...men ikke noe voldsomt å slenge r.. i taket for likevel...
Vært og sett innsiden av kontoret hos en fysioterapeut i dag for aller første gang, og det blir dessverre ikke siste besøk (godt det er halv skatt på desemberlønna). Diagnosen er vel den samme som jeg fikk av legen; muskelbrist/rift/krampe (ett eller annet deromkring). Fikk kjørt meg skikkelig, var vanvittig vondt da han begynte å herje med leggen - jeg bare klamret meg fast i benken og bannet, dannet og kultivert som jeg er... Siden det fortsatt er så vondt, kom vi egentlig ikke så langt på dagens sesjon,og jeg må tilbake. Ble lovet at det skulle være godt/vondt neste gang. Og det bør det være, visst har jeg høy smerteterskel, og høyere har den blitt etter all løpingen, men dette var ille.
Legen ga meg totalt treningsforbud, men jeg må innrømme at jeg har syklet til og fra jobb likevel. Var også optimistisk nok til å pakke treningsklær, slik at jeg kunne gå rett på trening etter fysiotimen, dersom jeg fikk klarsignal. Og det fikk jeg i grunnen, men... Den neste uka skal bestå av daglig 20-30 min rolig sykling pluss eksentrisk legg (en styrkeøvelse hvor man strekker leggen, for de uinnvidde). Utrolig kjedelig, men bedre enn å drive dank. Får spe på med litt svømming etter hvert, pluss styrkeøktene jeg vanligvis også kjører - nå rekker jeg også mer av det hvis jeg vil (om dette blir langvarig, er det fare for at jeg ender opp med å kunne ta hvem som helst i håndbak).
Samtalen med fysioterapeuten tidligere i dag forløp omtrent slik: han sa at "du må ikke gjøre si eller sånn", hvorpå jeg svarer at jeg allerede gjør det han sier at jeg skal gjøre og ikke det motsatte. Jeg tror jeg sa "jammen" ca. 50 ganger...
Jeg sluntrer overhodet ikke unna styrketreningen, og øvelsene han nevnte er stort sett allerede på programmet. Forsøker å løpe på variert underlag, har 5 par joggesko som jeg varierer mellom (og bytter ut innen ett år har gått). På toppen av det hele har jeg løpt mindre enn vanlig de siste ukene, grunnet at jeg har hatt det travelt med andre ting og det er lenge til sesongstart. Planen var å trappe forsiktig opp igjen på mengden utover på nyåret.
Altså, jeg har vært så snusfornuftig at det er en plage! Hvilket betyr at uansett hvilke forholdsregler man tar, kan man aldri være 100% sikker på å unngå skadeavbrekk - urettferdig, altså! Det var også den faglige konklusjonen, noen ganger kan man bare ikke forklare det... Ikke meningen å skremme dere andre der ute, men dette er altså det en må forholde seg til.
Det var også snakk om sirkulasjonsproblemer, og det er faktisk i det andre leggen jeg har det, ikke i den jeg nå skadet. Skjønn det den som kan, kroppen er rar.
Begynner å skjønne at jeg er mer porselen og mindre armert betong enn jeg i utgangspunktet trodde...
Vel, da har jeg i hvertfall fått inn en liten treningsøkt i dag, og det var da bedre enn ingenting. Men satt på spinningssykkelen og sendte lange, sjalu blikk bort på og tenkte mindre pene ting om dem som travet på tredemøllene. Håper karmaen ikke kommer og biter meg i rompa igjen på grunn av det....
Men ellers har jeg det fint! :) Og i morgen er det happy Obama day, og jeg skal befinne meg omtrent midt oppe i det.
Så bra at du fortsatt kan trene, Adelheid! Du er jo så ivrig og iherdig at du må være alle treneres drøm! Min teori er at du har økt treningsdosene sinnsykt mye på forholdsvis kort tid. Kroppen må få tid til å venne seg til all treningen. Du har jo vært kjempe flink og super ivrig! Eksen min sliter med det samme. Etter ikke å ha trent på 25 år begynte han å trene, fikk framgang og ble altfor ivrig. Men så er han ikke så flink til å trene alternativt som deg. Stå på!
SvarSlettJeg har trappet opp gradvis hele veien, og i det siste (etter maraton) har jeg faktisk trappet ganske så mye ned (bare litt sånn 3-4 mil i uka, mot 6 som er vanlig)... Ingen kommer noensinne til å få meg til å innrømme at det har blitt for mye for fort eller at svaret er mindre trening. Så det så :)
SvarSlettJeg kommer til å fortsette det varierte opplegget, selv om det er tidkrevende, og jeg blir nok aldri en 100 km i uka-løper. Men har også lest at forskning viser at det er lite å hente formmessig, annet enn skader, på å løpe mer enn 75 km i uka. Passer bra!