Årets første skitur - ekstremt etterlengtet

Ølja i dag

Siste skituren jeg gikk var en liten tur på Harestuvannet den 14. desember. Da var jeg så optimistisk at jeg hadde satt rulleskiene ned i kjelleren. Men i jula satte jeg langrennsskiene ned i boden og tok fram rulleskia igjen.
Denne helga har motsatt ryddeprosess funnet sted. Rulleskia har blitt satt ned i boden og langrennski, staver, smørestativ og skismøringen har blitt tatt med opp i leiligheten.

Min favorittfarkost; løypemaskinen var ute og kjørte på lørdag.

Jeg har vært en ivrig leser av Skiforeningens nettsider den siste tiden. Mylla virket å være det beste stedet å satse på for langrenn denne helga. Men siden jeg ikke har bil, er ikke Mylla det enkleste stedet å komme seg til når skibussen ikke går.
Heldigvis ordnet det seg veldig bra denne gangen. Jeg har ei kusine på Grua som hadde tid til å kjøre meg opp og ned på lørdag. I tillegg fikk jeg middag og full oppvartning etter skituren. Sånn lykke! Overnattet til lørdag, og var oppe på Mylla litt etter kl. 8 i dag. Da var løypene helt nykjørte, og jeg tror jeg var første skiløper i løypa i morges.

Blåtimen på Mylla i dag

Soloppgang på Mylla

Jeg fikk trent litt teknikk med hodelykt før Silja kom kl. 9. Vi fikk med oss en fantastisk soloppgang på turen til Tverrsjøen. Da jeg kom opp på Mylla var det minus 12 grader. Men det sank veldig i soloppgangen. Så da vi var ferdige med turen var det nede i minus 14 på parkeringsplassen. Tror det var enda kaldere underveis på turen.

Silja i kulda

Undertegnede

Nyoppusset på Tverrsjøen

Vi tok en snarvei over Ølja tilbake. Den upreparerte dumpeløypa fristet ikke til gjentakelse.

Det er veldig uvant med så kaldt vær så raskt etter en lang mild periode. Så det var tøft for kroppen. Jeg begynte å fryse veldig på veien hjem, og det var ikke akkurat optimalt å komme hjem til ei leilighet som bare holdt 14 plussgrader. Da kræsjet jeg. Så det var bare å krype under dyna og sove noen timer mens leiligheten varmet seg opp. Det hjalp. Nå er formen på topp igjen.

Jeg har ikke gått så lange turer denne helga. Gikk 23 km på lørdag og 21 i dag. Må la musklene vende seg til å gå på ski. Kjente lørdagens tur i hofteleddsbøyerne da jeg gikk i dag. Men neste helg blir turene lengre.
Det var helt perfekt at det kom litt snø både natt til lørdag og til i dag. Ser i Aftenposten at de påstår at det er silkeføre på Mylla. Greit at det er veldig bra, forholdene tatt i betraktning, men det er ganske isete under den snøen som har kommet. Men det gikk greit å gå på tørrvoks, og det var blåføre. Kan ikke klage på det. Men det må komme en del mer snø før de kan kjøre opp alle løypene.

Ser at det er spådd snø flere dager i uka som kommer. Oh lykke! Håper det kommer så mye at de kan begynne å kjøre opp løyper litt nærmere byen. Så slipper man å gjøre om skituren til et kjempeprosjekt som involverer mange hjelpere og orging av transport osv. Gleder meg til jeg kan ta skia i hånda

og rusle bort til lysløypa på Brekke igjen.

Skisesongen 2014 erklæres herved for åpnet. Det er 26 dager igjen til Holmenkollmarsjen. Hjelpes meg...

2014 - her kommer jeg og tar deg!

Ved inngangen av 2013 turte jeg, klok av skade - helt bokstavelig, knapt planlegge treningen ei uke inn i framtida. Så jeg hadde verken meldt meg på noen løp eller lagt noen klare planer for hvilke konkurranser jeg skulle delta i. Ved utgangen av 2013 er jeg allerede påmeldt flere konkurranser i 2014, og har allerede begynt å legge planer for løp jeg skal delta på i 2015 og årene som kommer. Litt av en forskjell - en voldsom positiv endring.

