Grønne nyttårsforsett 2015 og 2016

Har ikke akkurat vært noen racer på bloggingen de siste par årene. Men selv om jeg ikke skrev noe om det har, så fortsatte jeg tradisjonen med ett nytt grønt nyttårsforsett i fjor, og gjør det samme for 2016.

Jeg begynte med "grønne nyttårsforsett" i 2010, og har fulgt opp med ett nytt hvert år siden - samtidig som jeg følger opp de jeg har satt meg tidligere. Én ny og bedre vane greier man fint å innarbeide hvert år, men det gjelder samtidig ikke å gå ut for hardt.

2014s forsett har til tider vært tøft å følge opp, med mye reiser osv. Men jeg har prøvd, og for det meste har jeg vært flink. Men jeg kan fortsatt jobbe mer med å spise mer rent vegetarisk. Det har en tendens til å bli veldig mye fisk, og lite bønner og linser. Men jeg gir meg slettes ikke - og skal bli enda flinkere - så det så. Så langt har jeg i hvertfall vært veldig flink i 2016.

Apropos å følge opp mine tidligere forsett, så er jeg ganske stolt av at jeg satte ny rekord i sykle til jobben-dager både i 2014 og 2015. Så det forsettet følges i hvertfall opp. Grunnet operasjon, blir det nok ikke noen ny rekord i år. Men jeg kommer som nevnt i tidligere innlegg til å sykle mange flere kilometer, siden jeg skal begynne å sykle tur-retur Lysaker hver dag fra april.

Jeg er tilsynelatende en av veldig få som heiet på plastposeavgiften som dukket opp i budsjettforhandlingene i 2014. Selv mener jeg at den skulle blitt innført, og vært mye høyere enn det som ble foreslått. Flere land velger jo nå å forby plastposer. Dette landet er definitivt ikke en spydspiss innenfor miljøtiltak for sine borgere. Det er veldig fascinerende å se hvordan tiltak som er innført og blir sett på som en selvfølge andre steder, blir latterliggjort og harselert med i norske medier (og ikke for å snakke om i kommentarfeltene), jmf. plastposeavgift og bilfritt sentrum. Vel, det var politiske partier som kjempet mot farge-tv i sin tid også...
Jeg skal i hvertfall prøve å gjøre min egen innsats for ikke å bidra til søppeløya som seiler der ute i Atlanterhavet (ja, Atlanterhavet - The Great Pacific Garbage Patch har en slektning i Atlanterhavet).

2015 sitt fortsett var som følger: Bruke mindre vann, spesielt varmt vann. En vis kvinne sa en gang til meg (les: Synøve Brox): Å dusje uten å ha trent først er bortkastet bruk av vann!...  Kan ikke annet enn si meg enig i det, og det har jeg stort sett etterlevd i året som gikk. Som oftest, når jeg ikke er skadet og umotivert, trener jeg minst én gang om dagen - og får dusjet nok.  Kan melde om en klar nedgang i strømforbruket i 2015 som følge av den nye vanen.

Arkeologisk prosjekt 1: Lurer på hvilke skatter som befinner seg bakerst på andre hylle her?

Forsett for 2016: Kaste mindre mat. Jeg bor alene og kaster altfor mye mat. Har en tendens til å bli for ofte og for raskt fristet til å kjøpe mer enn jeg trenger, spesielt når det kommer nye produkter. Men er dessverre ikke like flink til å spise det opp. Så nå har jeg startet et prosjekt med å spise opp det som finnes i skapene; kjøkkenskapene, kjøleskapet og fryseren. Spent på å se hvilke skatter som befinner seg bakerst i skapet med tørrvarer. Det som finnes der har bodd der en stund.
For å få til en skikkelig skjerpings er det inn med handlelister og storhandel, og ut med å fly på butikken hver dag uten liste. Planen er at dette skal gjøre matbudsjettet lavere, og det så langt kan det virke som om det er en riktig antakelse.

Arkelogisk prosjekt 2.

Til slutt. Jeg har ingen barn, men opplever likevel at jeg stort sett er mer opptatt av hvilken klode framtidige generasjoner skal arve enn de aller fleste jeg kjenner som har barn. Det synes jeg er rart! Punktum finale!Tenk hvilke endringer vi kunne fått til dersom vi alle bare gjorde en liten innsats hver.

Sykle til jobben 2015: Flere rekorder og flere premier

Sykkeltelleren på Tåsen er ikke så god til å gjette temperatur, men telle kan den.

