Hilsen fra lenestolen

Da er det gjort. Var under kniven på NIMI mandag morgen. Nå har jeg fått meg en lengre gastrocnemius-muskel. Operasjonen  gikk greit. Så greit faktisk at jeg begynte å stusse litt senere på dagen. For jeg kjente veldig lite smerter. De hadde nemlig satt veldig mye lokalbedøvelse i området under operasjonen. Tirsdag morgen var det ikke så greit lenger, likevel - for å si det mildt.
Men etter det har det bedret seg litt dag for dag. Så fortsetter det sånn er jeg i full fart igjen om kort tid. Er uansett sykemeldt i to uker, og har god tid til å komme meg.

Her er mitt liv i to uker. Futt'n Fart Running Teams felleskrykker til høyre. Kryss fingrene for at vi aldri behøver dem samtidig.

Har to sesonger med Svätt & etikett. Så jeg skal få tiden til å gå. Om det er noen som ikke vet hva dette er, så slå det opp. Finnes verre ting enn å ha selskap av Kalle.

Jeg får faktisk lov å begynne å sykle litt på det helt letteste giret allerede nå, så jeg fikk tatt opp sykkelen igjen fra kjelleren med hjelp fra Silja (takk for det!).

Testet det i dag, og det nappet godt både i legg og hamstring. Så det begrenset seg selv. I tillegg har jeg så vidt begynt å tøye litt, men det er såpass vondt, at det ikke blir så mye jeg greier. Men uansett bra, så kort tid etterpå, spør du meg.

Leiligheten er for øyeblikket omgjort til rekonvalensenssenter

I følge legen skulle jeg kunne begynne å sykle på jobb igjen med en gang etter sykemeldingen. Veldig glad for det. Var litt bekymret for at jeg skulle måtte kjøre kollektivt hele vinteren.

Nå gjenstår det bare å vente og se om jeg får bedring i hælen av dette. Kryss fingrene! Uansett hva som skjer, så ser dere meg ikke i løpesko igjen med det første. Jeg har en menisk som må gro først også. Men jeg krysser fingrene for at jeg kan hilse på dere alle iført løpesko igjen i løpet av året.