Den blå boka er treningsdagboka jeg startet på 5. april 2013. Den røde er treningsdagboka jeg førte de fem årene før det. Bindersene er lik konkurranser (SRM ikke tatt med). Tettheten av binderser i den blå boka er en god illustrasjon på at jeg hadde en fin sommer i 2013. Det er vel nesten flere binderser på et halvt år enn det er på alle fem årene i den røde boka. Forhåpentligvis veier boka flere kilo før jeg er ferdig med den i begynnelsen av april 2018.

Dette er hva jeg har planlagt så langt for 2014:

• Holmenkollmarsjen, 8. februar 2014 (påmeldt)
• Fredrikstadløpet, 6. april 2014
• Göteborgsvarvet, 17. mai 2014 (påmeldt)
• St. Hansgaloppen, 20. juni 2014
• Mont Blanc Cross, 28. juni 2014 (påmeldt)
• Øyakarusellen, juli 2014
• Oslo triathlon (olympisk distanse), 9. august 2014 (påmeldt)
• Marathon du Medoc, 13. september 2014
• Sognsvann rundt medsols, april-oktober 2014

Endringer blir det sikkert underveis, men det er en del av gamet.
Det er god variasjon i konkurransene; skirenn, korte løp, lange løp, bratte løp, maraton, små løp, store løp, triatlon og hvem vet hva mer det blir. Ryktene vil ha det til at det skal avholdes open water-konkurranse i svømming i Oslofjorden i sommer. Så hvem vet?... Jeg leker med tanken, for jeg trenger motivasjon for å komme meg ut i bassenget for å trene svømming igjen. Våtdrakt må jeg jo også kjøpe meg til sommeren.

Har gjort meg en del tanker om flere konkurranser enn listen ovenfor. Håper å få kommet meg av gårde på noe små løp på bygda, slik jeg gjorde i 2013 - det var kun fine opplevelser.
Samtidig skal man ikke planlegge for mye heller. Kroppen må tåle det, og motivasjonen må være på plass. Det er også mange idretter jeg skal rekke over i år, så jeg kan ikke bare konkurrere - jeg må rekke å trene også. Ingen fritidsproblemer i 2014 heller.

Første konkurranse jeg er påmeldt er Holmenkollmarsjen. Planen er altså at jeg om bare fem uker skal gå 53 km på ski så fort jeg kan. Jeg får vondt i magen av å tenke på det. For det ser ikke ut til at vinteren har tenkt å komme til Oslo i år, og det blir nok ikke særlig gøy å legge ut på en så lang tur uten trening i forkant. Noen som har hytte på fjellet som har lyst på besøk i helgene framover?

Foruten at snøen uteblir, er det også et annet skår i gleden. Den høyre hælen min har verket mer eller mindre siden oktober. Juletreningen har forverret smertene. Det er absolutt til å holde ut, men jeg må passe meg for ikke å dra på meg en kronisk betennelse. Så jeg er nødt for å ta et avbrekk for å lege skaden. Jeg tok en uke i oktober, men det var tydeligvis ikke nok. Denne gangen må jeg ta to uker. Det blir en fin anledning til å komme i gang med svømmetreningen til triatlon om ikke annet. Problemet er bare å få timet dette avbrekket i forhold til Holmenkollmarsjen. Hvis jeg ikke får gått på ski, må jeg i hvertfall løpe for å holde musklene i beina i gang. I begynnelsen av desember trodde jeg at jeg snart skulle kunne bytte ut løpesko med skisko, og at hælen kanskje ville bli bedre av seg selv med den endringen. Men uten snø, må jeg legge en ny strategi.

Med en vond hæl blir det ingen intervalltrening framover, noe det heller ikke ble særlig mye av i 2013. Med en løpepause på toppen, blir ikke vintertreningen helt etter boka i år heller. Så jeg kommer ikke til å være klar for vårløpesesongen i år, som vanlig. Men, men - det viktigste er å få bukt med skaden, slik at jeg faktisk kan delta i de konkurransene jeg er påmeldt.

Jeg har et annet treningsprosjekt gående som fortsetter uansett hvordan det står til med hælen; prosjekt supersterk. Har satt meg en del mål i forhold til styrkeøvelser jeg ønsker å få til i løpet av våren. Er veldig motivert for styrketreningen for øyeblikket, så det går jevnt og trutt framover. Det er det jeg finner så motiverende med styrketrening; framgangen kommer så raskt og er så målbar. Skal skrive mer om målene, progresjonen og treningen for å komme dit i et eget innlegg en annen dag.