I 2014 satte jeg rekord i antall dager jeg syklet til jobben, og vant hovedpremien i UiOs sykle til jobben-aksjon. Dette gjentok jeg i 2015. I fjor ikke bare satte jeg ny rekord, jeg knuste den forrige. Endte med å sykle hele 192 dager til jobben i 2015 (og da har jeg heller underrapportert enn overrapportert). Jeg mente at jeg kunne ha syklet enda noen flere hadde jeg ikke hatt noen uhell med punkteringer, reparasjoner ol. I tillegg vant jeg ikke bare hovedpremien i sykkelaksjonen, jeg vant jammen meg månedspremien i november også. Juhu!

Årets gavekortfangst

Jeg nok ikke har vært alene om å sette rekord i å sykle til jobben i år. Har fulgt med på sykkeltelleren på Tåsen, siden jeg sykler forbi den til og fra jobb hver dag. Tror sluttresultatet på den ble rett i underkant av 300 000 passeringer i 2014. I år bikket vi 300 000 i oktober. Bra jobba, folkens. Men i 2015 synes jeg vi skal fleske til å gå for 500 000. Er dere med?

Det skjer veldig mye på sykkelfronten for tiden, og med nytt byråd håper jeg veldig at det er mer på gang - og at tiltakene kommer raskere.
Ingen tvil om at det er en økning i antall syklister, og at det er flere enn meg som har funnet ut at sykkel er raskest, billigst og mest praktisk. Det er veldig mange som tror jeg sykler for trimmens skyld, men det er det i ikke - selv om det er en fin bonus. Jeg sykler fordi det er det overlegent beste transportmiddelet; raskest og billigst. Dessverre blir man svett av det, og det er ikke så praktisk. Men det slipper man med elsykkel. Min neste sykkel blir nok en elsykkel; en lastesykkel med kasse foran. Det ønsker jeg meg, veldig. Men de er like dyre som en liten bruktbil, så jeg må spare litt først. Selv med byrådets nye sponseordning blir det foreløpig for dyrt.

De siste årene har det som sagt skjedd en del. Jeg tror at Oslobys sykkelpatrulje og Oslo kommunes sykkelaksjon har fått mange nye jobbsyklister på veien. Det ble merkbart flere syklister på veien etter at media begynte å skrive om det positive ved å bruke sykkelen som transportmiddel. Kjempepositivt!

Dessverre har jeg ikke fått vært med på folkemøtene som har blitt arrangert, men jeg har gjort bruk av andre kanaler. Jeg har i løpet av året meldt inn flere saker både til Bymiljøetaten og Veivesenet, og alt har blitt fulgt opp. Så nå har det både blitt ordnet snøbrøyting av sykkelfeltet i Maridalsveien og det har blitt bedre oversikt i et farlig kryss m.m. Så håper jeg at flere ting er på vei. Kjempebra service!

For året som kommer blir det nok ingen ny rekord, siden jeg starter med to uker sykemelding. Dersom kulda fortsetter, vil jeg også miste noen dager, siden jeg lar sykkelen stå når det er lavere enn -10 grader. Luftveiene mine er ikke så glad i kulde.
Men når det kommer til antall kilometer vil jeg nok slå fjoråret. Jeg fikk et par kilometer lenger sykkelvei til jobb da joben flyttet kontorer i begynnelsen av desember. Når jeg bytter jobb 1. april får jeg mer enn dobbelt så lang reisevei, så da begynner jeg virkelig å spise kilometer. Men siden jeg uansett har tenkt å satse på sykling i 2016, er de ekstra transportkilometerne hver dag ren bonus. Men jeg må nok vurdere å velge cyclocrossen i stedet for den jeg bruker til jobben i dag. I følge sykkelreparatøren har jeg uansett greid å sykle sønder og sammen den jeg kjøpte i fjor. Bra jobba på én sesong!

Ut med den...

Og inn med den...

Er det flere som har oppdaget gleden ved å sykle på piggdekk der ute?

Hilsen fra lenestolen

Da er det gjort. Var under kniven på NIMI mandag morgen. Nå har jeg fått meg en lengre gastrocnemius-muskel. Operasjonen  gikk greit. Så greit faktisk at jeg begynte å stusse litt senere på dagen. For jeg kjente veldig lite smerter. De hadde nemlig satt veldig mye lokalbedøvelse i området under operasjonen. Tirsdag morgen var det ikke så greit lenger, likevel - for å si det mildt.
Men etter det har det bedret seg litt dag for dag. Så fortsetter det sånn er jeg i full fart igjen om kort tid. Er uansett sykemeldt i to uker, og har god tid til å komme meg.

Her er mitt liv i to uker. Futt'n Fart Running Teams felleskrykker til høyre. Kryss fingrene for at vi aldri behøver dem samtidig.

Har to sesonger med Svätt & etikett. Så jeg skal få tiden til å gå. Om det er noen som ikke vet hva dette er, så slå det opp. Finnes verre ting enn å ha selskap av Kalle.

Jeg får faktisk lov å begynne å sykle litt på det helt letteste giret allerede nå, så jeg fikk tatt opp sykkelen igjen fra kjelleren med hjelp fra Silja (takk for det!).

Testet det i dag, og det nappet godt både i legg og hamstring. Så det begrenset seg selv. I tillegg har jeg så vidt begynt å tøye litt, men det er såpass vondt, at det ikke blir så mye jeg greier. Men uansett bra, så kort tid etterpå, spør du meg.

Leiligheten er for øyeblikket omgjort til rekonvalensenssenter

I følge legen skulle jeg kunne begynne å sykle på jobb igjen med en gang etter sykemeldingen. Veldig glad for det. Var litt bekymret for at jeg skulle måtte kjøre kollektivt hele vinteren.

Nå gjenstår det bare å vente og se om jeg får bedring i hælen av dette. Kryss fingrene! Uansett hva som skjer, så ser dere meg ikke i løpesko igjen med det første. Jeg har en menisk som må gro først også. Men jeg krysser fingrene for at jeg kan hilse på dere alle iført løpesko igjen i løpet av året.

2015 vs. 2016: Det gjelder å tenke positivt!

Sånn pyntes det til jul i gata mi... EuroSign ftw!

Jeg gikk inn i 2015 med skade, og går ut av året med enda flere enn jeg gikk inn med. Wohooo!

Men da kan det vel egentlig bare gå oppover, ikke sant?

Så ble jeg førr i år. Feiret på Sognsvann, så klart.

Idrettsåret 2015 er veldig enkelt å oppsummere: mye smerter, lite trening og bare én konkurranse. Konkurransen det er snakk om var Hove tri. Tross at jeg fikk trent veldig lite i forkant og haltet 10 km med store smerter, holdt det til klasseseier. Så en liten trøstepremie var det jo.
Dessuten begynte jeg i ny klubb, Rye - og har blitt kjent med nye folk der.

Årets eneste løpebilde av meg...

Fordi jeg har hatt så mye smerter, både i føtter og skulder/nakke, og derfor har vært avskåret fra å gjøre noe som helst gøy - har treningsmotivasjonen vært på sitt laveste siden jeg startet å trene igjen i 2007. Det er ikke lett å motivere seg til store mengder trening når:
a) Man ikke vet når og om man kommer til å bli bra igjen
b) Ikke kan sette noen mål for det man driver med
c) Alt som er gøy er utenfor rekkevidde

Når en som i utgangspunktet er så sterk og sprek som meg ikke kan gå så mye som én kilometer uten å få veldig vondt, er det ganske trist. Og det går ut over livskvaliteteten. Men ta det med ro, jeg gir ikke opp. Det er liksom ikke helt min stil. Men 2015 har definitivt ikke vært et år å minnes med mye glede på treningsfronten.

Men ny sykkel er stas da.

Det siste halve året har jeg virkelig prøvd å ta grep, og gjort det jeg har kunnet for å finne en løsning. Løpekneet har jeg greid å trene meg ut av. Rupturen i menisken kjenner jeg fortsatt, men jeg kan sykle igjen - så det virker å være på bedringens vei.

MR-bildene jeg tok, ga mange svar på hva det er som feiler hælen min. Dessverre er det en komplisert sak, så det usikkert hva som kan gjøres.
Har vært hos ortoped på NIMI og lært enda noe nytt om kroppen min; jeg har korte leggmuskler. Ikke blitt sånn, men født sånn. De øvre leggmusklene mine er veldig korte, og det er ikke noe jeg kan tøye vekk. Ortopeden sa at mine leggmuskler er KORTE ! ! ! (direkte sitat). Og dette påvirker gangsettet. Har man korte leggmuskler er man mer utsatt for plantar fasciitt, betennelser i ankel/legg osv. Det vil si alle diagnoser jeg har testet de siste årene. Kombinert med høye fotbuer er det en gulloppskrift på problemer.

