Langtur med innlagt parksprint og ny 3 km pers!

Våknet til meg å være sent i dag, og burde derfor være uthvilt foran dagens store prøvelse, Parksprint i Frognerparken med start kl. 12.00.

Rett før kl. 11 var sekken ferdigpakket og jeg var klar for avgang. Dagens plan var å løpe til Frognerparken, delta på Parksprinten og deretter løpe en sløyfe hjem sånn at totalen ble mer enn 14 km. Med 14 i dag ville jeg nå 60 km denne uka, og det er akseptabelt nå som jeg ligger i startgropa foran neste sesong.
Håper å ha økt opp til ca. 80 når vårsesongen nærmer seg. Hvis kroppen er med på det, vel og merke.
Mer enn det vil jeg uansett ikke rekke med på toppen av alt annet. Jeg trener jo litt annet utenom løpingen også, så antall treningstimer i uka over nyttår vil bli ganske høyt (håper jeg).

Var ute i god til da jeg kom til Frognerparken, og kunne ta meg god tid på å gjøre mine pålagte øvelser pluss lete etter en do (og det er ikke lett i Oslo). Da jeg kom til start var det så mange kjente at jeg bare ble stående og snakke med folk fram til vi skulle starte. Men det var både hyggelig og fruktbart treningsmessig. Hadde uansett ingen ambisjoner annet enn å ha det hyggelig. Pers ville det bli uansett, siden jeg har aldri løpt en 3 km før.

Men den sosiale biten ut over det sportslige i dag, for jeg var veldig kald da starten gikk. Brukte den første runden til å få i gang beina og få varmen i kroppen. Kristine fra Treningscampen bare fosset fra meg i starten, så hun lot jeg bare gå uten i det hele tatt forsøke og henge meg på. Andre runde gikk litt bedre, da hadde jeg også havnet i en gruppe med folk som løp i ca. samme tempo som meg selv.
Særlig var det én rygg som utmerket seg, en lang gutt på rundt 12 år (beklager hvis det er helt feil, ikke så lett å se alltid), som økte farten hver eneste gang jeg løp opp på siden av ham. Konkurranseinstinktet i orden der i gården, ja. Så jeg bare hang på.
Sånn 200-300 meter før mål begynte folk rundt meg å spurte, det gadd som vanlig ikke jeg. Men jeg ropte til han som hadde dratt meg, at han skulle henge på de som spurtet til mål - og det gjorde han og knuste all motstand så vidt jeg kunne se. Kult! Jeg måtte bort og fortelle om min beundring for innsatsen, og takke for drahjelpen underveis. Det virket som om rosen ble satt pris på.

Min nye pers er på 13.12. Jeg lå 10-20 slag i puls under det jeg tror ville vært riktig 3 km intensitet, så jeg bør kunne greie å komme meg ned på 12-tallet etter hvert. Er ikke 3 km opptakskrav på en rekke skoler? Lurer på hva jeg kunne kommet inn på med dette?

Etter målgang var det mer skravling, bollespising (bra tiltak!) og vinning av uttrekkspremie; en raff TVNorgebuff. Har ikke spesielt vinnerlykke, så jeg blir kjempeglad hver gang jeg vinner noe, uansett.

Min nye snørr, svette, tårer og blodsamler...

Regner med at det kommer reportasjer fra Parksprinten både på deres egen blogg og på Kondis etter hvert. Kanskje med et lekkert løpebilde av undertegnede - bare å vente i spenning og glede seg...

