Pinsehelgbootcamp!

Ett ord oppsummerer denne helgen best; støl! Et oppslag i synonymordboka gir meg følgende alternativ: lemster, ubevegelig, ubøyelig, uelastisk, stivbeint, stram og usmidig.

Jeg startet nemlig helgen med en skikkelig kettlebelløkt på fredag. For det første har jeg ikke trent styrke hardt på veldig lenge, og for det andre har jeg ikke prøvd meg på kettlebells siden Portugal (og jeg husker fortsatt hvor støl jeg var da). Kanskje har jeg en kondisjonsalder som er under 20 år, men dette har tydeligvis ikke forplantet seg ut i muskulaturen. Jeg merker at jeg blir mye stølere nå enn jeg gjorde i min ungdoms vår, og denne helgen, grunnet nevnte kettlebelløkt, har det nådd virkelig latterlige dimensjoner.
Har kjentes ut som om jeg har hatt en svær kettlebell i hvert lår pluss en i hver rumpeballe. I tillegg har jeg nesten ikke greid å få på meg (eller av for den saks skyld) sokker selv, å komme seg seg ned i sofaen har vært noe man må sette av omtrent 20 minutter til og å plukke opp noe fra golvet; uff for et strev...
Tipper det er mange som har lyst til å teste ut kettlebelltrening etter den reklamen?

Likevel, det var pinse, løpeforbudet er opphevet og jeg hadde fri tre dager i strekk - og fritid skal jo etter mitt syn gjøres om i tilbakelagte kilometer.

Kattøye - det blomster skikkelig i marka for øyeblikket

Lørdag:
Hvis man ser bort fra den totale fiaskoen på SRM på onsdag, hadde jeg min første løpetur siden 21. mai (Göteborgsvarvet) på lørdag. Som sagt, jeg var støl! Likevel hoppet jeg rett i det, og løp en lengre tur rundt Maridalsvannet (nesten 15 km). Greide faktisk å time løpeturen sånn at jeg helt unngikk regn. Fornøyd med den.

Tross tunge, støle bein og dertil lav fart og høy puls (sett i forhold til farten), føltes det slettes ikke så verst. Følte meg uventet sterk og hadde en fin tur, forholdene tatt i betraktning.
Men: løpeforbud og tablettkur har ikke endret status i forhold til problemene med forføttene. Jeg kjente det under venstre fot umiddelbart. Men da har jeg gjort som jeg fikk beskjed om, og dette kan strykes av lista. Nå håper jeg legen er villig til å ta det et skritt videre.

Søndag:

Utforskning av nye områder

Finværet kom, og jeg tenkte at en sykkeltur ville være en fin måte å markere det på. Så da ble det en sykkeltur fra dal til dal, dvs. Maridalen til Sørkedalen. Kjempefin tur i sola. Det sildrer, pludrer og renner over alt nå etter alt regnet. Ingen som behøver å uroe seg for skogbrann på en stund, tror jeg.

53 km fra dal til dal - en runde som kan anbefales (hvis du orker å sykle bakker)

Kan ikke helt forklare hvorfor, men på turen ble jeg mistatt for å være en ekte syklist opptil flere ganger - ikke en halvskadet løper på søndagstur. Er det min velutviklede leggmuskulatur som jeg har opparbeidet meg gjennom tre år med løping som lurte dem? Ikke vet jeg, for det burde ikke være vanskelig å se at jeg ikke er en satsende syklist (utstyr som til sammen ikke er verdt en tusenlapp engang f.eks.).

En del husker sikkert vinterens store debatt om mosjonister i skiløypa. Jeg har ikke opplevd å blir rettet på i vinter, men i går skjedde det i Maridalen. En kar som kom pesende forbi meg ved Hammern følte seg kallet til å rette på sykkelteknikken min: Du sykler på for tunge gir, du... Først tenkte jeg; Hæ, hvem snakket han til? Men det var jo bare meg der.
Vel, tross min manglende teknikk strevde du jammen fælt med å komme forbi meg med det fancy birkenutstyret ditt - sikkert derfor du hørtes så sint ut!
Resten av turen var det også mange skravlesjuke middelaldrende menn som var ute og luftet sykkelinvesteringene sine, og ville snakke sykling med meg - merkelig...

Iført mine faste sykkelsko

Støl var jeg som kjent, men heldigvis er det en tilstand som bedrer seg gjennom fysisk aktivitet. Veldig rart at man bare et par timer etter at man slet med å sette seg ned i sofaen, uten videre kan sette seg dypt ned på huk for å ta nærbilder av grøftekantfloraen.

Hemmelig jordbærsted

Girene fusket veldig underveis og kjedet hoppet av flere ganger. Når jeg kikket nærmere på det, var det masse møkk på kjedet og skiva. Derfor endte turen i bilvaskkø på Statoil. Får håpe det hjelper, ellers må jeg vel bare bite i det og sende sykkelen på service igjen. Man må kanskje regne med det når man sykler mye?

Mandag:
I dag har jeg kjørt en reprise på 17. mai: sykle opp Akerselva og videre til Hammern, på sti fra Hammern til Bjørnholt og skogsbilveien ned igjen, deretter raskeste vei på sykkel hjem igjen. Det blir til sammen ca. 18 km løping og omtrent det samme på sykkel.

På kanten av Bjørnsjøhelvete (kult navn) - her løper jeg på østsiden om sommeren og går på ski på vestsiden om vinteren (eller blir det mer nord-sør?)

Gårsdagens sykkeltur gikk veldig lett. Dagens løpetur gjorde ikke det. Jeg var fortsatt støl og hadde veldig tunge bein. I tillegg er det svært vått, gjørmete, sleipt og glatt på stiene nå (som forventet). Jeg slet derfor veldig opp til Bjørnholt. Det er mye stigning, og når mange av bakkene i tillegg er omgjort til fossefall, fikk jeg en real utfordring. Orket heller ikke sette opp farten særlig mye i bakkene ned igjen.

Det er i dag bare fem uker til jeg skal være i form til å løpe langt i kronglete fjellterreng med tung sekk, så jeg må bare jobbe videre med stiløpingen.

I morgen blir det 30 min TRX, og jeg tror jeg skal sette inn støtet på overkroppen siden beina er så kjørt.
Onsdag er det sykkeldag med jobben. I stedet for å bli med den oppsatte bussen til Stryken sykler jeg dit i stedet - og sykler tilbake til byen med de andre. Ergo blir det noen mil på sykkelen i uka som kommer også.
Åh, så deilig det er med sommer - måtte den vare evig...