I'm on a ride - fast - to where I don't care!

torsdag 24. mars 2011

Kroppsfiksering og visualisering

Trainingcamp survival kit: elektrolytter, linimenter for såre muskler, solkrem, sportstape og magnesium. Alt har vært høyst nødvendig og flittig brukt.
Denne uka har jeg så langt følt meg mye sterkere enn i forrige uke - bank i bordet. Det er enda noen dager igjen. I morgen er det nytt forsøk på Bergspasset. Men jeg fikset fire runder med trening i går uten problem. Svingte meg til og med på et danspass på stranden til slutt. Selv om det er litt å utsette på koordinasjonen, er det ikke hver dag man får danse sammen med en som har danset på scenen med Madonna, så da er det bare å kaste seg ut i det. Var kjempegøy!

Jeg er på langt nær den eneste som føler meg, eller kanskje helst ser sterk ut, her nede. Det er for tiden mange friidrettslandslag som er her nede og trener - så det er mye å se på når man er ute og trener. Jeg har så langt observert finner, tyskere, ukrainere, litauere og flere andre østeuropeiske nasjonaliteter av ukjent art og nå sist også amerikanere.

Etter at jeg begynte å trene så mye har jeg vel blitt godt over middels interessert i kroppen og dens funksjoner. Det er ganske spennende hvor lett det er å se hvilken idrett utøverne bedriver når man møter dem; kasteøvelser, hopp og løpere - definitivt forskjellig bygd.

Samtidig skal aldri skue hunden på hårene heller; jeg ser vel mer ut som en som driver med kasteøvelser enn en løper - men så er ikke jeg noen eliteutøver heller. Da hadde jeg måtte gjøre noe med kroppsammensetningen min, gitt...

Særlig de amerikanske løperene har vært et flott skue å møte ute i skogene her. Første gangen jeg møtte dem, var mens jeg slet meg over en bakke (dunk, dunk, dunk). I det jeg skal til å runde toppen kommer det et langstrakt vesen imot meg fra den andre siden. Tror han tok bakken i tre steg og svosj var han langt forbi - for et imponerende syn. Definitivt en løper!

På samme reise som meg er det også en del triatleter, noen av dem på  elitenivå - og disse er virkelig imponerende gjennomtrent. Hver en muskel i kroppen er i bruk - det ser i hvertfall sånn ut fra utsiden. De ser utrolig sterke ut. Ikke sterk som de russiske biffene som ligger nede ved poolen hele dagen (definitivt kastere), men sterk som i både sterk av typen muskuløse samt raske og utholdende. Sånn vil jeg også bli.

Som sagt har jeg så langt følt meg sterk denne uka, og det har jeg også merket på løperundene mine. Det går lettere og lettere, og fortere og fortere... Herlig! Faktisk har jeg så langt løpt hver eneste dag siden jeg kom ned hit, og har ingen planer om å trappe ned igjen før jeg er hjemme. Så mange dager i strekk har jeg aldri løpt før, tror jeg. Selv ikke i sommerferien.

På en av løperundene hvor jeg lett lå og cruiset i 5:30-fart (lenge siden det sist den farten føltes lett), begynte jeg å visualisere i mitt indre at jeg hadde kroppen til en av triatletene. Fortsatte å visualisere hvordan det ville kjennes ut å løpe i en kropp som er i stand til å gjøre en ironman på 8 timer og 15 minutter som Clas Björling. Riktignok litt far out - men tross alt mer realistisk enn å visualisere meg selv som en kenyaner.

Uansett, nok kroppsprat; poenget er bare at det hjalp å visualisere på den måten. Jeg følte meg supersterk; skuldrene falt ned, brystet og hofta kom fram og det ble skikkelig saft i frasparket. Plutselig lå jeg og cruiset i 5:15-fart, lett som bare det. Dette trikset skal jeg huske og bruke igjen - kanskje det hjelper meg litt på slutten av et løp. Anbefales å prøve.

Nå begynnermusklene å bli ganske slitne etter å ha løpt hver dag og fått kjørt seg kraftig innen diverse styrketreningsvarianter. Hamstrings har fått det såpass at jeg sliter med å sitte ned særlig lenge av gangen. Har time hos naprapaten her nede etter bergturen i morgen - og da behøves det sikkert sårt. Så får kiropraktoren ta seg av resten av vondtene jeg har pådratt meg til uka. Likevel, det er bare verdt det!

2 kommentarer:

  1. Det der høres jo både utrolig slitsomt men samtidig fantastisk moro ut! Tror jeg mener hva du mener med de kroppene, det er sånne jeg kaller "senete", eller gjennomtrente. Det er liksom kraft i hver bevegelse.
    Man kan si mye om yoga, men den beste effekten (utenom å bli litt mer fleksibel) er nettopp evnen til mentalisering. Å være tilstede akkurat her og nå, fokusere på pust og se for seg kroppen sin og hva den skal utføre. Jeg mentaliserer alltid før en økt jeg gruer meg litt til, da blir det litt lettere, for jeg har jo allerede vært igjennom økta inni hodet mitt.

    SvarSlett
  2. Yoga er også bra, men veldig smertefullt for en stiv løperkropp. Har gjort masse yoga her nede, pluss dynamisk stretching. Uten det hadde jeg vel vært en eneste smertefull knute nå. :o)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails