I'm on a ride - fast - to where I don't care!

torsdag 15. oktober 2015

Diagnose: løperkne. Årsak: for lite løping.

Oktober er fin - selv om jeg ikke kommer meg særlig langt ut i marka.
Jeg tuller ikke med den overskriften, dessverre. Grunnet skaden i høyre hæl har jeg ikke løpt ett eneste steg siden Hove tri 14. juni. Har nesten ikke greid å gå en gang. Men i høst har jeg greid å utvikle løperkne i venstre kne - UTEN Å LØPE!!!!!!!! WTF? Det skal visst ingen ende ta dette...
Jeg som aldri har hatt problemer med knærne før. Men etter å ha haltet rundt nå i snart 2 år, og ikke fått trent normalt har jeg blitt for svak i hoftemuskulaturen og overbelaster kneet.

Når det gjelder hælen så går det veldig, veldig sakte framover. Jeg hadde veldig store smerter i sommer og slet veldig i hverdagen. I august begynte å få en god dag innimellom alle de dårlige. En god dag betyr at jeg kan gå sånn noenlunde normalt, og at smertene er mer ubehag enn smerter.
Nå har jeg kommet så langt at jeg har flere gode enn dårlige dager, og statistikken for gode dager blir stadig bedre. En dårlig dag nå er heller aldri så dårlig som da det sto på som verst.
Men det blir ikke mer løping i 2015, det er sikkert. For det går som sagt veldig sakte framover. Og jeg kommer ikke til å løpe et steg før jeg har vært helt smertefri i flere uker. Dessuten så må jeg få orden på kneet som er det som er mest plagsomt akkurat nå.

Punger ut til manuellterapeut på NIMI, og driver med drepende kjedelige styrkeøvelser. Men har jo godt tid til slikt siden jeg verken kan løpe eller sykle noe særlig (kneet protesterer)

Jeg må innrømme at jeg er sliten av smerter nå - og treningsmotivasjonen er lav. Men til advarsel så blir man veldig hard av motgang, så når jeg kommer tilbake i konkurranser kommer jeg ikke til å spare på noe. Så er det sagt!

Men tross skader i bein, låsninger i nakke/skuldre m.m. er  alt er ikke bare leit og trist. Har hatt en kjempefin høstferie i Florida.  Og hvis du tenker at det må jo ha vært bra, så stemmer det - og her er noe bilder som bevis.
Obligatorisk å besøke så klart.
Halloween ala Mikke

På besøk hos Bart, Lisa, Homer, Marge og resten. Universal-parkene kan anbefales. Beste fornøyelsespark jeg har vært i.
Airboattur i Everglades er jo obligatorisk. Og ja, jeg har sett alligator.
Beach cruising på Miami Beach
Solnedgang i the Keys (Mexicogulfen)
Men nå er det tilbake til virkeligheten, og på tide å starte forberedelsene til 2016-sesongen. den kan jo ikke bli verre enn årets sesong, så det er bare å glede seg.

4 kommentarer:

  1. Skikkelig kjipt med skadene dine, Adelheid! Håper du kommer tilbake i hvert fall tilnærmet for fullt neste år!

    SvarSlett
  2. Tja, vi får se. Jeg tar det som det kommer og legger ingen planer for framtiden før jeg er smertefri. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Huff skader etter skader, det liknar mistenkeleg på situasjonen min, så du har min fulle medfølelse.
      Eg har fått vondt i venstre menisk nå, etter at eg overdreiv med lang bratt topptur + ei mil på asfalt + intervall på mølla.
      Det gjekk bra med hælen(e) men ikkje med venstre menisk :P

      Samtidig så skjønner eg i etterkant at eg på eit visst tidspunkt slutta å løpe, eller i alle fall reduserte løpinga, for så å overdrive fullstendig. Det gjekk jo fint gjennom sommaren der eg småjogga to-tre gonger i veka, på anten asfalt, eller i skogen, og nesten alltid på Fivefingers som då ikkje har gitt meg plagar.
      Men topptur i turstøvlar blei galt liksom!?

      Eg skjønner at du er sliten av smertene nå.
      Eg har fått smerter i skulderen min (igjen, det har eg hatt i fjor sommar, så ikkje noko nytt her) som blei utløyst av 1000m svømming (ei testøkt, etter laaaang tid utan svømming). Så då eg skulle trene styrke var det så vondt at eg måtte gå i garderoben for å grine litt.
      Så gjekk eg sjølvsagt inn att og fortsette treninga, for som du seier, ja, ein blir "hard" av motgang, og eg kjenner at eg kan ta like hardt i, om ikkje meir - for slike skadar kan heldigvis også trigge styrke og kampvilje.

      Eg har skjønt at det å lytte etter kroppen blir enda viktigare framover, for skulderen har nok sagt i frå litt før, berre at ubehaget stråla ut i armen, så eg trudde at det var bicepsen som var utslitt etter chins. Nå veit eg bedre.
      Heldigvis er jo ingenting "alvorlege" skadar, men overbelastningsskadar er jo grusamt kjedelege!

      Når det gjeld planar for neste år, så er alt ope. Eg trudde jo eg skulle satse friskt på langdistansetriatlon igjen, men nå får eg jaggu sjå korleis det blir gjennom hausten/våren.
      Føler eg treng ein skikkeleg "service" på kroppen min, og få fikse nokre slitasjedelar altså.

      Ønsker deg lykke til framover!

      Belønn deg med noko du ellers ikkje hadde unna deg når du har gjort eit x antall reha-ovelsar e.l., det har eg skjønt funkar.

      Forresten så godt det såg ut med ferie i Florida. Sjølvaste Miami Beach og greier, det hadde vore nok for meg også altså :)

      God bedring og god opptrening til deg!

      Slett
    2. Takk for det. Hvis jeg noensinne blir skadefri igjen, så tror jeg at jeg skal ta det pent ganske lenge. Akkurat nå er det i hvertfall ingen fare for overtrening i annet enn sofamusklene. :-)

      Slett

Related Posts with Thumbnails