2014, here I come!

Grønne nyttårsforsett for 2014 - all in (i hvertfall nesten)!

Til de som ikke har fått det med seg - hvert år har jeg ett nytt grønt nyttårsforsett.
Jeg våger å påstå at jeg allerede lever forholdsvis miljøvennlig. Men som innbygger i verdens rikeste land er man en turboforbruker, og det er mye som kan skjerpes inn. Målet mitt er å minske karbonavtrykket mitt for hvert år som går, og det er fortsatt mye å ta tak i.

Før jeg kommer til saken, bare en liten digresjon. For hva skjedde med Blekkulf? Jeg hadde nesten glemt ham selv inntil jeg selv ble kalt Blekkulf i høst da jeg ved en festlig anledning kom til å informere (les: misjonere) om at det var både bedre og billigere å kutte ut å kjøpe plastposter på butikken, og heller kjøpe handlenett og  biologisk nedbrytbare avfallsposer på rull. Men det tok jeg som et kjempekompliment. Ikke har jeg barn selv, men jeg bryr meg likevel om hvilken verden de som kommer etter oss skal arve - og jeg oppfordrer alle (særlig dere som har noen skal arve dere) om å bry dere litt mer. For å sitere blekkspruten himself: Bruk hodet - vi har bare én klode!

Jeg har hatt grønne nyttårsforsett noen år nå, og tidligere forsett har vært å kutte ned på strømforbruket, sykle hele året, kutte drastisk ned på bruken av plastposer m.m. Fjorårets forsett var å begynne å spise bønner og linser, og spise det til middag minst én gang i uka. Jeg lever på et karboredusert kosthold (men ikke lavkarbo) og trener mye - så proteiner er viktig. Skal jeg kutte ned på kjøtt, må det byttes ut med andre proteinkilder.

18 % av klimautslippene kommer fra dyreproduksjon. Her kommer vi ikke langt med å skylde på Staten. Vi som forbrukere har skylda for den økende kjøttkonsumpsjonen. Forbrukerne, som er oss, har enorm makt, bare se på det som har skjedd med innholdet av palmeolje i norske matvarer. Forbruket i Norge har blitt redusert med 2/3 i løpet av ett år!  Det er så voldsomt at det har vakt internasjonal oppsikt.

Vel, som dere nå sikkert skjønner - som i fjor, handler årets forsett om å redusere min egen kjøttkonsumpsjon. Jeg kommer ikke til å bli vegetarianer i år heller. Men jeg skal kutte ned enda mer enn jeg allerede har gjort.
For 2014 har jeg mer enn ett forsett, men alle er bare en fortsettelse av ting jeg allerede er i gang med. Jeg skal bare gjøre mer av det og være konsekvent. Så her er årets forsetter:

1. Kjøttfrie dager. Siden jeg skulle lære meg å spise bønner og linser i år har jeg lest flere bøker om emnet. Blant annet leste jeg Yngve Ekerns Kjøttfrie dager, og ble veldig inspirert. Så det er årets største endring. Fra nå kan jeg spise kjøtt maks to - 2 ganger i uka.
Yngve Ekerns prosjekt er at kjøtt kun spises i helgene. Men siden jeg har mest tid til å lage måltider som tar lang tid i helgene, lager jeg nok store porsjoner bønnegryter da. Og om noen lurer, kylling er også kjøtt!
Jeg har stort sett allerede gått helt over til fiskepålegg det siste året. Så den omleggingen er tatt allerede. Men ost er jeg ikke villig til å gi opp helt - så det forblir en last.

2. Når jeg så skal spise kjøtt, skal det være KVALITET! Dyr som har hatt det greit mens de levde. Det er slutt på billig kyllingfilet.
Heldigvis har utvalget av kjøtt fra frittgående dyr og vilt økt i vanlige matbutikker, men det er fortsatt mye å hente. Visste dere f.eks. at pølsemakeren Leiv Vidar ønsket å gå over til å bli 100 % økologiske,og kun bruke økologisk kjøtt i sine pølser. Men at det ikke var mulig siden, det nesten ikke var norsk økologisk kjøtt å oppdrive. Og import av svinekjøtt er det masse restriksjoner på. Trist!

