Lykke KAN faktisk kjøpes for penger...

Utsikten fra balkongen på hotellrommet

I hvertfall opplever jeg det sånn for øyeblikket. Jeg befinner meg nå i Monte Gordo på Algarvekysten i Portugal, bare vel fire km fra grensen til Spania.
Samme opplegg som jeg var på i fjor, Traning Camp med Springtime travel i samarbeid med Runner's World i Sverige - eneste forskjell er at jeg denne gangen skal være her i hele to uker, herlig! I tillegg kjenner jeg mange fra før - i fjor dro jeg helt på egenhånd uten å kjenne en sjel.

Kroppen kommer til å være sliten når jeg kommer hjem!

Det er 200 svensker her og meg... Heldigvis kommer Kristin Lie nedover på onsdag, så jeg ikke blir helt alene. Men jeg har, som sist, møtt andre nordmenn i pinjeskogen rundt byen.

Før jeg kom hit hadde jeg hele tre - 3 hviledager i strekk. Det er sjelden vare. Var på seminar, litt sliten og i dårlig form samt at jeg reiste til Stockholm før jeg dro hit, så det var ingen mulighet - og jeg regnet med at jeg kom til å ta det igjen i fulle monn her nede.
Husker fra i fjor at jeg gjerne trente tre-fire ganger om dagen, og at jeg var veldig sliten utover i uka. Så i år skal jeg ta det bittelitt roligere - skal tross alt holde ut i to uker. Men ser rundt meg at det er en del som kommer til å gå på en smell ganske kjapt. Det makses totalt på hver eneste løpetur, og alle treningsformer skal prøves i løpet av én dag - det kan gjerne bli litt slitsomt dersom man bare er vant til å trene to til tre ganger i uka hjemme.

Mye klær som skal tørkes når man trener tre ganger om dagen...

Selv har jeg så langt vært flink til å holde lav intensitet på løpeturene, sånn at jeg orker å være med på intervaller (planen er tre av dem denne første uka). Skal heller ikke ta mer enn tre styrketreninger denne uka, men heller fylle på med yoga og stretching i ledige stunder. Har bestilt meg massasje på fredag, og det kommer sikkert til å behøves - hamstrings skriker allerede.

Må teste litt hvor langt jeg greier å løpe her nede også, så får jeg en pekepinn på hva jeg kan forvente at føttene (og hodet) tåler når sesongen starter. Har jo ikke løpt mer enn 14 km på én gang siden før jul.
Rune Larsson er her nede, så tilbudet om lange langturer er mange - men jeg tør ikke bli med.
På fredag avholdes det såkalte Bergpasset, og der er planen å forsøke meg på 24 km. Den turen går på stier og myke veier, så sjansen er derfor litt større for at føttene skal tåle distansen enn om jeg skulle løpt på asfalt.

Hvis jeg tør, skal jeg spørre om jeg får henge med triatletene som er her på en av svømmetreningene deres også. Det hadde vært gøy å teste det igjen.

Laget et plan sammen med kiropraktoren før jeg dro ned om at jeg skulle teste hvor mye beina tåler (blir jo også en mentalt test av hvor mye smerte jeg tåler før jeg kaster inn håndkledet). Hvis Bergspasset denne uka går bra, kanskje jeg tester flere langturer i neste uke.
Blir det ille, blir det ingen løpeturer med Rune Larsson i år - synd! Som kiropraktoren sa; de får hente deg i en bil om det blir for ille... Vel. da biter jeg nok heller tenna sammen og kryper til målstreken. Uansett, han skal få nok å jobbe med når jeg kommer hjem - her skal det kjøres hardt uansett!

Da vi kom ned hit var det  samme vær som i fjor - det vil si styrtregn. Men nå har sola kommet, og den er spådd å vare resten av turen min. Hurra!

Dette kan jeg leve med!

Mer oppdatering kommer kanskje, dog med ujevne mellomrom. Nå må jeg forte meg tilbake til hotellet for å skifte til treningsklær, neste økt er yoga på stranden etterfulgt av en 10 km rolig løpetur.