Hjem løp jeg ned om Bygdøylokket, og fulgte Oslo maratontraseen i motsatt retning inn til sentrum. Det gikk ganske fort og lett i starten. 3 intensive km var tydeligvis det som skulle til for å få i gang kroppen på en søndag.
Planen var å løpe innom Löplabbet som skulle ha salg og søndagsåpent i dag. Men der hadde jeg bommet på åpningstiden og var for tidlig ute. Så da sparte jeg de pengene...
Hjemturen fra Löplabbet var ganske smertefull. Aegis'ene jeg kjøpte tidligere i høst er kanskje litt for trange, og veldig lite kompatible med forfotproblemene mine. Så de kan jeg ikke løpe særlig langt med, og jeg tviler på at det noensinne vil bli maratonsko for meg. Så jakten på de perfekte maratonskoa for meg fortsetter.

Dagens sluttsum ble 15 km, og jeg kom meg på riktig side av 60-tallet denne uka.

Blaut på beina-tur i Maridalen

Dagens turvalg var kanskje ikke så vel gjennomtenkt, siden jeg ikke hadde noen tanker om at jeg kanskje skulle komme i kontakt med snø da jeg dro av gårde. Her nede hos meg har det jo stort sett bare regnet i det siste, og den lille snøen som har kommet, forsvant med regnet.
På bussen på vei opp til Kjelsås oppdaget jeg plutselig at det var helt hvitt oppe i åsen, dvs. snø! Jaja, da gjenstod det i grunnen bare å finne ut hvor mye som hadde lagt seg, og hvor blaut og eventuelt glatt turen ville bli.
Dessverre markere nok også dette synet slutten på årets muligheter til å løpe på bare stier, lite sannsynlig at det blir noen muligheter for det før i april/mai neste år, sukk! Vel, sånn er det å bo her. Snart skisesong å glede seg til som veier opp for elendigheten.

Ikke helt skiføre, men ikke så veldig langt i fra heller...

Fra Kjelsås og skiløypetraseen på østre side av Maridalsvannet til Sanner gård var det ganske fint å løpe. Snøen var ikke så veldig våt så tidlig på dagen. Det hadde kjørt noen biler der, og i bilsporene var det glatt, men i midten av veien var det fint å løpe. Jeg var heller ikke alene om å streve meg rundt i snøen, både andre løpere og syklister ute så tidlig på dagen.

Maridalsvannet mot Grefsenkollen med snødekte topper

Det var tungt å løpe i snøen, men samtidig føltes det herlig - bra kombinasjon. Da jeg kom meg ned til Maridalen og ut på asfalten i Maridalsveien, ble jeg fort våt på beina; saltslaps. Ikke så herlig! Men kropp og bein føltes så fine at det fikk ikke overskygge den fine løpsopplevelsen. Heller ikke det å bli nedsprutet av forbipasserende bilder. Men det skal sies at de aller fleste tok hensyn, med noen få, men meget merkbare, unntak.

Kirkeruinen i Maridalen

I dag ble det nesten 15 km, de fleste på hardt underlag, uten antydning til problemer under beina. Det er stas! Usikker på hva grunnen er, for jeg har nemlig drevet med litt skooperasjoneksperimenter de siste ukene, men er foreløpig ikke klar for å trekke noen konklusjoner på resultatet.

Soluret #2

I går kveld stilte jeg opp på intervalløkt med OSI igjen. Det gikk jo litt skeis på mandag, men ny dag, nye muligheter, ikke sant?

Jeg var usikker før start, følte meg trøtt og sliten etter en hard arbeidsdag av 10-timers varighet. Det er aldri noen optimal oppladning til hard trening har jeg erfart tidligere, men sånn er nå en gang livet... Husker tilbake til sommerferie når jeg kunne ta meg en liten strekk på sofaen før harde treninger, det var tider det.

Surt og kaldt var det også i går. Da er det godt man ikke skal trene alene, litt lettere å motivere seg når det er flere.

Denne gangen var det ganske få på trening, flere som sliter med motivasjonen i det sure været, kanskje?
Min plan var å øke med én runde fra sist, dvs. 5 runder a 1400 meter i Frognerparken.

