Morsom svømmeøkt (om det nå er mulig?)...

Jeg fikk meg en smell under venstre fot (akutt betennelse, samme som ved målgang i OM) halvveis på mandagens intervalltrening. Ytterligere kommentar er unødvendig - det er visst alltid noe med de beina mine...

Veldig synd at det skjedde, for jeg koste meg skikkelig inntil det inntraff. Er så bare utrolig morsomt å løpe fort i svingene inne på Bislett - det føles som om det går i 100 km/t, minst. Jeg løp også sammen med ei som er omtrent jevngod med meg (hun er raskere), så vi byttet på å dra. Veldig, veldig gøy, er så lenge siden jeg har løpt fort! Har en tendens til å dra i gang som ei våryr ku som slippes ut på sommerbeite, for så å sprekke som en ballong de siste meterne på kortintervaller, men samma det... Men plutselig var det altså slutt, og jeg ga meg med en gang det skjedde.

Det er allerede mye bedre, men jeg valgte likevel å bytte ut dagens planlagte løpetur med ei lengre økt i svømmehallen. Jeg tilbrakte barndommen i svømmehallen, inntil jeg gikk utrolig lei av det og sluttet brått og totalt ved inngangen til tenårene. Altså kan jeg svømme, men synes det er veldig kjedelig. Hver gang jeg drar i svømmehallen er det med alle intensjoner om å være der ei stund, men sånn ca. 20 min etter er jeg møkk lei og ligger i badstua.

Nå er det ei god stund siden siste forsøk på ei svømmeøkt. Jeg trente ganske hardt i slyngene i går, så det var mye såre muskler som skulle til pers, særlig i øvre rygg og skuldre. Var litt sent ute (var på plass 07.10, ikke 07.00!). Det var uvanlig lite folk, og etter ganske kort tid fikk jeg en hel bane helt for meg selv - stas! Kom inn i en god rytme. Hadde bra fokus på teknikk og pust, og bare fløt fram uten særlig anstrengelse. Siden jeg har en grei grunnteknikk inne, kan jeg crawle i ganske bra fart - lenge, lenge uten at det føles veldig slitsomt. Dessverre synes jeg det fort blir kjedelig.

Men før kjedsomheten tok meg begynte jeg å legge merke til at et mønster utviklet seg i banene på begge sider. Jeg ble brukt som hare for intervalltrening (eller hva det nå var de drev med...). Jeg så at de sto og ventet, og i det jeg snudde fikk jeg følge i 25 eller 50 meter før det var stopp. Når jeg kom tilbake til der de sto, var det på'n igjen. Det er rimelig godt for selvfølelsen når du selv bare lunker av gårde i nesten en time uten større anstrengelse, mens andre må gi absolutt alt de har for å greie og holde følge 25-50 meter. Svømming er en utilgivelig sport dersom man ikke har teknikken inne (og jeg kan slettes ikke skryte på meg å være verken spesielt god teknisk eller særlig rask).

Da jeg hadde holdt på en god stund, og begynte å bli ganske så høy på pæra av min egen prestasjon, dukket det opp en bekjent som også er løper (dog en mye, mye bedre en enn meg). Han har vært mye skadet de siste par årene, og har derfor svømt mye, og dessverre for meg blitt en skikkelig racer på det i tillegg (visstnok tilbakelegger han 6-8 km på ei økt for tiden). Så da han dukket opp, ble jeg brått skikkelig akterutseilt. Det var ingenting annet å gjøre enn å innse nederlaget og krype slukøret inn i badstua...

Svømming er veldig bra trening, synd det er så kjedelig! Hvis jeg skal gidde å drive med det, tror jeg at jeg må finne noe å trene til, et formål. Har noe konkret i tankene, så får vi se - kanskje jeg blir mer å finne i bassenget til neste år?