Den siste uka har jeg fulgt beskjedene jeg fikk til punkt og prikke. Er så flink at jeg nesten blir litt kvalm av meg selv - og slik som jeg har kjedet meg... Liker å slite, men ikke på denne måten. Er veldig bekymret for hvordan det skal gå med kondisjonen og VO2maks, hvis jeg fortsetter sånn (men ikke bekymret nok vil enkelte kanskje si, siden jeg blankt har avslått et alternativt, men etter min oppfatning ubehagelig, pulstreningsforslag).
Uansett, det gikk bedre enn sist hos fysioterapeuten i dag. Han kunne kna på leggen, og påsto han tok i mye mer enn sist - hvor jeg som nevnt bare klamret meg til benken og bannet inderlig, høyt og lenge. Nå var det ubehagelig, men ikke mer - og jeg kunne faktisk kjenne hvor det satt. Sist var det vondt over alt. Ultralyd kjørte han også på med, og det merket jeg knapt.
Rart å tenke på at jeg nå bruker tid og masse penger på noe jeg ikke hadde brydd meg om, dersom jeg ikke hadde hatt løpeambisjoner. Jeg merker jo knapt lenger at jeg har en skade og fungerer helt som vanlig ellers. Men siden prioriteringene i mitt liv nå er radikalt annerledes enn de var for bare et par år siden, er det så verdt det. Det er viktig for meg at beinet blir helt bra igjen, og at jeg minimerer risikoen for at det skjer igjen, så mye jeg klarer.
Etter litt diskusjon, kom vi også fram til at jeg skal få bedrive litt høypulstrening igjen; spinning og ellipse, men med moderasjon og med en bevisst holdning til faresignaler. Så jeg tror det blir spinning på lørdag, hurra! Dog med dårlig teknikk, fikk ikke lov til å ta runde tråkk, slik man egentlig skal. Men det kan jeg lett leve med...
Jula er forresten definitivt ikke tiden å ha et lavere aktivitetsnivå enn vanlig. Synes jeg ikke gjør annet enn å drikke alkohol i en eller annen form, spise konfekt og pepperkaker og gå fra julelunsj til julemiddag til julebord om dagen. Flere kilo på kroppen er ikke akkurat ideelt for en som hadde tenkt å bli en raskere løper - blir tydeligvis en asketisk tilværelse på nyåret hvis jeg skal komme noen vei med ambisjonene mine. Men jammen er det gøy mens det varer...
Fredag er det planlagt julebord med pinnekjøtt for Futt'n Fart Running Team. Dessverre er vi sent ute med å prøve og bestille bord, så alle de kjente stedene som serverer julemat er fullbooket. Hvis noen har forslag til alternative steder, så mottas det med takk!
Lykke til med skadebehandling... been there, done that. Gud forby det å komme tilbake!
SvarSlettVær litt flink; skynd deg langsomt så får du leve lenge i landet og løpe kjempe, kjempelangt;-)
Ja, tusen takk for det! :) Men ikke så lett å holde igjen når man føler seg frisk og rask...
SvarSlettHåper å løpe kjempe, kjempelangt, kjempe, kjempefort snart! Det er det jeg ønsker meg av nissen til jul, hehehehehe....
Jeg vet, jeg vet. Tro meg... Det var litt hardt å lese posten din faktisk, ikke gode minner! Men, du kommer forbi dette - og du lar det ikke gå så langt igjen;-)
SvarSlettDu kan vel bytte ut med litt trening på ski nå, eller er det også for mye belastning? Eller, tar det for lang tid i hverdagskaoset?
Jeg er superklar for ski, ja. Rekker ikke med det før i neste uke tror, jeg. Pluss at man må ut av Oslo for å finne skikkelig føre - men så fort det kommer, kan ingen hindre meg. Har forhørt meg litt i dag, og det er en veldig annen belastning for min skade, enn løping.
SvarSlettEneste hinderet jeg kan finne mot masse skigåing er det kalde været som er spådd. Dit jeg skal på julaften er det spådd mellom 15 og 20 kalde, brrrrrrrr........ :)
Du får løpe litt for meg, du som kan, Siri!
Hei sann Adelheid. I en situasjon som din tror jeg det er veldig viktig å gjøre som du blir bedt om, tren forsiktig og ikke ta noen sjanser så blir du fortere bra og har større mulighet for å unngå samme skade siden. Har sett nok av dem som bare peser på etter altfor kort tid og sliter med samme skade i årevis!
SvarSlettJepp, derfor jeg er så flink - redd for at det skal komme igjen! Men jeg føler meg helt fin nå, så det er jammen ikke lett :)
SvarSlett