Siste time hos fysioterapeuten - skadefri nå?

Var hos fysioterapeuten for siste gang i dag, dvs. han tror at han skal få se meg igjen, men det er slutt - slutt sier jeg... Han spurte meg da jeg kom om det var siste gang, og mitt svar var et klinkende klart; JA! Stakkars fyr. Resten av timen brukte han på å friste meg til å komme tilbake, la ut om restitusjonsmassasje og det ene med det andre av herligheter han kunne tilby, men denne dama lar seg ikke friste så lett. Dessuten har jeg tilgang til tilsvarende tilbud som er mye billigere, men det sa jeg ikke noe om. Men jeg fikk meg en løpeprat, det er jo alltid hyggelig. Først nå han begynte å skjønne hvor alvorlig jeg tar løpingen. Vel, det har skjedd før og vil sikkert skje igjen. Man behøver ikke se ut som Grete Waitz for å løpe maraton, i hvertfall ikke når man løper en time saktere enn hun gjorde.

Uansett, nå har jeg løpt litt på mølle, gått lange turer på ski, syklet hardt og lenge - og leggen har holdt. Det er fortsatt en knute der, men hvilken løper har ikke slitne muskler i leggene? Kjenner det i den andre leggen også.

På nyåret skal jeg trappe opp igjen løpingen,sakte men sikkert, samtidig som jeg fortsetter med styrketreningen og varierer litt på kondisjonstreningen i form av ski (når kulda har gitt seg litt), sykling/spinning og svømming. Så får jeg bare håpe at kroppen henger med, og at jeg kan holde vondtene noenlunde i sjakk i oppkjøringen fram til sesongstart. Er utålmodig etter å komme skikkelig i gang igjen nå. Og skal man bli en god løper, må man løpe, mener nå jeg - og det er jo det jeg liker aller best også... Lengter allerede etter sommeren og laaaaaaaaaaaaaaaaaange løpeturer i marka.

Inntil da, meldte meg inn i Skiforeningen i går, så nå er det alvor. Satser på at mange, mange mil på ski skal hjelpe meg å få opp VO2maksscoren min.

Gikk på en skikkelig smell på sykkelmaraton i går grunnet den lange skituren på mandag. Siden jeg ikke har gjort annet enn å fylle på med kalorier i det siste, tenkte jeg ikke så nøye på å fylle på i etterkant av skituren og før spinningen på tirsdag. Men jammen hadde jeg ikke tømt lagrene, gitt. Den siste halvtimen satt jeg bare og holdt meg fast i sykkelen og konset på ikke å besvime. Dette skjer meg nesten aldri, så det var en overraskelse... Vel, man lærer noe hele tiden!