What happens in Vegas...

...blir på bloggen!

Vi ankom Las Vegas sent på selveste julaften. Siden det har det kun blitt to morgenløpeturer på en av verdens mest kjente gater; Las Vegas Boulevard, bedre kjent som The Strip. Hvilket betyr at jeg i løpet av én løpetur kan løpe forbi Venezia, New York, Paris, Sahara, Monte Carlo, Egypt og skimte Rio m.m. Dette er verdens sykeste by - ingen tvil om det!..

Vi har slitt med jetlag, og jeg er fortsatt ikke helt i gjenge, så det er tidlig i seng og tidlig opp. Hvilket betyr at jeg har vært ute på mine løpeturer mens de siste natteranglerne sjangler hjem, veldig spesielt... Men heller ikke her er jeg den eneste som er ute og trener tidlig om morgenkvisten.
Dessverre har vi vært skikkelig dårlige til å leve opp til Las Vegas-mytene, siden vi ikke akkurat er noen storgamblere, og slokner altfor tidlig om kvelden til at det rekker å bli noen skandaler. Det er skikkelig flaut, så vi skal gjøre et siste desperat forsøk i kveld...

Fra én av kveldene hvor vi forsøkte, men det ble med den ene - selv om den var stoooor!

Været har vært fint her, vi greide heldigvis å komme oss unna snøstormen i New York. Her er det som i april/september i Norge sånn omtrent. Deilig!
I dag er det faktisk spådd regn, mot alle odds (her regner det sjelden mer enn én dag i måneden), noe som har spolert den planlagte utflukten ut i ørkenen. Hittil har det ikke kommet noe, men det ser ut til at meteorologene nok får rett etter hvert. Veldig synd, men jeg anser det ikke som usannsynlig at jeg kommer tilbake hit en gang, og kan få meg en tur ut i den fantastiske naturen som omgir denne byen en annen gang. Seks dager i denne byen er faktisk ikke for mye... Men blir jeg kalt ma'am én gang til nå, begynner jeg å grine!

Tiden i Vegas har blir brukt til vandring rundt på de enorme casinohotellene, The Strip opp og ned og masse, masse shopping - i tillegg til all etingen så klart... Beina er helt ødelagte av alle vandringen og køståingen, så jeg har måttet ta en pause fra løpingen. Blir mye å ta igjen på nyåret.
Sålene gjør meg i tillegg ekstra sliten i beina, men jeg får i hvertfall gått dem inn. Har enda til gode å løpe med dem.

Rannveig med armbånd som bevis på at man er klar for Buffet of Buffets...

Kø er et stikkord for denne byen, i tillegg til ofte manglende køkultur. Kan bli litt mye for en i overkant velorganisert og systematisk nordmann til tider. Mandag kjøpte vi oss dagspass til sju - 7 av buffétene på hotellene som ligger på midten av The Strip. Vi greide fire av dem i løpet av 24-timer, og fikk i oss sikkert like mange tusen kalorier. På lunsjbufféten til Caesars Palace sto vi én time i kø, mens vi sto i hele to timer på kvelden for å komme inn på middagsbufféten til Paris. OMG!
Da Rannveig i tillegg hadde blitt så kvalm av den enorme margaritaen jeg hadde kjøpt for å holde det gående i køen, at hun ikke orket mat i det hele tatt, var det klart at det hele var en heidundrande suksess. Heldigvis er vi våkne så tidlig at vi slapp køene til frokostbuffétene.

Blide køståere på Caesars - sånn så vi ikke ut etter 2 timer i kø på Paris.

Mat og shopping er to andre stikkord, det blir overvekt både på kroppen og i bagasjen på veien hjem. Og enda har jeg noen dager igjen til shopping (og eting) også i New York før vi tar turen tilbake over Atlanteren.
Godt jeg ikke har råd til mat når jeg kommer hjem, da...

Julemiddag ble fortært hos selveste Wolfgang Puck på Marcusplassen i Venezia...

I dag er planen å løpe en intervall på mølla inne på treningssenteret på hotellet vi er på nå, som forresten er helt utrolig bra. Vi har flyttet fra Flamingo over på New York New York nå, og dette er litt av et sted... Anbefales til de som noen gang skal til Vegas.