Siden kjønnsbalansen på disse treningene er så skjev, det vil si at det er vesentlig færre av mitt kjønn, har jeg en tendens til å bli liggende ganske alene på lange intervaller. Heldigvis var det ikke sånn denne gangen.
Jeg fikk to rygger som jeg greide å bite meg noenlunde fast i - og det er ekstra motiverende. Måtte slippe litt underveis de siste rundene, men tok dem igjen mellom intervallene.
De beste intervalløktene mine har også vært de hvor jeg har hatt noen å knive med underveis, etter ei sånn økt i sommer var jeg sliten i flere dager etterpå, herlig!

Jeg var fryktelig snørrete og hadde mye grums i halsen som plaget meg litt underveis, håper det slipper snart. Men ellers har jeg helt klart mer inne både på distanse og fart, men velger å holde igjen og øke sakte, men sikkert.

På veien hjem begynte det å snø, snakk om bra timing.

Neste torsdag er planen 6 runder og i tillegg tyne mer på intensiteten. Har sett i treningsprogrammet at Soluret står oppført helt fram til den første uka i desember. Hvis jeg øker med én runde hver gang kommer jeg til å bli dyktig sliten på den siste økta, men det hadde vært kult å greie og gjennomføre en økning på én runde fra gang til gang også. Vi får se, målsetningen er kanskje i overkant ambisiøs. Men den som intet våger...

Planen for helga er (i tillegg til å jobbe!?); en rolig langtur i Maridalen i morgen tidlig, og en løpetur med innlagt Parksprint på søndag. Det er visstnok også storsalg på Löplabbet på søndag, men jeg tror jeg skal forsøke å holde meg i skinnet. Skal uansett snart til USA (hurra!), greit å holde igjen  på sportshoppingen (og all annen shopping) til jeg kommer dit.

Trening i en tråd...

Gårsdagens intervalltrening med OSI endte sånn:

Bildet er rappet fra siste innlegg på bloggen Sunn jenteidrett. Jeg fikk nemlig nok en gang bevis på at man skal sjekke litt hva man har i seg i løpet av dagen, når man har planer om å trene hardt på kveldstid. Men nok om det og over til noe annet....

Jeg har drevet med slyngetrening i ca. ett år nå. Hva slyngetrening er kan man lese mer om på følgende nettside: http://www.slyngetrening.info/
I korthet dreier det seg om styrketrening med øvelser utført i et par tau som henger fra taket - det er skikkelig utfordrende og det er hardt, men man blir fort sterkere av det.

Man kommer dessuten lett i prat med folk når man driver på. Det er ganske nytt for de fleste, så folk lurer litt på hva dette er for noe. De som prøver seg på slynga har også gjerne bare én mageøvelse på repertoaret, den såkalte Omega. Så det er flere som har spurt om tips når jeg har trent.

Jeg har fått et knippe øvelser jeg gjør, men har for lite kunnskap og kreativitet på området både til å utvikle de øvelsene jeg har etter hvert som jeg blir sterkere eller å finne på nye. Gjorde noen søk på nettet i vinter uten å finne så mye konkret. Men så, i siste nummer av Kondis oppdaget jeg noe gledelig; det har kommet en ny bok med masse øvelser. Så da var det rett på nettet og bestille seg et eksemplar av den, og nå er den i hus.

Forfatterne av boka blogger på slyngetreningslenken nevnt innledningsvis, facebookgruppe har de også.

Har ikke hatt tid til å gjøre så mye annet enn å kikke i den foreløpig, men har med stolthet kunne observere at noen av øvelsene jeg allerede gjør er kategorisert som avanserte. Har prøvd et par nye øvelser, blant annet en hamstringsøvelse som er bra. Den ble jeg skikkelig glad for at jeg har funnet - det trengs. Prøvde meg også på John Henrys Strupstads anbefalte knebøyøvelse, men den var bare helt umulig. Må ha vært ustyrtelig morsomt å se på meg når jeg forsøkte meg på den. Ikke vellykket for å si det mildt! Så var øvelsen også kategorisert som en ekstremøvelse.