3. Det samme gjelder fisk - så langt det går skal jeg spise fisk som er bærekraftig produsert. Mine dager som scampispiser er over, med mindre det er KRAV-merket. Dyrere, men bedre. Heldigvis synes jeg sei er godt, for det kan man spise så mye man vil av uten å få dårlig samvittighet (billig er det også). Her er en liste over fisk man kan spise med god samvittighet - og hva man skal tenke seg om før man kjøper og spiser.

4. Når det er mulig å velge økologiske produkter, skal jeg gjøre det - konsekvent.

5. Lese på matvarene hvor de kommer fra, og velge så kortreist som mulig der det går. Når valget står mellom løk fra New Zealand og løk fra Toten, velger jeg løk fra Toten. Ikke fordi jeg er patriot, men fordi det betyr minst utslipp.
Samtidig skal man ha i mente at det er noen land i verden som er avhengige av at jeg som rik nordmann kjøper det de produserer. Men det gjør jeg ved å kjøpe ting som ikke dyrkes i nærområdet.

6. Velge svanemerkede og grønt punkt-merkede produkter mv. Og kjøpe elektronikk (som jeg sjelden gjør) som bruker lite strøm (de koster mer, men det sparer man jo inn).

7. Bileier blir jeg ikke før jeg har råd til en Tesla - og det skjer ikke i 2014 (kanskje aldri). Men det lever jeg godt med!

Om noen lurer, dette betyr ikke at kommer til å takke nei og være vrang om jeg blir bedt på middag. Disse reglene gjelder kun i mitt hus. Men til de som måtte komme til meg på middag framover, så er dere herved advart. Tror forresten at jeg skal føye det til lista over forsetter - be flere på middagsbesøk i 2014!

Eksempel på hva som kan ventes ved middagsbesøk hos meg; kikertsuppe. Allerede testet på flere med gode tilbakemeldinger.

Når det er sagt, aksjonen Kjøttfri mandag har begynt å bre om seg - og det kan alle klare. Så jeg oppfordrer selvsagt de som leser dette til å henge seg på det. 

I 2014 skal jeg spise og nyte veldig, veldig bra og god mat, i tillegg skal jeg spare penger samtidig som mitt klimafotavtrykk skal bli mindre. Hey, hey - den gode følelsen av en ekte kindereggopplevelse.

Om du også har lyst til å bli litt grønnere (ja, bli med!), kan du lese få gode tips hos Grønn hverdag. 

Sykle til jobben-aksjonen 2013, oppsummert

Jepp, her kommer enda en oppsummering av året som gikk. Jeg har nå vært helårssyklist i tre år, og i to av dem har jeg holdt telling med hvor mange dager jeg har syklet til jobben i løpet av året.

I 2012 syklet jeg 166 dager, som var et stykke unna målsetningen (som nok var altfor ambisiøs). Målet for 2013 var flere dager enn i 2012. Men det greide jeg ikke, dessverre. Det ble til slutt 156 dager, 10 dager (eller to arbeidsuker) færre enn året før.

Grunnen til reduksjonen er først og fremst været. Ikke dårlig vær per se. Jeg sykler i all slags vær. Faktisk synes jeg det er aller morsomst å sykle de dagene det er som verst snøfall og kaos i trafikken. Det er ekstremt tilfredsstillende å sykle rett forbi stillestående kø, mugne sjåfører og stappfulle busser på alle veier. Ingen tvil om hva som er det raskeste transportmiddelet på slike dager.
Men siden jeg har problemer med irriterte luftveier, har jeg satt en regel for meg selv om ikke å sykle når det er minus 10 grader eller kaldere om morgenen. Og så kaldt var det ganske mange dager vinteren som gikk, så da ble det færre sykkeldager til jobben. I 2012 var det jo knapt kuldegrader, og det var ingen dager jeg ikke syklet fordi det var for kaldt.

Men skikkelig kalde dager er jo en del av vinteren her på Østlandet, og en kald vinter er gjerne synonymt med bra skiføre - og det liker jeg.
Blekkulf er fortsatt min ledestjerne, og aksjonen fortsetter i 2014. Målet er fortsatt å slå antallet dager fra 2012, men det viktigste er at sykkelen fortsetter å være mitt hovedtransportmiddel i hverdagen året rundt.

