En soleklar innertier!

Oppdaget nettopp at det er den tiende i den tiende 2010 i dag. Det er en bra dato, og jeg synes dagen har levd ganske godt opp til det også.

Fast motiv - Maridalsvannet, denne gangen i høstfarger

Hadde ikke altfor mange vondter etter gårsdagens løpetur, så jeg satset på en litt lengre en i dag.
Kjente de velkjente smertene under foten før jeg dro ut i dag tidlig, så jeg var litt usikker på hvor lang turen ville bli. Har fått beskjed om å stoppe løpingen så fort de kommer, nemlig.
Samtidig virker det som om noe er i ferd med å skje - de gamle velkjente vondtene har ikke vært så tilstedeværende på de siste turene, samtidig som annen muskulatur er sår. Min teori er derfor at jeg kanskje har greid å aktivisere noen andre muskler enn det jeg normalt gjør - og det er jo også det vi er ute etter.

Etter å ha fått fortjente 9 timer med søvn og en laaang frokost, stilte jeg frisk og rask på 56-bussen til Solemskogen med avgang 09.56. Ergo; alle kan sikkert dedusere seg fram til at jeg lever et vilt liv i helgene (tidlig i seng, tidlig opp)...

Dagens tur ble lang - i hvertfall målt i tid. Dessverre står ikke antall kilometer helt i stil med tiden brukt, tror det ble sånn ca. en halvmaraton til slutt.
På stiene i marka er det nemlig som følger nå; enten er stien omgjort til en bekk (noen steder kan det grense mot betegnelsen elv) eller så er det myr/gjørmehull. Det er også en del partier med mye stein, men siden jeg sklei og vrikket ankelen min på en sleip stein i fjor sommer, har jeg blitt ganske forsiktig når jeg løper på våte steiner. Farten mellom Solemskogen og Sinober var vel derfor mer sakte gange enn løping.

Dagens tørreste parti - men lykken var kortvarig

De siste turene til Sinober har jeg løpt feil, slik at turen har blitt en del lenger enn hvis jeg hadde fulgt den riktige stien. I dag, siden farten var så ekstremt lav, fant jeg ut hvor jeg har tatt av tidligere, så da valgte jeg å forsøke meg på den riktige stien. Det skulle jeg ikke gjort. Der var det så bløtt at jeg sikkert brukte dobbelt så lang tid som jeg hadde brukt fram til Sinober om jeg hadde valgt den lengste veien - den er nemlig tørrere. Jaja, fin dag å være ute på uansett - så et par timer fra eller til...

Fikk meg en velfortjent kanelbolle og kaffekopp på Sinober, som var sprengfullt med barnefamilier. Det var derfor ikke noe blivende sted for meg, og jeg tok raskeste (men også dagens våteste) sti ned til Movatn. Derfra løp jeg på skogsveien (skiløypa) om Skillingsdalen tilbake til Kjelsås. Der var en lettelse å kunne løpe fritt på veien etter så mye slitsomme og langsomme stier.

Har lagt igjen en drøss med biologiske spor etter meg i dag. Er inne i den siste og mest slimete fasen av forkjølelsen, så det er mye snørr, host og hark.

Rett før jeg kom til Kjelsås traff jeg Espen som var ute og gikk (?!).
Men enten man løper eller ikke, nå er det kjempefint ute  - anbefaler alle å komme seg ut og nyte oktober i all sin herlighet. Den tiden vi er inne i nå, er en av årets høydepunkter, spør du meg.

Da jeg kom hjem dusjet jeg med skoa på for andre gang denne uka. Var rimelig møkkete. Så fort terrengskoa har tørket, kommer jeg sikkert til å dra ut igjen og ende opp med å dusje med skoa på nok en gang. Og sånn går no dagan...

Dagens opptur (foruten de jeg allerede har nevnt); selv om jeg kjente det godt under venstre fot før jeg dro, plaget det meg ikke underveis på turen, hurra! Kryss fingrene for at det blir Furumo neste helg!