Godt for hamstrings

Planen nå er å kikke grundig på øvelsene i boka, og finne meg et sett nye øvelser å prøve ut. Deretter ta en skikkelig lang økt en helg jeg har godt med tid, og forsøke meg på en haug med øvelser. Med utgangspunkt i det legger jeg en ny slagplan for vinterens styrketrening under mottoet sterk, balansert, stabil og rask - det er forhåpentligvis meg til våren.

Skal tilbake til kiropraktoren for en sjekk på fredag, og tipper han blir happy når jeg forteller om min nye og utvidede slyngetreningsplan.

Så kom igjen folkens, dette er lett tilgjengelig trening for alle. Prøv det! Jeg utfordrer til armhevingsduell i slynga - jeg begynner nemlig å få litt dreisen på det (synes jeg selv). Noen må få meg ned på jorda igjen... Hvor mange klarer du?

Søndagstur i Oslo

Våknet som vanlig tidlig i dag, tross en til meg og være sen kveld. Likevel drøyde det fram til nesten kl. 11 før jeg kom meg ut, siden gradestokken viste at det var kaldt!

U bet!

Når jeg vel kom meg ut, var det slettes ikke så verst og man kunne nesten kjenne at det varmet litt i sola. I sånn vær som vi har nå, kan man bare ikke gjøre annet enn å være ute og løpe (fra mitt ståsted altså).
Valgte å løpe min vanlige morgenrunde med noen bonuskilometer i tillegg.
Startet hjemmefra i friskere tempo enn jeg hadde tenkt, men kroppen fikk bestemme i dag, ikke hodet. Hvitt rim dekket byen, og sola skinte lavt.
Løp vestover på Ring 2, stoppet ved Frognerparken og gjorde mine pålagte øvelser. Deretter fortsatte jeg ned til Bygdøylokket og fulgte Oslo maratonløypa fram til Aker Brygge. Utrolig deilig å løpe over Frognerstranda i strålende solskinn.
Hjemturen gikk over Bislett og St. Hanshaugen.

Frognerstranda i dag

På St. Hanshaugen var jeg bare millimeter fra å tråkke ned en dachs. Jeg er veldig glad i dyr og har et særdeles godt forhold til hunder - store som små, men disse dyreeierne er ikke alltid helt gode. Helt utrolig hvordan de tror det er greit å snelle ut hele båndet og oppta hele fortauet, sånn at det er helt umulig å komme forbi noe sted. Så det ble litt hopp og sprett over bånd og unna en glefsende liten kjeve - og dertil høylytt banning fra meg. Men både bikkja, eieren og jeg kom helskinnet fra det, heldigvis.

I morgen er det intervaller med OSI igjen, så det ser ut til å bli en god kilometerfangst i løpet av tre dager nå.

Men nå skal resten av dagen benyttes til New York marathon på TV og Trolljegeren på kino. En utrolig velanvendt søndag altså.

Man kan gjøre mye for sjokoladekake...

Frossent vann - vinteren er her.

Klokka 08.56 i dag tidlig satt jeg på 56-bussen på vei til Solemskogen. Alt tegnet til at jeg skulle få en fantastisk tur i skogen, og det fikk jeg også - til gangs.
Det var kaldt og frossent jevnt over, men også veldig bløtt mange steder - gjerne blandet med is. Ta med i regnestykket lav sol og dertil dårlig sikt, så kan man lett regne seg til at det stedvis har gått ekstremt sakte, og at jeg ufrivillig har vært nedpå med både stump og knær.

Det ble ingen kanelbolle da jeg kom fram til Sinober siden de også fristet med megastore hjemmebakte sjokoladekakestykker. Umulig å motstå. Så veien ned igjen gikk i sus, dus og karborus.