Etter noen års trening, skifter jeg nå dekk på sykkelen på under halvtimen. Fornøyd med det! Men jeg burde definitivt lære meg mer om sykkelmekking. Er en del penger å spare på det

Min trofaste arvede Finse har blitt hardt brukt siden jeg overtok ham for snart fem år siden, så han skal få avløsning i løpet av 2014. Men han skal nok fortsatt få tjene som vintersykkel på de verste saltdagene i årene som kommer.

Mellom 4 og 500 sykler passerer her hver dag har jeg observert - det er plass til flere.

I følge den nye sykkeltelleren som er satt opp nede i Bergrådveien, er det fortsatt langt igjen til det blir overfylt på sykkelveiene her i byen. Så det er plass til flere. Piggdekk anbefales virkelig. Mye tryggere enn å gå på glatta - så prøv det!

2013 - et godt år for glisemuskulaturen (den obligatoriske kondisjonsårsoppsummeringen)

Innspurt på Langøyene rundt (Foto: Frode Klevstul)

Bare for å få det sagt med en gang, det har ikke bare vært et godt år for glisemusklene - de fleste av kroppens muskler har fått kjørt seg.

Jula er over oss, et nytt år rett rundt svingen og det er på tide å ta den årlige oppsummeringen av året som gikk. Denne gangen er det heldigvis mye moro å se tilbake på.

Grefsenkollen opp, årets første motbakkeløp. Fra venstre, Siri, Frode, Tim, Vemund og meg.

Det har blitt tatt mange bilder i forbindelse med løp jeg har vært med på, og jevnt over har jeg vært et eneste stort glis. Jeg er ikke superkomfortabel med å se bilder av meg selv, men når jeg kikker tilbake på bilder fra i år blir jeg glad langt inn i hjertet - for jeg ser så innmari blid og lykkelig ut hele tiden. Og det har jeg også vært. For endelig har jeg hatt et år med få skadeproblemer, og som jeg har nytt det.

St. Hansgaloppen 2013: Silja og meg gliser bredt før start

Jeg har ikke jaget perser eller gode tider i år. Har bare kost meg med at jeg kan løpe, kan delta på konkurranser og henge med alle de fine folka i løpemiljøet. Som jeg har savnet det i de lange skadeperiodene - og SÅ verdt det var å vente på.

Deltaker (Marianne) og cheerleader (meg) gliser etter målgang på Nordmarka skogsmaraton (Foto: Silja S. Amundsen)

Egentlig kunne jeg bare la et knippe glisebilder av meg og et knippe av alle de fine folka jeg snakker om få tale for seg selv, men det er vanskelig å avholde seg fra å skrive noen ord.

Apropos bilder, så har gliset mitt vært smurt ut over reportasjer på kondis.no hele sommeren. Ut fra pressedekningen av denne dama, skulle man tro jeg var en veldig mye bedre løper enn jeg er. Men man trenger tydeligvis ikke løpe så fort for å få bildet sitt på trykk - så lenge man kjenner fotografene.

Fra Skiløpet, på kondis.no (skikkelig lekkert bilde - men det er jo innspurten) Foto: Tim Bennett

2013 startet faktisk ganske dårlig. Jeg slet med konstante betennelser i leggene, så løpeskoa ble knapt brukt i vinter. Først i begynnelsen av april tørket jeg støvet av dem, og begynte å løpe litt igjen. På det tidspunktet begynte jeg også å eksperimentere ganske kraftig med kosthold og kosttilskudd (skal skrive om det i et eget innlegg), og det virket å fungere - for betennelsene forsvant og kom ikke tilbake. Blant annet kuttet jeg sukker og andre "hvite" karbohydrater ned til et minimum, og kjørte på med alt som påstås å ha antiinflammatorisk effekt - med god effekt.

I tillegg hadde jeg også en skikkelig trynings på ski i vinter, én av veldig mange dette året - som førte til hodeskade og sykemelding. Men nok om negative ting, over til det positive.

