I'm on a ride - fast - to where I don't care!

tirsdag 21. juni 2011

Here we go again... Løpeforbud #2!

Var hos legen på NIMI igjen i dag, og gjett hva som skjedde; jo, jeg gikk ut døra med mer vondt i venstre fot enn da jeg gikk inn, pluss et nytt løpeforbud (og selvsagt loppet for en sum penger i tannlegetimeklassen). Faktisk har jeg forbud mot å belaste foten i det hele tatt i fire hele døgn, og skal bruke seks til åtte uker på å trappe forsiktig opp treningen igjen. Så det var den sommeren...

Dette var selvsagt informasjon som kom på bordet etter at kortisonsprøytene var satt!
Den andre informasjonen han kom med var heller ikke særlig oppløftende - for å underdrive kraftig. Funker ikke dette, er det i realiteten kjørt (har et par skjøre halmstrå igjen) - og jeg står igjen med svømming og styrketrening som de eneste aktivitetene jeg kan utføre uten å irritere nervene forføttene. Men det orker jeg bare ikke ta helt innover meg akkurat nå.

Sist jeg hadde time på NIMI hadde jeg planer om å løpe Norway Cross, men løpeforbud satte en stopper for det. Kommende fredag hadde jeg sett fram til en fin kveldstur rundt Maridalsvannet gjennom å delta i St. Hansgaloppen. I stedet skal jeg sitte helt i ro i fire dager - ikke engang sykle på jobben er aktuelt.
Men for øyeblikket er faktisk foten skikkelig øm, så jeg hadde ikke orket å løpe på den uansett.
Skulle egentlig rett på TRX etter legetimen i dag, men selv det var uaktuelt.

I stedet haltet jeg inn i en sportsbutikk og kjøpte jeg en sekk som jeg skal bruke til fjelleventyret mitt i sommer. Passer godt at det snart bare er tre uker igjen til det, at jeg ikke får trent målrettet for det som kreves og egentlig ikke kan og bør delta i det hele tatt. Men turen er betalt, så jeg drar uansett - man må jo leve også.

Var på intervalltrening igjen med OSI i går, for første gang siden tidlig i mai. Det gikk veldig tungt og jeg lå bakerst og sleit hele økta. Vel, dett var dett - for det blir visst lenge til neste gang...
Derimot sier noe meg at det blir mange, mange kilometer sykling i marka i sommer, for noe må jeg jo drive med.

Så hvis det finnes flere lonesome markasyklister der ute som liker lange turer i ca. 20 km/t (gjennomsnittsfart), ta kontakt. Jeg og min grønne Finse er superklare for selskap.

Og hadde jeg vært deg nå (som leser dette), så hadde jeg tenkt: puh, glad dette ikke er meg... Det hadde jeg tenkt, helt ærlig!

11 kommentarer:

  1. Hva skal jeg si annet enn at jeg er helt enig med deg i følgende: "Og hadde jeg vært deg nå (som leser dette), så hadde jeg tenkt: puh, glad dette ikke er meg... "

    Personlig så tenkte jeg: been there....!!! Og jeg tenkte også: når blir det min tur igjen???

    Det er en grunn til at jeg alltid sier at vi er priviligerte som i det store og det hele KAN være i aktivitet.... og at man må passe på å nyte det og sette pris på det underveis; for det er ingen selvfølge og man vet aldri hvor lenge det varer!

    Nuvel, dette var kjipe nyheter Adelheid! Skikkelig kjipt! Det er alltid trist når spreke folk ikke får trent og brukt kroppen sin for det den er god for. Du har en enorm kapasitet som jeg beundrer og derfor synes jeg det er ekstra kjipt at du ikke skal få lov til å fly rundt med OSI bunaden fremover.... i tillegg til at jeg hadde håpt å se deg på trening igjen og kanskje sett ryggen din et sted der fremme!

    Du får bli med å svømme i Sognsvann fremover!!!

    Lykke til med stillesittinga og opptreninga; jeg heier på deg! :-)

    SvarSlett
  2. Kjipt er vel bare fornavnet!
    - å ja, jeg er glad det ikke er meg, men, akkurat som Silja vet jeg, at det kan bli meg, når som helst. Sitter her på en baseball med verdens stiveste legger og hoftefeil, så man vet jo aldri.

    Krysser som vanlig fingrene for deg.