2 mil på sti ble det i dag, og det tålte beina godt. I morra frister asfalten, og det får jeg sikkert betale for. Men det er mitt problem, og det er verdt det. To lange turer i strålende vær på én helg - det er luksus det! Gleder meg til i morra...

"Soluret" i bekmørke

 Nok en travel uke for meg, men litt trening har det da blitt. Har uansett tenkt å ta igjen det som eventuelt er tapt med et realt skippertak i helga.

Planen nå er å komme i gang med hard trening, og sakte men sikkert få opp farten igjen til det gjelder når våren kommer. Startsskuddet gikk på mandag med en hurtig langkjøring opp til Kjelsås og ned igjen. Hurtig langkjøring er ikke akkurat min yndlingsøkt. Sliter som oftest skikkelig med motivasjonen allerede etter kort tid. Men på mandag gikk det som en lek - inntil jeg fikk besøk av gode gamle Morton, dvs. vondt under beina. Men siden det var nedoverbakker på slutten, gikk det greit likevel. Veldig oppløftende!

Løp en liten tur før jobb tirsdag også, og merket ingen mén fra kvelden før. Enda mer oppløftende. Dessverre var det alt jeg rakk den dagen.

Onsdag og torsdag besto av konferanse. Hvilket betyr to dager på rumpa, mye prat, konstant spising og kaffedrikking. Både karbolagrene og koffeinnivået var derfor på topp da jeg stilte opp på intervalltrening med OSI igjen torsdag kveld.
Har ikke trent intervaller siden august, dessverre. Enten har jeg vært syk eller hatt vonde bein og ordre om å ta det rolig. Men nå var det på tide å komme i gang igjen. Spennende siden det er såpass lenge siden og man er total uviss på formen.

Masse kjentfolk på trening (ingen nevnt, ingen glemt), så skravla gikk både før trening og på veien nedover til Frognerparken.

Gårsdagens økt var mitt første møte med det nå så smått legendariske og mytiske Soluret som jeg har hørt så mye om. Det er en runde rundt i den midtre delen av Frognerparken med start og slutt ved soluret på vestsiden av Monolitten, rett i underkant av 1400 meter. Før vi startet manet trener Henrik til moderasjon, og det samsvarte nøyaktig med min plan. Mitt mål var kun å gjennomføre uten å miste motivasjon, sprenge meg eller løpe på meg for mange vondter. Jeg hadde også på forhånd planlagt å legge meg på et moderat antall runder, så får jeg heller øke på utover vinteren.
Det ble derfor fire runder i passe driv og intensitet, men med maks motivasjon og godfølelse. På grunn av to skolisseknytestopp mistet jeg dessverre gruppa jeg lå bak på andre runde, men selv når jeg lå alene var det ikke noe problem med motivasjonen. Dette var rett og slett en skikkelig fin økt.

Rett etter at jeg hadde startet på tredje runde løpe jeg forbi en ukjent kar som hadde forsøkt å henge seg på gruppa foran, men ikke greid det. Nå forsøkt han å følge meg. Hørte han pese bak meg en liten stund, men i den lange stigningen i retning Majorstua ble han lett og brutalt most og akterutseilt. Det føltes godt det! Mohahahahaha! Er ikke i så dårlig form, nei...

De neste fire torsdagene får jeg mulighet til å øke både intensitet, fart og distanse - og det er jeg så klar for. Så gøy at dette var en opptur med en gang.

Nå gleder jeg meg til helgeløping i kaldt vær og strålende sol. Tidlig opp og på bussen til Solemskogen i morgen tidlig, sånn at jeg kan stå og skrape på døra når de tar skillingsbollene ut av ovnen på Sinober. Man kan løpe langt for en sånn bolle og langt på en sånn bolle.
Jeg må også løpe i skogen mens jeg enda kan; snart kommer snøen - men enda verre, etter at jeg har sett Trolljegeren på søndag tør jeg sikkert ikke løpe i skogen mer...