Meg og Bjørn, før start på Rødtangen rundt (Foto: Frode Klevstul)

Det har vært mange høydepunkt i år. Jeg møtte tilfeldigvis Bjørn, som jeg deltok i Rødtangen rundt sammen med, på kiosken for en måneds tid siden. Da ble det litt mimring, og begge var enige om at den dagen vi var på Rødtangen nok var ett av årets beste dager; den første dagen av den lange varmeperioden i juli, sol, sommer, hyggelig arrangement, fin løype, bading og en liten bankett i Holmsbu til slutt.

Løping påfulgt av øldrikking har vært et tema hele sommeren for min del, både før og under konkurranser og trening. Definitivt en god tradisjon jeg skal videreføre i årene som kommer.

Gjett hvem som eide ølen (Foto: Frode Klevstul)

Noen utvalgte høydepunkter:

Årets beste investering: Det har blitt noen investeringer i år, blant annet ny gps-klokke, men rulleski og rulleskikurs vinner denne kategorien. Jeg har pålagt meg selv en regel om at jeg bare får lov til å begynne med en ny ting i året, og i år var det rulleski. De har jeg har mye glede av i sommer, og uten kurset tror jeg ikke at jeg hadde blitt så trygg så fort. Får håpe investeringen gir avkastning når snøen kommer (og den må gjerne komme snart).

Jeg og Silja hadde flere fine turer i Maridalen i sommer. (Foto: Silja S. Amundsen)

Årets seier: Jeg har faktisk greid å innkassere noen klasseseire denne sesongen, selv om det ikke har gått så fort med meg. Men den aller største seieren var så klart Mærraølen. Overlegen seier og ny løyperekord i dameklassen. Jeg planlegger selvsagt å gjenta begge deler til neste år, og håper at noen der ute tar utfordringen og gir meg litt hvassere konkurranse.

Startfeltet i Mærraølen 2013 (Foto: Frode Klevstul)

"Litt" glade vinnere; sprint (Oddvar), dame- (meg) og herreklassen (Rune) (Foto: Frode Klevstul)

Årets kaldeste opplevelse: Definitivt badingen blant isflakene i Sognsvann under Råskinnet. Utrolig hva man kan finne på å gjøre så fort man får startnummer på brystet.

Årets gjøre ting jeg slettes ikke kan: Gjennomført hele fire motbakkeløp. Det er definitivt ikke en løpsøvelse jeg er skapt for. Men moro er det likevel. Så moro at jeg har meldt meg på Mont Blanc Cross til neste år (23 km i fjellet, 1500 høydemeter)

Målgang Oslos bratteste - ja, jeg løp i mål (ikke gikk) (Foto: Oslos bratteste)

Årets trynings: Altså, i år har jeg trynet og trynet og trynet. Så mange ganger at jeg har gått ut av tellingen. Hedersprisen må jo gå til the perfect scorpion som jeg utførte i bakkene ned mot Katnosa. Endte med tåkesyn og lammelser i venstre side av kroppen, og sendte meg rett ut med sykemelding.

Råskinnet

Råskinnet (kneet mitt)

Men det stopper jo ikke der. Tok en ny scorpion i Madshus skimaraton og dro med meg flere i fallet. Ødela Råskinnet ved å skli og slå bakhodet i isen. Avsluttet samme løp med et skikkelig tryn ned fra Sukkertoppen for å glede publikum. Greide også å ødelegge Oslo maraton med en kjempetrynings utenfor Operaen. Regner med at jeg nå har unnagjort tryningen for noen år framover. Kryss fingrene.

Skadeframsyning etter Oslo maraton (men like blid)

Årets ferie: Jeg har vært heldig og vært på flere turer i år, blant annet Las Playitas (ikke superimponert for å si det sånn). Det blir definitivt, definitivt, definitivt sommerferien i de østerrikske Alpene som tar denne prisen. Fantastisk! Jeg må tilbake. Det var ni dager med fullt øs på trening i fantastisk natur, nyte livet i fulle drag og drikke masse restitusjonsøl på diverse fjelltopper (gjerne midt under løpeturen).

Årets bankett: Det må nok bli avslutningen av Øyakarusellen på Kroa på Gressholmen. Det var nydelig i fjor, og nydelig i år. Og det kommer til å bli nydelig til neste år også, noe annet er bare ikke mulig.

