2015 vs. 2016: Det gjelder å tenke positivt!

Sånn pyntes det til jul i gata mi... EuroSign ftw!

Jeg gikk inn i 2015 med skade, og går ut av året med enda flere enn jeg gikk inn med. Wohooo!

Men da kan det vel egentlig bare gå oppover, ikke sant?

Så ble jeg førr i år. Feiret på Sognsvann, så klart.

Idrettsåret 2015 er veldig enkelt å oppsummere: mye smerter, lite trening og bare én konkurranse. Konkurransen det er snakk om var Hove tri. Tross at jeg fikk trent veldig lite i forkant og haltet 10 km med store smerter, holdt det til klasseseier. Så en liten trøstepremie var det jo.
Dessuten begynte jeg i ny klubb, Rye - og har blitt kjent med nye folk der.

Årets eneste løpebilde av meg...

Fordi jeg har hatt så mye smerter, både i føtter og skulder/nakke, og derfor har vært avskåret fra å gjøre noe som helst gøy - har treningsmotivasjonen vært på sitt laveste siden jeg startet å trene igjen i 2007. Det er ikke lett å motivere seg til store mengder trening når:
a) Man ikke vet når og om man kommer til å bli bra igjen
b) Ikke kan sette noen mål for det man driver med
c) Alt som er gøy er utenfor rekkevidde

Når en som i utgangspunktet er så sterk og sprek som meg ikke kan gå så mye som én kilometer uten å få veldig vondt, er det ganske trist. Og det går ut over livskvaliteteten. Men ta det med ro, jeg gir ikke opp. Det er liksom ikke helt min stil. Men 2015 har definitivt ikke vært et år å minnes med mye glede på treningsfronten.

Men ny sykkel er stas da.

Det siste halve året har jeg virkelig prøvd å ta grep, og gjort det jeg har kunnet for å finne en løsning. Løpekneet har jeg greid å trene meg ut av. Rupturen i menisken kjenner jeg fortsatt, men jeg kan sykle igjen - så det virker å være på bedringens vei.

MR-bildene jeg tok, ga mange svar på hva det er som feiler hælen min. Dessverre er det en komplisert sak, så det usikkert hva som kan gjøres.
Har vært hos ortoped på NIMI og lært enda noe nytt om kroppen min; jeg har korte leggmuskler. Ikke blitt sånn, men født sånn. De øvre leggmusklene mine er veldig korte, og det er ikke noe jeg kan tøye vekk. Ortopeden sa at mine leggmuskler er KORTE ! ! ! (direkte sitat). Og dette påvirker gangsettet. Har man korte leggmuskler er man mer utsatt for plantar fasciitt, betennelser i ankel/legg osv. Det vil si alle diagnoser jeg har testet de siste årene. Kombinert med høye fotbuer er det en gulloppskrift på problemer.

Så jeg har tydeligvis både vunnet og tapt i det genetiske lotteriet. Tross at jeg ikke har testet det, så er jeg rimelig sikker på at jeg har fått utdelt gode gener for lett å kunne trene opp kondisjonen. Raske resultater, lav hvilepuls og høyt O2-opptak etter kort tids trening er bevis på det. Pluss sterk muskulatur. Men kombinert med korte leggmuskler og høye fotbuer, blir det visst bare tull.

Jeg fikk diagnosen Baxter's nerve etter MR. Visstnok ligger suksessraten ved operasjon av dette bare på ca. 50 %. Det er ikke spesielt gode odds. Mens forlengelse av leggmuskel har en suksessrate på 90 %. Så gjett hvilken jeg går for...

Første gang under full narkose for min del. Veldig spent.

Så jeg starter 2016 på operasjonsbenken. I stedet for å gå den lange veien gjennom det offentlige helsevesenet, betaler jeg meg ut av det på NIMI - og får det gjort med en gang (mandag i uke 2). Kirurgen som skal gjøre har også mye erfaring med slike operasjoner, mens en ringerunde til offentlige sykehus ikke tydet på at de gjorde mye av dette.
Må sikkert ta den venstre leggen etter hvert også, og får heller vurdere det offentlige da.

Så det blir ingen skisesong for meg i år, men om jeg er heldig så får jeg kanskje være med på noe i vår-, sommer- og høstsesongen. I så fall vil det være verdt både pengene og en ødelagt vintersesong. Kryss fingrene for meg!

Håper å være i trening igjen til påske. Har jo meldt meg på treningsleir på Mallorca i april, og bør være litt i farta i forkant.

Tør ikke planlegge så mye for året som kommer. Men å satse på sykkel bør være ganske safe, selv om jeg mister mye trening i vinter. I forbindelse med det så kan jeg melde at jobben min har byttet lokasjon, og at jeg nå har dobbelt så lang sykkeltur til jobb og enda flere motbakker hjem. Og som om det ikke skulle være nok, så har jeg fått ny jobb og starter i den 1. april - og da må jeg sykle helt til Lysaker. Det er ca. 12 km hver vei. Så vet dere det, kjære konkurrenter.

Du veit du jobber i en nerdevirksomhet når dørskiltene er av lego.

Håper 2016 blir året for nye begynnelser. Foreløpig er det operasjon, ny jobb og nytt tantebarn på vei. Men jeg tar gjerne imot flere positive nyheter og overraskelser. Godt nytt år folkens!