Så jeg har tydeligvis både vunnet og tapt i det genetiske lotteriet. Tross at jeg ikke har testet det, så er jeg rimelig sikker på at jeg har fått utdelt gode gener for lett å kunne trene opp kondisjonen. Raske resultater, lav hvilepuls og høyt O2-opptak etter kort tids trening er bevis på det. Pluss sterk muskulatur. Men kombinert med korte leggmuskler og høye fotbuer, blir det visst bare tull.

Jeg fikk diagnosen Baxter's nerve etter MR. Visstnok ligger suksessraten ved operasjon av dette bare på ca. 50 %. Det er ikke spesielt gode odds. Mens forlengelse av leggmuskel har en suksessrate på 90 %. Så gjett hvilken jeg går for...

Første gang under full narkose for min del. Veldig spent.

Så jeg starter 2016 på operasjonsbenken. I stedet for å gå den lange veien gjennom det offentlige helsevesenet, betaler jeg meg ut av det på NIMI - og får det gjort med en gang (mandag i uke 2). Kirurgen som skal gjøre har også mye erfaring med slike operasjoner, mens en ringerunde til offentlige sykehus ikke tydet på at de gjorde mye av dette.
Må sikkert ta den venstre leggen etter hvert også, og får heller vurdere det offentlige da.

Så det blir ingen skisesong for meg i år, men om jeg er heldig så får jeg kanskje være med på noe i vår-, sommer- og høstsesongen. I så fall vil det være verdt både pengene og en ødelagt vintersesong. Kryss fingrene for meg!

Håper å være i trening igjen til påske. Har jo meldt meg på treningsleir på Mallorca i april, og bør være litt i farta i forkant.

Tør ikke planlegge så mye for året som kommer. Men å satse på sykkel bør være ganske safe, selv om jeg mister mye trening i vinter. I forbindelse med det så kan jeg melde at jobben min har byttet lokasjon, og at jeg nå har dobbelt så lang sykkeltur til jobb og enda flere motbakker hjem. Og som om det ikke skulle være nok, så har jeg fått ny jobb og starter i den 1. april - og da må jeg sykle helt til Lysaker. Det er ca. 12 km hver vei. Så vet dere det, kjære konkurrenter.

Du veit du jobber i en nerdevirksomhet når dørskiltene er av lego.

Håper 2016 blir året for nye begynnelser. Foreløpig er det operasjon, ny jobb og nytt tantebarn på vei. Men jeg tar gjerne imot flere positive nyheter og overraskelser. Godt nytt år folkens!

Psykt bra interiørtips!

For altså; man er vel litt psyk når man setter inn sykkelen i stua når man bor i en så liten leilighet som min. Men må man, så må man. Det eneste jeg kan gjøre for tiden, er å sykle. Så da sykler jeg.

Stilig, ikke sant?

De fineste gavene er gjerne de man gir seg selv. Da får man akkurat det man ønsker seg. Og i år ble det sykkelrulle på meg. Det er jo også helt i tråd med forsettet om å utnytte handlingsrommet jeg har under dekke av 40-årskrise maksimalt. Treningsleir på Mallorca i april er også bestilt. Jada!

Det var litt styr, for å si det mildt, å få denne pakken med seg fra Prix på Kjelsås uten bil. Men verdt det!

God Jul! Flere som får/har fått noe skikkelig fint av nissen (aka: deg selv) i år?

Stusselig jubileum: 6 måneder uten løping!...

Jeg tok mine siste løpesteg i 2015 på Hove tri 14. juni. Det var 6 måneder siden i går. Triste greier...
Hadde en tanke om at jeg kanskje skulle kunne løpe igjen i 2016, men dessverre virker en revitalisering av min løpskarriere å være langt, langt, laaaaaaaangt inne i framtiden.

Var på Aleris og tok MR av både kne og hæl for noen uker tilbake. Kneet mitt forverret seg dessverre en stund i høst - etter en god periode. Etter at manuellterapeuten min hadde konsultert med en idrettslege fant de ut at det ikke lenger stemte med diagnosen "løpekne". Så da fikk jeg henvisning til MR. Benyttet sjansen til å  insistere på at det skulle tas nye bilder av hælen i samme slengen - siden det tross alt er hovedproblemet. Og for å si det mildt; jeg er en tålmodig sjel, men nå er det jaggu nok!