God stemning også før start på Gressholmen - tross plutselig tropisk storm. (Foto: Frode Klevstul)

Årets premier: Jeg har klaget over at jeg aldri vinner uttrekkspremier på SRM ol. Men etter i år må jeg holde kjeft. Har vunnet månedens premie på SRM, uttrekkspremie på Øyakarusellen, uttrekkspremie på Skjennungstua opp og gratis deltakelse på St. Hansgaloppen. Til sammen 2500 kr. i gavekort fra Löplabbet. Herlig!
Fineste løpspremie var hårbånd og Pokaløl på Mærraølen.

Hårbåndet i bruk på Gressholmen, men en annen ølløpdeltaker, John, gliser i bakgrunnen (Foto: Frode Klevstul)

Årets prestasjon: At jeg greide å fullføre Oslo maraton (halv) etter stygt fall som slo lufta ut av lungene mine (det er ekkelt). Måtte stoppe helt en god stund, og greide bare jogge de siste 3 km. Likevel greide jeg å komme i mål på under 1.50. Jeg hadde kommet til å greie målet mitt om under 1.45 med god margin - uten å presse noe som helst i nærheten av maks. Og det var en kjempeopptur, selv om det gikk galt.

Hele Futt'n Fart Running Team før start på OM.

Årets kondisopplevelse: I fjor var det så krystallklart hva som var vinneren i denne kategorien - skirenndebut på Ingalåmi. For dette året er det slettes ikke så opplagt. Har kost meg på stort sett alle løp i år - og i år har det vært mange, mange.

Men hvis jeg skal nevne noen høydepunkter så må det bli: Myllavannet rundt (smått er godt - og et løp i et av mine favorittområder i hele verden, det må man jo like), St. Hansgaloppen (nabolagsløp med superstemning - et must), Rødtangen rundt (allerede begrunnet - takk til Frode og Bjørn for en toppers dag), Øyakarusellen (trenger heller ingen ytterligere kommentar), Mærraølen (ølløp, det er gøy det), Oslo maraton (endelig tilbake), Skjennungstua opp (verdens hyggeligste motbakkeløp) og Hytteplanmila (legendarisk løp som bare måtte oppleves - og endelig fikk jeg det til).

Myllavannet Rundt (Foto: Frode Klevstul)

Vått vaffelparty etter St. Hansgaloppen; meg, Ingrid og Astrid (Foto: Espen Ringom)

To blide andreplassvinnere på Rødtangen rundt; Frode og meg

Meg og et par karer jeg grusa på Rødtangen (Foto: Frode Klevstul)

Hovedøya rundt (Foto: Sharon Broadwell)

Rekeparty på Hovedøya (Foro: Espen Ringom)

En av sommerens mange fine dager på Sognsvann; Synøve, Hanne Gro, meg og Heming (Foto: Espen Ringom)

Løypebesiktigelse på Langøyene; meg, Astrid og Régis (Foto: Frode Klevstul)

Målgang Gressholmen rundt: meg og Bengt (Foto: Frode Klevstul)

Silja og meg - Skiløpet

Synøve og meg - Skiløpet

Årefjorden rundt - Stian, Tone og meg

Oslos bratteste

Oslos bratteste - meg, Andreas og Frode

Skjennungstua opp - Marianne, Silja og meg

Hytteplanmila - meg, Astrid, Silja, Jeanette og Marit.

Hytteplanmila - Eva Karine og meg

Årets treningsøkt: Det har vært mange fine treningsøkter i år også. Men to jeg husker spesielt godt er skituren fra Grua tilbake til byen med Mette i vinter og de 6 kilometerne og 800 høydemeterne opp Seefelder Joch i Seefeld. Dessuten PT-timene og dobbeltøktene jeg har kjørt med kettlebells. Det er utrolig gøy å bo i en sterk kropp. Kan virkelig anbefales, og til neste år har jeg planer om både å bli sterkere og mer utholdende - enda morsommere... 

For å si det sånn; det er ikke hvordan kroppen ser ut som skal bety noe - det er hva den er i stand til å gjøre! Og min kropp er i stand til mer enn jeg noensinne turte å drømme om - og jeg digger det.

Sist, men ikke minst - fredagsløpeturene i arbeidstiden med Astrid. Håper det fortsetter i 2014.

På toppen av Seefelder Joch. Seefeld laaaaaaangt der nede.

