Uke 17: slapt med innslag av skippertak

Surving over sykdom har vært en gjenganger på denne bloggen i det siste, så for å ta ondet ved roten har det blitt lite trening i uka som gikk. Kan knapt huske sist jeg hadde så mange hviledager. Tirsdag dro jeg til Bergen i forbindelse med jobben uten å pakke med verken joggesko eller treningsklær. To hviledager i strekk der, men siden det var såpass slitsomt på konferansen, vet jeg ikke om det hjalp så mye.

Etter Fredrikstad har det blitt tilbrakt en god del tid under teppet jeg vant for klasseseieren, jeg har nemlig fryst mye. Det er ganske skremmende å oppdage hvor nedkjørt kroppen faktisk kan bli av å ikke ta en helt vanlig forkjølelse seriøst. Håper flere enn meg tar lærdom av mine eskapader i april. Planen min var å få til en god del rolig mengde før Stockholm, sånn ble det ikke. I stedet blir det skippertak nå i mai, men heldigvis går det an å ta i bruk marka igjen - da tåler beina litt mer. Håper ikke mangelen på trening gjør meg altfor tung i sessen, og at jeg mister mye av kondisen jeg har opparbeidet meg før 5. juni...
Når jeg har forsøkt meg på rolige løpeturer de siste ukene har pulsen vært veldig, veldig mye høyere enn normalt. Uff! Sånn skal det jo ikke være - har kondisen blitt helt borte?

I går hadde jeg tenkt å forsøke meg på testløp for uttak til OSIs lag til Holmenkollstafetten. Men i det jeg skulle gå striregnet det, og endelig (!) var jeg fornuftig og ombestemte meg. Ble hjemme og tok nok en hviledag. Å skulle presse meg maks og deretter fryse i kaldt regn, det ville bare være for dumt i min tilstand og med mitt skrale immunforsvar. Siste testløp er på tirsdag, jeg får prøve igjen da. Det gir meg også enda litt tid til å stable meg på beina igjen.
Ut over ettermiddagen klarnet været opp, så jeg fant meg en ledig bysykkel og tok en runde med den rundt i byen for å sjekke vårstemningen. Er så fantastisk at det endelig har blitt mai og at det er i ferd med å bli grønt over alt. Mai er min favorittmåned sammen med oktober (jeg liker overgang og endring...), jeg må passe på å nyte i fulle drag framover. Bysykkel er perfekt framkomstmiddel for løpere. De er så lavt giret at man blir sittende å tråkke med høy frekvens og lite motstand, anbefales!

Fortsatt mye snø i marka:

I dag har jeg slått til med et realt skippertak; 32 km i Lillomarka/Maridalsalpene. Løp skiløypetraseen fra Kjelsås via Skillingsdalen, Movatn videre mot Ørfiske til Tømte og samme vei tilbake. Gjorde samme tur på ski flere ganger i vinter, men det gikk vesentlig fortere, gitt. Vinteren har ikke sluppet taket i like stor grad som jeg trodde. Jeg vil anslå at mellom 40 og 50% av turen har blitt løpt på snø og is. Det er tungt, men god trening. Har fått bekreftelse på at leggene mine ikke bare har blitt større i vinter, de er også sterkere enn jeg kan huske de har vært tidligere. Jaja, fremgang på noe altså - ikke verst.

Sterke legger i snødekte oppoverbakker med sola i ryggen:

På turen har jeg møtt både turgåere, skiløpere og syklister på de snøbelagte veiene - nå er det full forvirring der ute. Men så ingen andre løpere utenom på de bare veiene nær Kjelsås - pingler!
Hadde en fin tur i fantastisk vær. Det var kjølig fra morgenen av og all snøen var fryst til skare da jeg la ut, på veien hjem var det bløtt og løst - det tiner raskt om dagen. Kroppen spruter ikke direkte av energi, men jeg kom gjennom turen likevel. Det var godt å kjenne at jeg greide det. Turen ble avsluttet med en sprint for å rekke trikken, noe jeg sikkert kommer til å få merke i morgen.

Planene for neste uke avhenger veldig av om det blir Holmenkollstafett på meg eller ikke. Den opprinnelige planen var egentlig å melde meg på i H1-klassen hvis jeg ikke fikk plass på laget - dvs. løpe hele løpet alene. Men det har jeg ut fra kroppens tilstand, slått fra meg; det blir én etappe eller ingenting i år. På onsdag vet vi svaret. Men jeg må nesten gi alt i testen på tirsdag, søsteren min bosatt på Toten har lovet å reise inn for å heie, hvis jeg blir tatt ut - kan jo ikke skuffe fansen, heller...