    SvarSlett
  3. Det er innmari kjedelig når slikt skjer! Jeg har selv hatt løpeforbud i 2 uker nå, så jeg vet hvordan det der er! Du får finne andre alternativer imens du venter på å kunne løpe igjen. Selv har jeg funnet veien til elipsemaskinen. Da får jeg opp pulsen også! :-)

    Heier på deg! :-)

    SvarSlett
  4. KJIIIIPT!!

    Det er ikke verdens undergang selvsagt, men likevel: kondolerer!

    (du skulle hørt på meg og kontaktet han der snåsamannen vettu)

    SvarSlett
  5. Kjedelige greier, Adelheid! Men - "puh, glad dette ikke er meg... " Jeg vet ikke. Tenkte først at det tross alt ikke er SÅ gøy å være meg heller ... Jeg har akkurat såvidt begynt å GÅ (les: halte/vralte) igjen etter 13 lange uker sengeliggende/på krykker, og det gjenstår nok fortsatt mange lange uker før jeg kan løpe igjen. Jeg har ikke vært ute i marka siden mars måned og lengter meg grønn ... Men likevel - jo, jeg er glad dette ikker er meg! Jeg kan tross alt se lyset der fremme, beinet mitt blir bra igjen, og en dag skal jeg kunne løpe som før! En skade som din, som kanskje ikke blir bra, det er tross alt det verste. Så du har all min medfølelse!! Men krysser selvsagt fingre for at du skal bli bra!
    - Kirsten (OSI)

    SvarSlett
  6. Takk alle - så hyggelig med alle som vil en vel! :o)

    Tanken på at jeg kanskje ikke kan satse på løping, som det var så mye fremtidsdrømmer knyttet til (omtrent alle), er veldig vanskelig å takle. Men siden fotproblemene også utelukker supermosjonistsatsing på sykkel og ski, som kunne vært et alternativ - gjør at jeg foreløpig ikke orker å tenke så langt.

    Silja: så fort det er varmt nok til at det er mulig å svømme uten våtdrakt på Sognsvann (hvis det overhodet skjer da) - så ER JEG MED! Så det er best invitasjonen står...

    Siri: Snåsamannen må vel være ett av de nevnte halmstråene. Har du kontakter?

    Kirsten: Den siste setningen var ikke myntet på tilfeller som deg. Tro meg, angående deg så har jeg jammen tenkt det samme. God bedring og gleder meg til å se deg tilbake på trening og konkurranser.

    En fortsatt smerte- (ikke treningsverk da) og skadefri sommer til alle. Løp litt for meg!

    SvarSlett
  7. Uff, dette var utrolig kjedelig. ÅH jeg føler med deg, og håper selvsagt at det ordner seg! Hold ut!

    SvarSlett
  8. Så utrolig kjedelig! Jeg hadde håpet at jeg snart skulle få se deg i løypa, men det ser ut som at det blir en stund til.
    Kanskje jeg ser deg kommende susendes fordi på sykkel i marka.
    God bedring og hang in there!

    SvarSlett
  9. Det blir nok ingen konkurranser på meg, nei. Krysser fingrene for 2012-sesongen. :)

    SvarSlett
  10. Ord blir fattige, og du har min største sympati.
    Men; man venner seg til alt. Og når du har vendt deg til ikke å løpe, så er det plutselig blitt 2012! Og da skal du IKKE STARTE MED Å LØPE 17 KILOMETER! Min første "løpetur" i fjor ved påsketider var på 3 minutter på mølle. Så ble det 5, 10, kvarter og jeg var i himmelrike.Det er mange fordeler me då trappe opp veldig forsiktig etter skadeavbrekk. Det er store sjanser for å oppleve mange oppturer. Vær tålmodig, hør på fotsålene, og ikke utfordre til det ekstreme når det alt gjør vondt. 2012 er faktisk bare noen hundredager til :)

    SvarSlett
  11. Takk Mette! Du har nå hatt ditt du også. Håper jeg kan komme sterkt tilbake en gang sånn som deg. Det gir meg i hvertfall veldig inspirasjon å se at du er i ditt livs form nå etter alle problemer. :)
    Skal prøve å løpe litt kortere enn 17 km første tur, men skal fortsatt på løpeferie i juli - så litt må jeg løpe før det. :o)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails