Slapp, men PR-kåt mosjonist!

Først; som om det ikke var nok at jeg snakker mye og ofte om meg selv på min egen blogg, har jeg nå også greid å elge meg inn i på Kondis. Det vil nærmere bestemt si at de har bestemt seg med å starte opp igjen Profil-serien sin, og denne gangen skal de ikke bare skrive om eliten, men også om mosjonister som undertegnede.
Og jeg er altså så heldig å få åpne ballet, artikkelen finnes her.

Mulig jeg kan beskyldes for å ha sovet meg til dette (i den minst snuskete betydningen av uttrykket). Siri overtok nemlig den ledige sengen på hotellrommet mitt under Stockholm marathon etter at crewet mitt hadde sviktet meg, og sånn ble vi egentlig kjent. Og Siri er altså ansvarlig for den nye spalten.

Føler behov for å forklare den stadige poseringen med Victory-tegnet. Det ble nemlig en ren refleks etter en ferietur i Kina. Der observerte vi fort at det var noe man måtte gjøre når man skulle bli tatt bilde av. Etter det har verken jeg eller Rannveig greid å posere uten å strekke opp den kjente V'en. Det var derfor vanskelig å finne noen poserende løpebilder uten sådan gest...

Futt vs. Jackie Chan demonstrerer riktig posering med Victorytegnet i Beijing!

For tiden føler jeg ikke at jeg helt greier å leve opp til artikkelen. Etter Oslo maraton har jeg løpt én gang - og det var utrolig tungt! Jeg har vært veldig, veldig forkjølet siden onsdag i forrige uke. Klok av skade har jeg derfor tatt det rolig. Har trent styrke et par ganger og har vært totalt forkrøplet etterpå. Mulig det er alderen som tynger?!.. Men regner med at det går seg til når jeg bare kommer skikkelig i gang igjen.

I tillegg har jeg kommet i gang med behandling hos kiropraktor med de vonde føttene, som jeg har fortalt om tidligere, og må for tiden forholde meg til treningsregimet han fastsetter.

Har fått en diagnose på føttene mine: jeg er tverrplattfot og på grunn av det har jeg fått en tilstand som heter Mortons metatarsalgi. Ganske ufarlig men veldig, veldig vondt.
Ta med i betraktning at jeg fra før er født med hofteleddsdysplasi og har utviklet skoliose, er det bare å innse at jeg ikke akkurat er den fødte løper. Men tro ikke at det hindrer meg; er det vilje er det evne!

Jeg ønsker uansett å kvitte meg med den sist ankomne diagnosen som har ødelagt veldig mange treningsøkter og vært smertelig til stede på mangt et løp, blant annet begge maratonløpene, så nå gjør jeg som kiropraktoren sier. Hvilket betyr mye tøy og strekk, kjedelige styrkeøvelser og kun rolig, forsiktig løping med skarp fokus på god teknikk. Jaja, hvis det hjelper så er jeg med...

Heldigvis er det lenge til de første løpene neste sesong, så jeg stresser ikke med at jeg ikke får trent skikkelig (enda!...).