordet av det var jeg på Kikut. Må innrømme at denne delen av turen også inkluderer ett fall, av typen skikkelig på trynet - helt bokstavelig. Venstre kjake var en av de første kroppsdelene som nådde bakken - men nok en gang var det bare stoltheten som tok skade...

Jeg hadde en avtale kl. to i dag som jeg var nervøs for at jeg skulle rekke, men halvveis lå jeg så godt an at jeg unte meg en laaang pause i solveggen på Kikut.

Resten av turen gikk jeg med vilje på lavere intensitet enn den første halvdelen, men forholdene var fine - så det gikk mye, mye raskere i dag enn det har gjort når jeg har gått den samme løypa tidligere i vinter. På slutten var det så glatt at jeg slet med bakglatte ski, og var ufrivillig nedi med knærne et par ganger.

Jeg rakk avtalen med veldig god margin. Innen klokka fire var jeg hjemme igjen, spiste havregrøt og tok en liten dupp på sofaen - skikkelig Nordthug. Rett før kl. seks var jeg på Bislett, klar for tusinger.

Kroppen føltes ganske bra, tross at skituren ble gått mye hardere enn jeg hadde planlagt på forhånd. Jeg tok det ganske pent på den første intervallen, og det føltes fortsatt bedre enn ventet. Men jeg kom ikke særlig høyt i puls. På den tredje tusingen sank pulsen veldig, og på den fjerde følte jeg meg svimmel og uvel. Så da tok jeg hintet og avsluttet der. Men slettes ikke så verst økt likevel. Ble nesten en 4×4, selv om jeg ikke skal påberope meg at dagens tusinger gikk i firefart. Løpeturen fra Bislett og hjem var tung.

Men dagens sluttsum ble ca. 35 km på ski og rett i underkant av 10 km i løpesko, slettes ikke så verst. Men jeg hadde ikke orket å være Nordthug hver dag...

I morgen tidlig har jeg dobbelttime hos kiropraktor, og det kommer til å bli vondt. Helt selvforskyldt!