Jeg løp en runde i Maridalen i dag, og traff tilfeldigvis en jeg kjenner, Jard, rett etter Brekke. Så det ble 18 gratiskilometer i, til meg å være, veldig høy fart. Tema for løpesamtalen var stort sett framtidsplaner - for dem har vi begge to mange, mange av, og de er luftige. Tross at det ikke var noe julestemning å spore, var det veldig flott ute i dag. En kjempefin økt som inngang til juleferien.

Året avsluttes med en vond hæl, men jeg er ved godt mot. Har kommet skikkelig i gang igjen med styrketreningen igjen med hjelp av PT. Og akkurat nå er styrketrening veldig gøy og motiverende også. Så det er nok å finne på i tillegg til løpingen i året som kommer.

Enda mer muskler skal det bli i 2014 - bare vent.

Planene for 2014 skal jeg komme tilbake til i et annet innlegg. God jul my peeps!

Go hard or go home!

Jeg har pålagt meg selv en streng regel: kun én ny idrettsaktivitet i året kan jeg få lov å begynne med. Noe mer har jeg verken råd eller tid til. I 2013 var den nye aktiviteten rulleski. Til neste år går jeg all in. 2014 blir et år hvor midtlivskrisa strammes nok et hakk.

Olympisk distanse: 1500 meter svømming, 40 km sykling og 10 km løping - og det på "hjemmebane" (Sognsvann/Maridalen)

Har hatt lyst til å prøve triatlon i mange år, men synes utstyrskravene har vært tilnærmet uoverkommelige. I tillegg har jeg hatt mest lyst til å konsentrere meg om å bli en så god løper som mulig. Det er jo den idretten av de tre som inngår jeg har minst erfaring med. Men jeg merker at jeg ikke er så gira på å jage perser og gode tider som jeg var i starten. Etter alle skadene er jeg bare veldig fornøyd med at kroppen fungererer sånn noenlunde.

Utstyrskravene synes jeg fortsatt er tilnærmet uoverkommelige, så jeg kommer ikke til å ha det ypperste av utstyr når jeg står på startstrek i august. Men jeg må uansett ha ny sykkel til neste år - for Finsen trenger større investeringer enn jeg er villig til å koste på ham. Så jeg vet hva junilønna skal gå til.

Jeg har tenkt å toppe dette ytterligere i 2015. Men det skal jeg fortelle om når den tid kommer.

Fram med skiene igjen

Etter å ha sittet og kikket på bilder som har blitt lagt ut på Facebook og Instagram av bekjente som har vært på fjellet og gått på ski, med lengsel og dyp misunnelse i blikket, ble det endelig min tur til å teste skiene denne helga. Yes!

Siden jeg har meldt meg på Holmenkollmarsjen, må jeg jo komme i gang med treningen snart. Så jeg hadde leid meg ei lita leilighet på Nordseter denne helga. Har også ei snill venninne som er laus med å låne bort bilen sin, slik at jeg slapp å ta tog og buss. I tillegg var den yngste søsteren min villig til å bli med for å holde meg med selskap på hytta.

Har hatt en strålende helg. På fredag trodde vi at det skulle komme snø, men dessverre ble det med et bittelite melisdryss. Likevel var jeg veldig imponert over hvor bra føret hadde holdt seg. Det er jo en stund siden siste snøfall.

Lørdag var det helt strålende, og jeg gikk inn til Hornsjø i nykjørte skiløyper. Kjente at jeg hadde brukt noen uvante muskler dagen før, men var mindre støl enn jeg fryktet i forkant.

Søndag blåste det voldsomt. Men sola skinte mens jeg var ute på tur. Gikk mot Pellestova, men snudde etter 10 km grunnet den voldsomme vinden. Vinden hadde også blåst vekk styresnøen mange steder, så det var hardt og veldig glatt.

Da jeg kjørte hjem slet jeg med å kløtsje, siden jeg var så stiv i hofta og øm i hofteleddsbøyerne. Full valuta for pengene denne helga altså. I tillegg har jeg fått lest bok, spist godt, drukket rødvin og testet de fleste poljuleøltypene fra både Nøgne ø, Haandbryggeriet og Ægir. Så om noen lurer på hvilke juleøl de skal kjøpe i år, er det bare å spørre meg.

Hadde overhodet ikke lyst til å pakke og dra hjem i dag. Kunne lett gjort dette hver helg, gitt.