Kom fort inn til MR. Ringte på en mandag, fikk time dagen etter. Snakk om flaks. Men det tok faktisk nesten to uker før jeg fikk svarene - og det var det en grunn til. Jeg trodde jeg hadde to diagnoser; løpekne og hælspore. JEG HADDE SEKS - 6!!!
Ta det enkleste først; kneet: løpekne og ruptur i menisken. Løpekneet har jeg greid å bli kvitt, men menisken gjenstår å reparere. Operasjon er ikke aktuelt for min del. Dette skal jeg greie å fikse med trening. Greide det jo  med løpekneet. Så det er mye kjedelige styrkeøvelser på programmet for tiden.
Og dette har altså skjedd, ikke på grunn av løping, men på grunn av halting!...

Så over til den kompliserte hælen - bare hør på dette; hælspore (større enn på siste bilde fra april 2014), plantar fasciitt (men det plager meg ikke), Baxter's nerve (ny diagnose for manuellterapeuten min - og for meg) og muskelatrofi under foten. Jada! Noen som nevnte amputasjon?
Vel, det forklarer jo at jeg har smerter... Skal til ortopedisk kirurg på fredag, så får vi se hva han sier. Lukter at det ligger an til dyr, eksperimentell kirurgi på NIMI...

Så kanskje ikke rart at min motivasjon er på lavmål for tiden. Samtidig er det jo noen lyspunkter. Både kne og hæl er bedre. Det er nå mer sjelden at hælen er så vond at jeg må halte. For kneet sin del så kan jeg nå gå på spinningtimer uten at jeg er invalid dagen etterpå. Så man må ta det man får. 2016 ligger an til å bli syklingens år for min del.

Diagnose: løperkne. Årsak: for lite løping.

Oktober er fin - selv om jeg ikke kommer meg særlig langt ut i marka.

Jeg tuller ikke med den overskriften, dessverre. Grunnet skaden i høyre hæl har jeg ikke løpt ett eneste steg siden Hove tri 14. juni. Har nesten ikke greid å gå en gang. Men i høst har jeg greid å utvikle løperkne i venstre kne - UTEN Å LØPE!!!!!!!! WTF? Det skal visst ingen ende ta dette...
Jeg som aldri har hatt problemer med knærne før. Men etter å ha haltet rundt nå i snart 2 år, og ikke fått trent normalt har jeg blitt for svak i hoftemuskulaturen og overbelaster kneet.

Når det gjelder hælen så går det veldig, veldig sakte framover. Jeg hadde veldig store smerter i sommer og slet veldig i hverdagen. I august begynte å få en god dag innimellom alle de dårlige. En god dag betyr at jeg kan gå sånn noenlunde normalt, og at smertene er mer ubehag enn smerter.
Nå har jeg kommet så langt at jeg har flere gode enn dårlige dager, og statistikken for gode dager blir stadig bedre. En dårlig dag nå er heller aldri så dårlig som da det sto på som verst.
Men det blir ikke mer løping i 2015, det er sikkert. For det går som sagt veldig sakte framover. Og jeg kommer ikke til å løpe et steg før jeg har vært helt smertefri i flere uker. Dessuten så må jeg få orden på kneet som er det som er mest plagsomt akkurat nå.

Punger ut til manuellterapeut på NIMI, og driver med drepende kjedelige styrkeøvelser. Men har jo godt tid til slikt siden jeg verken kan løpe eller sykle noe særlig (kneet protesterer)

Jeg må innrømme at jeg er sliten av smerter nå - og treningsmotivasjonen er lav. Men til advarsel så blir man veldig hard av motgang, så når jeg kommer tilbake i konkurranser kommer jeg ikke til å spare på noe. Så er det sagt!

Men tross skader i bein, låsninger i nakke/skuldre m.m. er  alt er ikke bare leit og trist. Har hatt en kjempefin høstferie i Florida.  Og hvis du tenker at det må jo ha vært bra, så stemmer det - og her er noe bilder som bevis.

Obligatorisk å besøke så klart.

Halloween ala Mikke

På besøk hos Bart, Lisa, Homer, Marge og resten. Universal-parkene kan anbefales. Beste fornøyelsespark jeg har vært i.

Airboattur i Everglades er jo obligatorisk. Og ja, jeg har sett alligator.

Beach cruising på Miami Beach

Solnedgang i the Keys (Mexicogulfen)

Men nå er det tilbake til virkeligheten, og på tide å starte forberedelsene til 2016-sesongen. den kan jo ikke bli verre enn årets sesong, så det er bare å glede seg.